Skip to main content

2019 blir trolig det første året hvor eksporten av norsk sjømat passerer 100 milliarder

Pressemelding   •   okt 04, 2019 06:00 CEST

Foto: Norges sjømatråd

Norge har eksportert 1,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 76,2 milliarder kroner hittil i år. Det er en nedgang i volum på 7 prosent, og en verdiøkning på 8 prosent eller 5,5 milliarder kroner målt mot samme periode i fjor.

- Alle de viktigste sjømatartene viser vekst i eksportverdien i 2019. Størst vekst har laks med en økning på 3 milliarder kroner, eller 6 prosent. Globalt er det fortsatt stor etterspørselsvekst etter norsk laks. Nest størst vekst er det makrell som har, med en økning på 604 millioner kroner eller 49 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. En svak norsk krone er fortsatt en viktig bidragsyter til den totale verdiøkningen, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

I september eksporterte Norge 203 000 tonn sjømat til en verdi av 8,7 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 18 prosent, mens verdien økte med 14 prosent eller 1,1 milliard kroner fra samme måned i fjor. 

Stor volumøkning i eksporten av norsk laks

Hittil i år har Norge eksportert 806 000 tonn laks til en verdi av 52,3 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 6 prosent, mens verdien har økt med 6 prosent eller 3,1 milliarder kroner sett mot samme periode i fjor.

Norge har eksportert 109 000 tonn laks for 6,1 milliarder kroner i september måned. Det er en volumøkning på 24 prosent, mens verdien økte med 7 prosent eller 412 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i september måned 50,08 kroner per kilo, mot 60,96 kroner samme måned i fjor. Hittil i år har Polen, Frankrike og Danmark kjøpt mest laks fra Norge.

- Det har vært en sterk volumvekst både fra Norge og andre lakseproduserende nasjoner inn i markedet. Det er den viktigste årsaken til at lakseprisen i 2019 ligger under fjorårsnivået, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Kina viser stor appetitt for norsk sjømat

Ledet an av fersk laks, som har en vekst på 92 prosent, er det positiv utvikling på tvers av sjømatkategorien til Kina. Eksporten av både makrell og kongekrabbe har mer enn doblet sin verdi sammenlignet med samme periode i fjor. Etter tredje kvartal tipper veksten til Kina 1 milliard kroner, noe som gjør Kina til det største vekstmarkedet for norsk sjømat så langt i år.

- Dette viser styrken i og rekkevidden av sjømatsamarbeidet mellom Norge og Kina. Stadig mer norsk sjømat blir eksportert til Kina og kinesere viser stor appetitt for en bredde av norske sjømatprodukter, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

Det fascinerende sjømatmarkedet Sør-Korea higer etter norsk sjømat

Sør-Korea er i verdenstoppen når det gjelder sjømatkonsum, og konsumentene vet hva de vil ha. Sjømatrådets nyeste studie som lanseres under ministerbesøket den 16.oktober, viser at opphavet til sjømaten er noe av den viktigste informasjonen konsumentene ser etter i kjøpsøyeblikket. Nettopp dette er en av grunnene til at de koreanske konsumentene har tatt den norske sjømaten til seg.

- Den norske næringen har jobbet med opphavsmerking i mange år, og markedet viser en fantastisk økning i opphavsmerkede produkter med Seafood from Norway-merket. Hittil i år har Norge eksportert 37 500 tonn sjømat til Sør-Korea til en verdi over 2 milliarder kroner. Dette er en verdiøkning på 11 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, og høyere enn i samme periode noe annet år tidligere. Volumet er så langt i år 24 prosent høyere enn i fjor, sier Gunvar L. Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea.

Volumvekst for ørreten

Norge har eksportert 40 800 tonn ørret til en verdi av 2,6 milliarder kroner hittil i år. Det er en volumøkning på 30 prosent, mens verdien økte med 25 prosent eller 516 millioner kroner fra samme periode i fjor. 

I september har Norge eksportert 5420 tonn ørret for 325 millioner kroner. Det er en volumøkning på 46 prosent, mens verdien økte med 26 prosent eller 63 millioner kroner. Hittil i år har USA, Hviterussland og Thailand kjøpt mest ørret fra Norge.

