Ny politisk undersøkelse gir håp for videreutviklingen av alternativ og komplementær behandling

Ap, Sp, SV, FrP og MDG lover å rydde opp i reguleringen av alternativ behandling. De vil fremme fagkrav, kompetanseheving og pasientsikkerhet, og involvere organisasjonene i dette arbeidet. De vil gjenopprette momsfri behandling på helsehjelp som gis av kvalifiserte terapeuter. Alle disse punktene har den sittende regjeringen sviktet på.

Helse er blant de aller viktigste samfunnsparametrer en stat blir målt på. 13. september skal vi stemme på de partiene vi mener er best egnet til å ta Norge inn i fremtiden.

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle opposisjonspartiene på Stortinget. Vi har gjort dette for å kunne gi pasienter, terapeuter, fagskoler og befolkningen innsikt i partienes holdning til komplementær og alternativ behandling. Vi håper informasjonsgrunnlaget kan bidra til refleksjon og kunnskap om de ulike partienes helsepolitiske mål i tiden fremover når det gjelder dette feltet.

Regjeringspartiene ikke tatt med

Vi har ikke funnet det hensiktsmessig å involvere regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i denne undersøkelsen. Begrunnelsen er at det var nettopp regjeringen som i fjor, i forbindelse med statsbudsjettsforhandlingene for helserelaterte tjenester, tok initiativ til å pålegge 25% merverdiavgift på alternativ behandling. Dette har rammet et stort antall pasienter økonomisk, skapt fortvilelse hos studenter og fagskoler, og sendt kvalifiserte terapeuter ut i NAV-køene. Dette i en tid der fysisk og psykisk helse burde hatt høy politisk prioritet. Utøverorganisasjoner som i årevis har arbeidet målrettet og systematisk med pasientsikkerhet og kompetanseheving, har blitt fratatt et viktig incitament. Med dette har regjeringspartiene allerede gjort kjent sine holdninger og standpunkter til vårt fagfelt og spørsmålene denne undersøkelsen tar opp.

I undersøkelsen har vi stilt tre spørsmål til opposisjonspartiene, inkludert Fremskrittspartiet. Alle, unntatt fra Rødt, har besvart spørsmålene på en tydelig og utfyllende måte. Vi har dessverre ikke lykkes med å få noen indikatorer på hvilken politikk Rødt har i denne saken, da svarene vi har fått er at de ikke har tatt stilling til det vi spør om.

Når vi videre i artikkelen omtaler opposisjonen/opposisjonspartiene, mener vi med dette alle opposisjonspartier på Stortinget, inkludert FrP og unntatt Rødt.

Les hele undersøkelsen her

Dialog og involvering

15. desember 2020 fattet Stortinget et vedtak som fikk flertall fra en samlet opposisjon og med avgjørende støtte fra FrP. Vedtaket lyder som følger:

Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.

NNH er bekymret for hvordan dette vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side. Dette fordi vi har sett hvordan regjeringen, med Høyre i bresjen, håndterte mva-saken i høst. Saken de la fram for Stortinget hadde vesentlige mangler knyttet til faglig utredning, nødvendige kost/nyte-analyser og involvering av de berørte parter. Vi frykter at regjeringen også denne gangen vil presentere en mangelfull og dårlig utredet sak for Stortinget. Derfor har vi spurt opposisjonspartiene om hvordan de vil følge opp vedtaket sitert ovenfor, og om de vil kreve at regjeringen i sakens utredning sørger for et bredt sammensatt utvalg der også organisasjonene er representert.

I sitt svar forsikrer opposisjonspartiene om at de vil følge med på regjeringens arbeid i saken. FrP vil følge vedtaket tett opp, og Ap vil involvere organisasjonene. Sp, SV og MDG vil at det nedsettes et bredt sammensatt utvalg der organisasjonene er representert.

Senterpartiets Kjersti Toppe fremmer behovet for fortgang i arbeidet med regulering av bransjen og mener at et slikt utvalg må ta en bred gjennomgang av hele registerordningen. Videre påpeker hun at Stortinget har gjort ting i feil rekkefølge. Toppe mener at det ikke er hensiktsmessig å først pålegge behandlinger moms, for så i ettertid utrede hvilke behandlinger fortsatt skal være momsfrie.

- Dette burde selvsagt vært gjort først, skriver Toppe (Sp) i sitt svar.

Arbeiderpartiet svarer at for dem er det alltid en selvfølge å inkludere organisasjonene i utviklingsarbeid.

