Sammen med tre andre miljøinstitutt foreslår NILU opprettelse av et nasjonalt, dataøkosystem som kan gi samlet tilgang til norske miljø- og havdata. Målet med forslaget er å gjøre verdifulle norske miljø- og havdata mer tilgjengelige for forskning, forvaltning og kunstig intelligens.
Ifølge den 36. årlige State of the Climate-rapporten fra American Meteorological Society nådde klimagasskonsentrasjoner, temperaturer og utslipp fra europeiske skogbranner rekordhøye nivåer i 2025. Den internasjonale årlige gjennomgangen av verdens klima gis ut av American Meteorological Society (AMS) og er basert på bidrag fra 625 forskere i 60 land og organisasjoner – blant dem Norge og NILU.
Luftkvaliteten blir stadig bedre over hele Europa, melder Det europeiske miljøbyrået (EEA). Ifølge deres luftforurensnings- og helsedata kunne 350 norske dødsfall i 2022 knyttes til PM2,5-forurensning, sammenliknet med 239 000 dødsfall i de 27 EU-landene.
Når mange barn kjøres til skolen, øker luftforurensningen i skolens nærområde betydelig. Forskning publisert i Nature Scientific Data viser at skolekjøring ikke bare øker utslippene fra bilene som kjører elevene. Det påvirker også utslipp fra øvrig trafikk.
Se for deg en isbre. Tenker du "glitrende snø" eller "plastforurensning"? I en ny studie har forskere har samarbeidet med fjellklatrere for å få tatt snøprøver fra avsidesliggende og tilsynelatende uberørte isbreer. Analyser påviste nanoplast i 5 av 14 prøver, og de vanligste typene nanoplast var partikler fra bildekkslitasje, polystyren og polyetylen.
7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.
Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.
Hele 96 prosent av byboerne i Europa ble utsatt for høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Det slår Det europeiske miljøbyrået (EEA) fast i en luftkvalitetsvurdering publisert i dag. Vurderingen er utarbeidet som et samarbeid mellom EEA og Det europeiske temasenteret for human helse og miljø (ETC/HE), som ledes av NILU.
Det store flertallet av europeere som bor i byer blir utsatt for luftforurensningsnivåer som overskrider de nye retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Hele 97% av bybefolkningen I de 27 EU-medlemslandene blir utsatt for fint svevestøv-nivåer som er over retningslinjene til WHO. Det skriver Det europeiske miljøbyrået i sin nyeste rapport "Air Quality in Europe 2021".
Også i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Betydelige reduksjoner i både CO2 og metan må til for å nå målet om å begrense klimaoppvarmingen til to, eller helst 1,5 grader.
