Blogginnlegg -
4 offentlige kilder som gir pålitelig input til din risikovurdering
I Norge er det særlig fire informasjonskilder alle vi som jobber med risiko, sikkerhet og beredskap må kjenne til. Dette er informasjon som gir oss den overordnede og helhetlige forståelsen for mekanismene som påvirker hvilke valg myndighetene gjør, og som gir bakgrunn for, og troverdighet til, de tiltakene du iverksetter i din organisasjon. Her får du en kjapp veiviser til de ulike rapportenes vinkel og hovedinnhold.
Hvert år publiserer Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvarets Etterretningstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine oppdaterte vurderinger om hvilke trusler og risikoforhold vi står overfor.
Hovedinnhold
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, underlagt justis- og beredskapsministeren. PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal tjenesten identifisere og vurdere trusler knyttet til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme. Vurderingene skal bidra i utformingen av politikk og støtte politiske beslutningsprosesser.
Forsvarets Etterretningstjeneste (E-tjenesten) er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men arbeidet omfatter både sivile og militære problemstillinger. E-tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i, og understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges direktorat for forebyggende nasjonal sikkerhet. Direktoratet gir råd om og gjennomfører tilsyn og andre kontrollaktiviteter på sivil og militær side knyttet til sikring av informasjon, systemer, objekter og infrastruktur av nasjonal betydning. NSM har også et nasjonalt ansvar for å avdekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige IKT-angrep.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vurderer risiko og sårbarheter i samfunnet, og har særlig fokus på risikokartlegging, samt forebygging og håndtering av uønskede hendelser.
Politiets Sikkerhetstjeneste
PSTs årlige trusselvurdering er en del av tjenestens åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for forventet utvikling i trusselbildet.
PST sin årlige trusselvurdering for 2022 har fokus på disse områdene:
- Flere lands etterretningstjenester opererer på norsk jord. I likhet med tidligere år, vil russiske og kinesiske tjenester utgjøre den største trusselen i Norge i 2022. Nettverksoperasjoner vil utgjøre den største delen av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet mot Norge (i tillegg til Iran og Pakistan).
- Personer med høyreekstrem eller ekstrem islamistisk overbevisning vil utgjøre den største terrortrusselen mot Norge det kommende året. PST vurderer det som mulig at både høyreekstremister og ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge.
- Det er lite sannsynlig at norske myndighetspersoner vil bli utsatt for alvorlige, voldelige handlinger i 2022. Det er imidlertid økt fare for at enkelte myndighetspersoner vil bli utsatt for spontane fysiske konfrontasjoner.
Forsvarets Etterretningstjeneste
I den årlige trusselvurderingen «FOKUS» gir E-tjenesten sin analyse av status og forventet utvikling innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser
Forsvarets Etterretningstjeneste trekker i sin Fokus 2022 frem disse områdene som særlig relevante:
- Terrortrusselen mot Europa kommer i hovedsak fra personer og løse nettverk av sympatisører uten sterke bånd til internasjonale terrororganisasjoner.
- Russland og Kina benytter alle statens virkemidler for å fremme sin internasjonale posisjon.
- Det moderniserte russiske forsvaret er den dimensjonerende militære trusselen mot Norges suverenitet, befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur.
- For Kina har kombinasjonen av selvsikkerhet og opplevelsen av å bli motarbeidet gitt opphav til en mer offensiv utenrikspolitikk og et mer konfliktfylt forhold til både USA og Vesten.
- I forbindelse med regionale konflikter øker politisk uro og væpnet konflikt handlingsrommet til internasjonale terrororganisasjoner.
- Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
I sin årlige rapport vurderer NSM hvordan sårbarheter i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner påvirker risikobildet, i lys av trusselbildet som er trukket frem av Etterretningstjenesten og PST. Rapporten anbefaler også tiltak for å redusere risiko forbundet med sikkerhetstruende virksomhet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har i sin Risiko 2022 fokus på følgende:
- Våre viktigste nasjonale verdier må kartlegges. Målet med å få en oversikt over de viktigste nasjonale verdiene er at vi skal bli i stand til å prioritere og disponere ressurser slik at vi ivaretar våre nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Viktige samfunnsfunksjoner kan rammes. Risikoen for at vi ikke er i stand til å ivareta viktige sikkerhetsinteresser øker.
- Trusselaktører utnytter sårbare verdikjeder. I 2021 har vi i Norge sett flere tilfeller der trusselaktører har utnyttet sårbarheter i verdikjeder.
- Lav sikkerhetsbevissthet svekker nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsbevisstheten påvirker vår evne til å avdekke sårbarheter og iverksette tiltak – både i den enkelte virksomhet og nasjonalt.
- Et taktskifte i cyberdomenet. Flere alvorlige cyberhendelser i 2020 og 2021 understreker det omfattende og komplekse trusselbildet vi står overfor.
- Sikkerhetsbevisstheten hos ledere og ansatte må heves. Private bedrifter og offentlige virksomheter må være bevisste endringer i trussel- og risikobildet.
- Sikkerheten i IKT-systemene må styrkes. Alle virksomheter må korrigere tekniske sårbarheter.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
DSB har gjort risikoanalyser av alvorlige hendelser som kan ramme det norske samfunnet siden 2011 og analysene har vært presentert i årlige samlerapporter fram til 2014 og siden i delrapporter for hver analyse. I 2017 skiftet publikasjonen navn fra Nasjonalt Risikobilde til Analyse av krisescenarioer.
I februar 2019 kom en oppdatert samlerapport med 25 analyser av krisescenarioer. Grunnstrukturen i samlerapporten er en inndeling i risikoområder. Til hvert av de 16 risikoområdene er det en til tre risikoanalyser av hendelser, som er konkretiserte til spesifikke scenarioer. Analysene dekker både naturhendelser, store ulykker, tilsiktede hendelser og forsyningssvikt.
Analysemetoden har vært i kontinuerlig utvikling siden den første rapporten ble utgitt i 2011. Vurderinger av sårbarhet, usikkerhet og overførbarhet inngår nå i analysene – i tillegg til vurderinger av sannsynlighet og konsekvenser.
Siden forrige samlerapport i 2014 er det utarbeidet åtte nye risikoanalyser: Matbåren smitte, Skoleskyting, Regnflom i by, Varslet skred i Åknes, Sykdomsutbrudd med antibiotikaresistente bakterier, Legemiddelmangel, Global svikt i produksjonen av korn og Hybrid angrep mot Norge (gradert rapport).
Lokale forhold i nasjonal kontekst
Det er viktig å understreke at trussel- og risikovurderinger ikke er noen eksakt vitenskap, ei heller tolkningen og forståelsen av dem knyttet til egen virksomhet. Det er derfor ikke tilrådelig å utelukkende støtte seg på dette, men bruke informasjonen som innspill sammen med de lokale forholdene.
I tillegg er det viktig å understreke at denne artikkelen er svært overordnet og grovkornet sammenliknet med de respektive rapportene.
Her er lenke til benyttede kilder:
PST: https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/ntv-2022/
E-tjenesten: https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/publikasjoner/fokus/fokus-2022
NSM: https://nsm.no/getfile.php/137798-1644424185/Filer/Dokumenter/Rapporter/NSM_rapport_final_online_enekeltsider.pdf
DSB: https://www.dsb.no/lover/risiko-sarbarhet-og-beredskap/artikler/nasjonalt-risikobilde-krisescenarioer/
Lykke til i arbeidet med å oppdatere både ditt eget og virksomhetens risikobilde!