- Dagens regjering har ikke tradisjon for å inkludere organisasjonslivet på samme måte som vi ville gjort om vi styrte landet, skriver Hege Haukeland Liadal (Ap).

Sosialistisk Venstreparti mener at det er organisasjonene som best kjenner bransjen og utfordringene, og det derfor er viktig at de blir involvert.

- Det vil SV jobbe for, forsikrer Nicholas Wilkinson (SV).

Miljøpartiet De Grønne forutsetter forsvarlighet fra regjeringens side. De mener at en forsvarlig behandling fra regjeringen forutsetter at man involverer organisasjonene og andre aktører i behandlingen av saken.

- Om det viser seg at dette ikke er tilfelle, vil vi støtte forslag om å nedsette et innspillsutvalg på Stortinget, skriver Une Bastholm (MDG).

Fagkrav og momsfritak

Helsepolitisk barometer 2019 viser at 81 % av den norske befolkning ønsker at myndighetene skal sette minimumskrav til medisinsk kunnskap hos alternative behandlere. Under Helsepolitisk barometer 2021 informerte Ola Lillenes, informasjonssjef ved NAFKAM, om at i fjor brukte hele 37% av befolkningen alternativ behandling. Disse fakta teller for at innføring av fagkrav i registerordningen er en viktig nøkkel for å styrke pasientsikkerheten og støtte organisasjonene som arbeider for å ivareta nettopp dette. Vi har derfor spurt opposisjonspartiene om hvordan de stiller seg til innføring av fagkrav i registerordningen som en forutsetning for å kunne få momsfri helsehjelp ved bruk av alternativ behandling.

Sp, Ap, FrP og MDG svarer at de ser på fagkrav som en nødvendighet for å ivareta pasientsikkerheten. SV vil derimot knytte momsfritak til helsehjelp, uavhengig av fagkrav.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) mener at vi må erkjenne at det finnes stort et sprik i kvalitet og kompetanse innenfor bransjen, og at registerordningen må være en oversikt over seriøse aktører som er godkjent for behandling uten merverdiavgift.

- For å få til dette må man sette krav om at en rekke fag skal være dokumentert bestått før en utøver får anledning til å tilby behandling uten merverdiavgift, skriver Kjos.

Også MDG ønsker gjennomgang av registerordningen for å styrke pasientsikkerheten og forbrukervernet.

- Da kan man også sette krav til kvaliteten i tjenester, og beholde mva-fritak for de som oppfyller disse kravene. Dette bør gjøres i samarbeid med organisasjonene, skriver MDGs Une Bastholm.

Arbeiderpartiet vil komme tilbake til spørsmålet om fagkrav i forbindelse med utvalgets arbeid. Hege Liadal (Ap) skriver at styrking av fagkravene alltid vil være viktig for Arbeiderpartiet og er naturlig å se i sammenheng med for eksempel autorisasjon og merverdiavgift.

SV mener at det er helsehjelpen og ikke fagkravene som bør være styrende for å få momsfri behandling.

- Vi mener det alltid er fint å styrke fagkrav, men vi foreslår ikke å binde fagkrav med merverdiavgiften, skriver Nicholas Wilkinson (SV).

Kjersti Toppe (Sp) peker på et svært viktig argument som vi mener er verdt å merke seg. Hun skriver nemlig at når flertallet på Stortinget tok bort fritaket for merverdiavgift, forsvant også dagens ordning der det faktisk var mulig å stille kvalitetskrav til utøvere for å bli registrert i registeret og få fritak for merverdiavgiften. Toppe, som også er lege av yrke, mener at grunnlaget for å ivareta pasientsikkerheten i Norge hovedsakelig ligger i grunnmedisinske fag og VEKS- fagene. Videre mener hun at det også må kunne settes krav til minimum medlemstall for organisasjonene.

- Det viktige er at oppføring i registeret og momsfritaket må brukes til å styrke pasientsikkerheten for de som oppsøker legale alternative behandlingstilbud utenfor helsetjenesten, og at bransjen stimuleres til seriøsitet, kvalitet og ordna forretningsforhold, fastslår Toppe.

På linje med WHO

Verdens helseorganisasjon (WHO) fremmer betydningen tradisjonell medisin (alternativ behandling) har for den den generelle folkehelsen. Når over en tredjedel av befolkningen i Norge bruker alternativ behandling, er det nærliggende å tenke at denne type behandling bidrar til å avlaste det offentlige helsevesen ved å redusere helsekøer og sykemeldinger i en viss grad. Dette er et viktig helsepolitisk, men ubesvart spørsmål som dagens regjering ikke har tatt ansvar for å utrede. De har i stedet gått til radikale grep ved å øke prisene på helserelaterte tjenester, og med dette bidratt til store negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Vi har derfor spurt opposisjonspartiene om hvilke konkrete tiltak de vil gjennomføre etter valget for å legge til rette for videreutvikling av komplementær og alternativ behandling i Norge, i tråd med WHOs strategi.

