Gå videre til innhold
Slik skriver du sjekkliste for krisehåndtering

Blogginnlegg -

Slik skriver du sjekkliste for krisehåndtering

Sjekklister for krisehåndtering er et viktig verktøy for alle organisasjoner som trenger å strømlinjeforme kriseresponsen sin. Her viser vi deg, steg-for-steg, hvordan du går fram for å skrive den på best mulige måte.

En sjekkliste for krisehåndtering er et dokument som beskriver handlingene en organisasjon må utføre i en krisesituasjon. Det er en klar, kortfattet plan som bedrer sjansene for å håndtere en situasjon og begrense potensielle konsekvenser til et minimum.

Planen blir gjerne skrevet av et medlem i ledergruppa, med bidrag fra organisasjonens krisehåndteringsansvarlige. Det er et viktig dokument for enhver organisasjon, uansett størrelse, som vil være forberedt på, og beskyttet mot, alle eventualiteter.

Du kan hverken sikre deg mot overraskelser eller eliminere all risiko – men du kan forberede deg på å takle det som kommer. Book en uforpliktende DEMO av CIM her.

4 trinn til sjekkliste for krisehåndtering

Følger du disse fire trinnene, resulterer det i en sjekkliste som gjør organisasjonen din godt forberedt dersom en krise skulle oppstå.

1. Start med idedugnad

Første steg er å kartlegge alle mulige hendelser som kan ramme virksomheten. Også hendelser som virker lite sannsynlige må med. Det siste du ønsker deg er å stå midt i en krise som gruppa di ikke er forberedt på å håndtere. Da har dere ingen plan å jobbe etter og er tvunget til å ta ting på sparket, med de økte risikoene det medfører. Derfor er dette første steget så viktig. Uten å vite hvilke hendelser organisasjonen kan utsettes for, er det ikke mulig å forberede seg på å takle dem.

2. Kategoriser hendelser

Når du har en liste med potensielle trusler, er det på tide å kategorisere dem. Det er flere innfallsvinkler til dette, og du velger det som passer deg og din situasjon best.

Typiske kategorier er teknologiske, økonomiske, interne og eksterne hendelser. Et annet alternativ, som kan være mer egnet for din organisasjon, er å bruke mer spesifikke kategorier som nettverksbrudd, sikkerhetsbrudd, personulykke, og så videre.

Kategorisering bidrar til å avdekke mønstre i hendelser av samme type. For eksempel, hvis du opplever flere hendelser i kategorien internt, vil du kunne utnytte denne erfaringen når det oppstår nye hendelser i den samme kategorien.

Når du står overfor en helt ny hendelse, vil kategoriseringen utgjøre et rammeverk for hvordan du registrerer responsdata og nye erfaringer. Dette øker dine muligheter til å håndtere slike hendelser om de skulle oppstå igjen.

3. Prioriter hendelser

Prioritering er helt avgjørende i prosessen. Her beskriver du sannsynlige konsekvenser av en hendelse og graden av viktighet. Viktighet sier noe om hvor raskt man må iverksette tiltak, mens konsekvens beskriver det potensielle skadeomfanget.

Ved å sortere hendelser i høy, medium og lav kategori sikrer du at du håndterer dem i logisk rekkefølge under krisehåndteringen og unngår å kaste bort tid på mindre viktige oppgaver.

4. Beskriv tiltak

Neste steg for å skrive en sjekkliste for krisehåndtering er den vesentligste, nemlig å lage en beskrivelse av de tiltakene du må gjennomføre for en gitt hendelse.

Gjør følgende vurderinger:

  • Hva er første respons
  • Hvem må varsles – og hvordan
  • Hvor skal kriseorganisasjonen møte
  • Hvordan skal du kommunisere med media og andre interessenter
  • Hvordan skal du dokumentere og evaluere erfaringene

Før du skriver ned prosedyren må du konsultere de ulike avdelingen for å sikre at den fungerer for hele organisasjonen. Et enkelt og konsist språk reduserer risikoen for misforståelse under de hektiske forholdene i en krisesituasjon.

Testing og øving

Når du har klart et utkast til sjekkliste, er det på tide å teste den grundig for å sikre at den holder vann. Periodiske øvelser med rollespill i kriseorganisasjonen gir godt grunnlag for å justere planen hvis noe ikke fungerer, eller man oppdager bedre måter å løse ting på.

Et levende dokument

En grundig underbygget sjekkliste for krisehåndtering gjør organisasjonen i stand til å håndtere en krise effektivt, og den tar en stor bør fra kriseledelsens skuldre. Nå har man en klar og gjennomarbeidet plan å følge, i stedet for å forsøke å løse problemene etterhvert som de oppstår.