- På samme måte som for laks, har sterk volumvekst presset prisen for ørret under fjorårets nivå. Hittil i år er eksportprisen for fersk ørret 56,52, noe som er 3,87 kroner lavere enn for fersk laks, sier Aandahl.

Ned for fersk torsk – opp for fryst torsk

Fersk torsk

Hittil i år har Norge eksportert 44 200 tonn fersk torsk, inklusiv filet, for 1,9 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 23 prosent, mens verdien falt med 7 prosent eller 150 millioner kroner fra samme periode i fjor. Hittil i år er det Danmark, Polen og Nederland som har vært de største markedene for fersk torsk.

Norge har eksportert 1 600 tonn fersk torsk, inklusiv filet, til en verdi av 82 millioner kroner i september. Det er en volumvekst på 11 prosent, mens verdien økte med 39 prosent eller 23 millioner kroner

- Lavere kvoter på torsk har ført til lavere eksport av de fleste torskeprodukter. Fallet i volum, sammen med en svak norsk krone, er nok hovedforklaringen på at prisen har gått opp, sier sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, Ingrid Kristine Pettersen.

Fryst torsk

Hittil i år har Norge eksportert 53 700 tonn fryst torsk, inklusiv filet til en verdi av 2,3 milliarder kroner. Volumet økte med 4 prosent, mens verdien økte med 19 prosent eller 361 millioner kroner. Kina, Storbritannia og Polen var de største kjøperne av fryst torsk hittil i år.

Norge har eksportert 3 800 tonn fryst torsk, inklusiv filet, for 165 millioner kroner i september. Det er en volumnedgang på 4 prosent, mens verdien økte med 1 prosent eller 2 millioner kroner fra september i fjor.

- Fryst hel torsk er det torskeproduktet som har lavest prisvekst, men volumene er høyere enn på samme tid i fjor. Usikkerhet rundt Brexit og stabil etterspørsel er hovedforklaringen på at Storbritannia er det markedet som har hatt størst volumvekst så langt i år, sier Pettersen.

- Samtidig ser vi at både fersk og fryst filet har tatt større andeler av eksportvolumet og sammen med økte priser er det en betydelig verdivekst for begge produktene, fortsetter Pettersen.

Klippfiskeksporten med sterk verdiøkning

Hittil i år har Norge eksportert 64 600 tonn klippfisk for 3,2 milliarder kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 8 prosent eller 249 millioner kroner fra samme periode i fjor. 

I september har Norge eksportert 9 800 tonn klippfisk til en verdi av 553 millioner kroner. Det er en volumøkning på 2 prosent, mens verdien økte med 18 prosent eller 86 millioner kroner fra september i fjor. Portugal, Brasil og den Dominikanske Rep. var de største kjøperne hittil i år.

- De lave volumene av saltfisk er én forklaring på at eksporten av klippfisk til Portugal har økt de siste månedene. Denne økningen, sammen med fortsatt vekst for klippfisk av sei gjør at eksporten av klippfisk totalt er på nivå med fjoråret. Prisveksten for klippfisk av torsk fortsetter, men vi ser samtidig at også klippfisk av sei nå også bidrar med økte priser, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd

- Etter et par år med prisfall ser vi nå er positiv utvikling i seiprisene. Spesielt de siste par månedene har prisene på både fersk hel, fryst hel og klippfisk av sei økt betydelig. En viktig forklaring er god etterspørselsutvikling i flere markeder. For eksempel har økt kjøpekraft på grunn av mer stabil oljepris ført Kongo Brazzaville opp som neste største marked for klippfisk av sei, sier Pettersen. 

Nedgang i saltfiskeksporten

Hittil i år har Norge eksportert 19 200 tonn saltfisk til en verdi av 1,1 milliard kroner. Det er en volumnedgang på 22 prosent, mens verdien falt med 12 prosent eller 152 millioner kroner fra samme periode i fjor. 

I september måned har Norge eksportert 998 tonn saltfisk til en verdi av 47 millioner kroner. Volumet falt med 17 prosent, mens verdien falt med 19 prosent eller 11 millioner kroner. Portugal, Spania og Hellas har vært viktigste markedene hittil i år.