Både MDG og FrP anerkjenner at alternativ behandling oppleves nyttig for mange. Kari Kjos (FrP) tar til orde at mange nordmenn bruker alternativ helsebehandling og opplever at det gir bedre livskvalitet, og at de blir kvitt lidelser skolemedisinen ikke har klart å kurere. Hun skriver at valgfriheten til enkeltmennesket står sentralt for Fremskrittspartiet, og at dette gjelder også valg av behandlingsmetode. Kjos opplyser om at Fremskrittspartiet vil fortsette å jobbe for å få gjennomslag for sin politikk.

- Vi vil fortsette å kjempe for våre politiske løsninger på alle felt. Dette vil vi også gjøre til høsten, uavhengig av hvordan sammensetningen av partigrupper er, og hvor flertallet vil ligge, skriver Kjos.

Nicholas Wilkinson fra SV mener den beste måten å styrke komplementær og alternativ behandling er å ha et tydeligere lovverk, og der man strammer inn overfor de som lover helsegevinst der dette ikke er tilstrekkelig bevist.

- Det vil både styrke de som har en bevist effekt, og gjøre det lettere for pasienten å bevege seg i landskapet, skriver Wilkinson.

Arbeiderpartiets Hege Liadal peker igjen på at dialog med bransjen vil være viktig når partiet skal utforme sin politikk fremover. Hun opplyser at partiet er for en helhetlig gjennomgang av alternativ behandlingsbransjen for å kunne skille mellom det som er medisinfaglig og det som kan ansees som velvære eller kvakksalveri. Videre fremmer hun at partiet er opptatt av WHOs anbefalinger.

- WHO er en sterk organisasjon som vi lytter til i politikkutforming, skriver Liadal.

Senterpartiets Kjersti Toppe er kritisk til at flertallet på Stortinget til nå ikke har vist vilje å følge opp WHO sine tilrådinger for videre utvikling av den naturterapeutiske behandlingstradisjonen.

- Dette er spesielt verdifullt i arbeidet med å få ned bruken av antibiotika og smertestillende medikament, skriver Toppe og fortsetter:

- I stedet er det gjort grep som kan føre til at færre ser seg råd til å nytte alternativ behandling.

Toppe mener at pasienter som bruker alternativ behandling i større grad vil risikere å motta tjenester fra utøvere som verken behøver gyldig skadeforsikring eller medlemskap i noen utøverorganisasjon, eller som må forholde seg til kompetansekrav, yrkesetiske regler og så videre.

- Det viktigste Senterpartiet vil ta tak i for å styrke komplementær og alternativ behandling i tråd med WHOs mål, er å få til en gjennomgang av dagens registerordning og beholde momsfritaket for de utøvere som oppfyller nye kvalitetskrav, og som står oppført i registerordningen. Det vil bidra til å gi trygge tjenester og lavere egenandeler for pasientene, som begge deler er viktige overordnede mål i helsepolitikken, avslutter Toppe.

Håp for fremtiden

Komplementær medisin, naturterapi og alternativ behandling har alltid vært en del av det totale helsevesenet. Debatten er hvordan sektoren skal reguleres til beste for pasienter og brukere i fremtiden. Behandling og prinsippene for behandlingene er tuftet på lav-invasive behandlingsmetoder med lavt skadepotensial. Et viktig mål fremover er blant annet å redusere livsstilssykdommer og bruken av antibiotika og smertestillende medikamenter. Som assosiert medlem av World Naturopathic Federation (WNF) jobber NNH bevisst og systematisk for å bidra i dette viktige arbeidet. Regjeringens helsepolitikk vi nå har sett gjennom to perioder, samsvarer dårlig med som både WHO, WNF og NNH jobber for å oppnå.

NNH vil takke opposisjonspartiene for engasjement og deltakelse i denne undersøkelsen. Svarene vi har fått bekrefter at opposisjonen har en helt annen holdning til både faglige utredninger, saksbehandlingsprosesser og demokratisk involvering enn det den sittende regjeringen har vist. Dette gir håp om at vi i fremtiden kan oppleve en helhetlig helsepolitikk som kan løse utfordringene både i og utenfor den offentlige helsetjenesten – til det beste for pasienter og brukere.

Kilder: Se link i tekst.