Psykososialt arbeidsmiljø – hva er det egentlig?

Nylig ble det klart at kravene til det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet skjerpes fra 1. januar 2026. Men hva ligger egentlig i begrepet psykososialt arbeidsmiljø?

– Psykososialt arbeidsmiljø er et begrep som mange arbeidsgivere nok synes er litt diffust og ganske vanskelig å forholde seg til, sier juridisk rådgiver i Simployer, Karoline Dystebakken.

Simployers rådgiver understreker at kravet lenge har vært en del av arbeidsmiljøloven, men at det fra nyttår kommer tydeligere fram i loven at arbeidsgiver må ha like god oversikt over de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene, som de fysiske. Blant annet fordi mange ikke har oppfattet dette som ubetinget krav eller omfanget av det.

Dystebakken tror det henger sammen med at de psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorene ikke er like håndfaste som de fysiske eller ergonomiske.

– Sagt på en annen måte. Alle skjønner at man må fikse et hull i gulvet eller bytte ut en dårlig stol. Men når det blir spørsmål om ledelse eller arbeidsmengde, er det ikke sikkert at det oppleves likt for alle, sier Dystebakken.

Hva går lovendringen ut på?

I lovteksten som nå er vedtatt står det at psykososiale forhold blant annet er: uklare eller motstridende krav og forventninger, emosjonelle krav og belastninger, arbeidsmengde og tidspress som innebærer en ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og tiden man har til rådighet.

Hva betyr egentlig dette?

• Motstridende krav og forventninger:
  Får arbeidstaker ulike beskjeder fra ulike hold? Blir det forventet noe et sted – og noe annet fra en annen kant? Uten at det er klar ansvar og rolle fordeling?
• Emosjonelle krav og belastninger:
  Møter arbeidstaker mennesker i vanskelige livssituasjoner, og må tåle andres sorg, sinne eller frustrasjon? Er det samtidig krav om å «holde maska» og håndtere krevende stemninger, sure kunder, megle i konflikter eller balansere nøytralitet og empati i belastende situasjoner?
• Arbeidsmengde og tidspress:
  Er det stadig mer å gjøre enn det er tid til? Blir det stress, dårlig samvittighet eller slitasje over tid? Settes det nye mål uten klare prioriteringer av hva som ikke skal gjøres.

Hva må arbeidsgiver gjøre?

– Det er ingen grunn til å vente på lovendringen den 1. januar. Kravet om å kartlegge og risikovurdere alle forhold av betydning for arbeidsmiljøet gjelder allerede, understreker Dystebakken.

Hun oppfordrer arbeidsgivere til å:

• Få oversikt
  Kartlegg hvilke psykososiale og organisatoriske forhold som gjelder hos dere.
• Vurder risiko
  Er det fare for at noen av disse skaper mistrivsel, helseplager, konflikter eller sykefravær?
• Iverksett tiltak
  Lag konkrete tiltak, ansvarliggjør, sett frister – og følg opp og juster ved behov
• Gjør det til en del av det systematiske HMS
  Psykososialt arbeidsmiljø skal håndteres på lik linje med fysisk arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven krever faktisk oppfølging, ikke bare kartlegging.

– Konsekvensene av å ignorere kravene er potensielt et dårligere arbeidsmiljø, dårlige resultater og dårligere employer branding. I tillegg kan arbeidstilsynet gi pålegg, avslutter Dystebakken.