En sjekkliste er et levende dokument som oppdateres og utvikles etterhvert som man gjør seg erfaringer fra øvelse eller skarp situasjon. Dette handler altså ikke bare om forberedelse, men om å redusere omfanget av fremtidige kriser. I det perspektivet er sjekklisten et meget verdifullt dokument for enhver organisasjon.

Vil du ha en uavhengig gjennomgang av din organisasjons evne til å takle en uønsket hendelse, bestill en demo av F24 sitt avanserte CIM-system i dag.

Emner

Kontakter

  • Sjekkliste-for-beredskap
    Sjekkliste-for-beredskap
    Lisens:
    All rights reserved
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    1000 x 562, 63.4 KB

Relatert innhold

  • Slik sjekker du at leverandøren av skytjenester tar datasikkerheten på alvor

    Slik sjekker du at leverandøren av skytjenester tar datasikkerheten på alvor

    Ethvert datasystem kan «knekkes», og nettopp derfor er det viktig at du som har ansvaret for sikkerheten vet hva som kreves av et system som skal støtte deg gjennom virksomhetens kjerneprosesser og hjelpe deg i en krisesituasjon. Her gir vi deg en sjekkliste som du kan bruke til å vurdere leverandører av ulike skytjenester.

  • Hvordan bruke sosiale medier i krisesituasjoner?

    Hvordan bruke sosiale medier i krisesituasjoner?

    Skal du bruke sosiale medier i krisesituasjoner – og eventuelt hvordan? ISO-standarden 22329:2021 kan være et godt utgangspunkt for hvordan du kan implementere bruken av sosiale medier i din beredskapsplanlegging.
    Effektiv kommunikasjon internt, og eksternt med samarbeidspartnere og publikum, er en viktig del av god krisehåndtering. Fremveksten av sosiale medier, i tillegg til andre medier som

  • Nødvendigheten av relasjoner og tillit når beredskap og krisehåndtering virkelig settes på prøve.

    Kronikk: Målrettet kommunikasjon

    Hvordan prioriterer norske virksomheter det forebyggende sikkerhetsarbeidet sitt? Flere og flere forstår at sikkerhetsarbeid er noe som angår hele virksomheten. Lovverk og instrukser skisserer formelle krav, som stadig aktualiserer seg gjennom et verdensbilde i endring. Men hvor beredte er vi egentlig, selv når det formelle er på plass?

  • Vet du hvor dine medarbeidere er akkurat nå?

    Vet du hvor dine medarbeidere er akkurat nå?

    Med økt reisevirksomhet, og økt usikkerhet i forbindelse med Ukraina-krisen: Vet du hvor dine medarbeidere er nå? Og hvis det skjer noe der de er, hvordan skal du raskt komme i kontakt med dem?

  • Slik etablerer du gode varslingsrutiner for it-sikkerhet

    Slik etablerer du gode varslingsrutiner for IT-sikkerhet

    Melder dine ansatte fra om merkelige e-poster? Har du et system for å avsløre slue e-poster og telefoner? Vet dine ansatte i det hele tatt når de blir forsøkt lurt? Vet de hva de skal gjøre hvis de tror de kan ha blitt lurt? Dette er spørsmål du bør stille deg dersom du ønsker å ta det digitale trusselbildet på alvor i din organisasjon.

  • De syv vanligste feilene ved en beredskapsplan

    De syv vanligste feilene ved en beredskapsplan

    Kriser inntreffer ofte på de verst tenkelige tidspunkt. Normale operasjonsprosedyrer sendes rett vest, og dårlig forberedte organisasjoner ut i kaos. Ingen kan helt forhindre at kriser oppstår, men med en velstrukturert beredskapsplan er det mulig å begrense skadevirkningene.

  • Møterom til daglig, beredskapsrom under en krise – slik gjør du det

    Møterom til daglig, beredskapsrom under en krise – slik gjør du det

    Et beredskapsrom har tradisjonelt vært arealer som helst skal stå ubrukte, og det har vært en utfordring at denne type fasiliteter ikke kan benyttes til andre formål. Et slikt rom høres derfor ofte voldsomt ut, men hvis vi kaller det et møterom som også kan brukes til krisehåndtering, er det en mulighet for alle virksomheter – uansett størrelse.

  • Hvorfor en kriseledelse må være nivådelt

    Hvorfor en kriseledelse må være nivådelt

    Alle ledere vil naturlig ønske å være i en strategisk ledergruppe, men når det kommer til kriseledelse, er det «less is more» som gjelder. Vi erfarer at dette sitter langt inne hos mange ledere, men når krisen er et faktum, vil en strømlinjet kriseorganisasjon være den beste forutsetningen for å håndtere krisen på en hensiktsmessig måte.