Dette betyr den nye IA-avtalen for arbeidsgivere

Regjeringen og partene i arbeidslivet er blitt enige om en ny avtale for et inkluderende arbeidsliv. – Avtalen får ingen konsekvenser for den enkelte arbeidsgiver nå, sier Simployers rådgiver.

– Alt i alt er det ikke så mye nytt i denne avtalen som får konsekvenser for den enkelte arbeidsgiver umiddelbart, men avtalen har gode initiativer som vil ha en forpliktende betydning på samfunnsnivå, sier Atle Torp, som er juridisk rådgiver i Simployer.

Sykelønnsordningen hva nå?

Partene ble 12. februar 2025 enige om en ny IA avtale for fire år, altså frem til 2028. Uenigheten om sykelønnsordningen, som gjorde at forhandlingene strandet før nyttår er lagt til side, og partene er blitt enige om å innhente mer kunnskap i 2025-2026 om det som beskrives som «virkningsfulle tiltak for å få ned fraværet».

– Så vidt det er mulig å lese ut av avtalen, skal arbeidet også belyse sykelønnsordningen og hvordan denne påvirker adferd både for arbeidsgiver og arbeidstaker, sier juridisk rådgiver i Simployer, Atle Torp.

Videre står det i avtalen at man skal belyse hvordan en forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar ved langtidsfravær kan påvirke adferd. Deretter skal de to siste årene, 2027 og 2028, brukes til å diskutere behov for justeringer.

– Det kan da se ut til at partene i fireårsperioden ikke vil ta noen selvstendige initiativ til endringer i sykelønnsordningen. Mye det samme som tidligere, men med litt andre ord, sier Torp.

Hva mer er nytt i den nye IA-avtalen? Her er tre initiativer:
• Nytt prosjekt knyttet til fastlegene og sykmeldingsarbeidet «Bærekraft på legekontoret og sykmelding»
• Holdningskampanje i befolkningen for å bedre kunnskap om sykepenger, plikter og rettigheter
• Et lovarbeid knyttet til regelverket når det gjelder plikter og rettigheter i sykefraværsarbeidet

Hvordan få legene til å endre sykmeldingspraksis?

Simployers rådgiver er spent på hvordan det nye prosjektet knyttet til fastlegenes sykemeldingspraksis blir.

– Lignende prosjekter har jo også vært prøvd tidligere, uten at det har gitt ønsket effekt. De har blant annet blitt kurset i sykmeldingsarbeid og det har blitt laget sykmeldingsveiledere, sier Torp.

Avtalen sier foreløpig ikke noe hvor konkret partene vil gå til verks, men Torp mener mye mer bør gjøres for å få flere til å ta i bruk gradert sykmelding.

– Når hovedregelen er at fastlegen skal vurdere arbeid, hvorfor er det fortsatt slik at omtrent 8 av 10 sykmeldinger er på 100 prosent, spør han.

– Det spiller ingen rolle hva som står i loven, hvis det ikke blir regulert og ingen får med seg det som står.

Ønsker holdningskampanjer velkommen

Holdningskampanjer i befolkningen ønskes velkommen av Simployers rådgiver. Torp holder mange sykefraværskurs for ledere og ansatte i norske virksomheter hvert eneste år, og opplever at mange har liten kunnskap om dagens regler om sykefravær.

– Vi ser stadig bevis på at det er stor avstand mellom hva mange i befolkningen tror gir rett til sykmelding og det som faktisk står i loven. Veldig mange tror for eksempel at de har rett på sykemelding når noen i familien er alvorlig syke, men sånn er det altså ikke, sier han.

– Det spiller ingen rolle hva som står i loven, hvis det ikke blir regulert og og ingen får med seg det som står, sier Torp.

Slår inn åpne dører

Når det gjelder lovarbeidet for å se nærmere på rettigheter og plikter, har Norge ifølge Torp også i dag et offensivt regelverk som gir arbeidsgiver pålegg om oppfølging fra et tidlig tidspunkt samt regelverk for medvirkningsplikt som er strengt og som også er knyttet til ansattes rett til sykepenger.

Manglende medvirkning kan medføre stans i sykepenger både fra arbeidsgiver og fra NAV.

– Vår oppfatning er nok at dagens regelverk burde være tilstrekkelig til å dekke behovet for en god og tidlig oppfølging, og at det handler mer om kunnskap om regelverket, sier han.

Simployers rådgiver mener mange av forslagene for politikere om at gradert sykmelding skal være hovedregel blir som å slå inn åpne dører.

– Vi får håpe at man bruker mer energi på å informere enn på å vedta nytt regelverk ingen kjenner til, avslutter han.