Stor verdiøkning for tørrfiskeksporten

Hittil i år har Norge eksportert 2 815 tonn hel tørrfisk av torsk til en verdi av 492 millioner kroner. Det er volumnedgang på 157 tonn eller 7 prosent, mens verdien økte med 56 millioner kroner eller 15 prosent sett mot fjoråret. 

I september måned har Norge eksportert 366 tonn tørrfisk til en verdi av 76 millioner kroner. Volumet har økt med 18 prosent og verdien har økt med 32 prosent eller 18 millioner kroner sammenlignet mot samme periode i fjor. Italia har vært det viktigste markedet hittil i år.

- Eksporten av tørrfisk av torsk har fått en bra start i høst, og økte volumer veier delvis opp for lavere volumer på begynnelsen av året. God etterspørsel i Italia har bidratt til at prisene har holdt seg høye og gjennomsnittsprisen er nå over 200 kroner per kilo, sier sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, Ingrid Kristine Pettersen.

- God etterspørsel i Nigeria har også ført til økte volumer og all time high-priser på tørrfiskhoder til det markedet, fortsetter Pettersen.

God verdivekst for norsk sild – og enda sterkere vekst for makrellen

Sild

Hittil i år har Norge eksportert 200 000 tonn sild for 1,9 milliarder kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 7 prosent eller 120 millioner kroner. 

I september har Norge eksportert 16 900 tonn sild til en verdi av 223 millioner kroner. Det er en volumnedgang på 6 prosent, mens verdien økte med 26 prosent eller 46 millioner kroner. Litauen, Polen og Nederland har vært de største kjøperlandene av sild hittil i år.

- Det har vært en prisvekst for de fleste sildeprodukter, som er en viktig årsak til verdiveksten for sild. Spesielt stor har prisøkningen vært for Nordsjøsild. I tillegg har det vært stor vekst i eksporten av silderogn, som følger av mangel på lodderogn, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Makrell

Hittil i år har Norge eksportert 107 000 tonn makrell for 1,8 milliarder kroner. Det er en volumvekst på 14 prosent, mens verdien økte med 49 prosent eller 604 millioner kroner. 

I september har Norge eksportert 10 100 tonn makrell til en verdi av 182 millioner kroner. Det er en volumvekst på 45 prosent, mens verdien økte med 75 prosent eller 78 millioner kroner. Hittil i år er det Kina, Sør-Korea og Japan som har kjøpt mest makrell.

- Forventninger om redusert fangst i 2019 førte til en økt pris allerede i fjor høst. Økt pris sammen med økt eksportvolum er årsaken til verdiveksten. Det økte eksportvolumet skyldes både økt import og økt fangst i Norge, sier Aandahl.

God verdivekst i eksporten av kongekrabbe – og økning i eksportvolumet av norske reker

Hittil i år har Norge eksportert 1 600 tonn kongekrabbe for 510 millioner kroner. Det er en volumøkning på 6 prosent, mens verdien økte med 16 prosent eller 71 millioner kroner. 

I september eksporterte vi 170 tonn kongekrabbe til en verdi av 63 millioner kroner. Volumet økte med 40 prosent, mens verdien økte med 66 prosent eller 25 millioner kroner. Sør-Korea, USA og Japan har vært de største mottakerne av kongekrabbe hittil i år.

Hittil i år er det eksportert 12 300 tonn reker til en verdi av 821 millioner kroner. Det er en volumøkning på 79 prosent, mens verdien økte med 45 prosent eller 254 millioner kroner. 

I september ble det eksportert 3200 tonn reker til en verdi av 136 millioner kroner. Det er en økning i volumet på 290 prosent, mens verdien økte med 92 prosent eller 65 millioner kroner. Sverige, Storbritannia og Island har vært de største mottakerlandene av reker hittil i år.

- Verdiveksten for reker og skalldyr skyldes i stor grad økte volumer for de største artene. For reker har det vært en betydelig volumvekst som følge av både økt import og økte fangster, sier Frank Isaksen, sjømatanalytiker i Sjømatrådet.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet