Høye energipriser øker etterspørselen etter arbeidskraft i industrien

Voldsomme prisøkninger på strøm og olje har opprørt mange nordmenn det siste halve året. Regningene var vanskelig å betale for mange, samtidig som milliardene fosset inn i statskassen. At situasjonen samtidig førte til tidenes arbeidsmarked, er det mange som glemmer i energinasjonen Norge.

Høye strømpriser fører til økte energiinvesteringer i solceller, batterier og vindmøller. I tillegg har den høye oljeprisen ført til økt produksjon på norsk sokkel, og økt aktivitet fører til større behov for vedlikehold av utstyr. Da trenger bedriftene flere folk.

– Vi ser at de høye energiprisene har ført til et økt behov for arbeidskraft. Nå må arbeidsgivere tenke nytt for å få tak i ansatte med rett kompetanse. Dette gjelder både grønne industrijobber og jobber i tradisjonell olje og gass. For mennesker som ønsker å jobbe i industrien gir dette gode jobbmuligheter. Det er i hvert fall én god ting vi kan ta med oss, sier Sølvi Spilde Monsen, konserndirektør for Manpower i Norge.

Ifølge ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer, som måler forventningene til bemanningen i det kommende kvartalet, har temperaturen for industrien ikke vært høyere siden 2007, før finanskrisen. 49 prosent av arbeidsgiverne i industrien forventer å øke bemanningen i tredje kvartal, mens bare 9 prosent forventer å redusere den. Netto bemanningsutsikter blir dermed +40 prosent justert for sesongvariasjoner.

Industrien er dermed sammen med bank, finans og forsikring de to bransjene med størst økning i behov for arbeidskraft.

Økt matproduksjon
Med pandemien lagt bak oss er de fleste av oss tilbake på jobb. Det betyr at landets kantiner og restauranter igjen lager lunsj til sultne nordmenn.

– Det er helt klart et økt behov for arbeidskraft blant landets matprodusenter nå som folk er tilbake på jobb. En annen viktig faktor som forsterker effekten, er økt aktivitet i reiseliv og ikke minst at forretningsreisene er tilbake for fullt. Det tar nok en stund for matprodusentene å tilpasse produksjonen etter to år med pandemi, sier Monsen.

Utenlandsk arbeidskraft
Den økte industriaktiviteten har også ført til økt etterspørsel etter spesialkompetanse og behov for import av arbeidskraft. I tillegg til flere jobber innen grønn energi, petroleum og mat er det også andre industrier som etterspør utenlandsk arbeidskraft.

– Behovet for utenlandsk arbeidskraft gjør seg særlig gjeldene innen verft- og verkstedindustrien. Dette er etterspurt kompetanse som kan være vanskelig å finne. Derfor henter vi arbeidskraften fra utlandet, sier Spilde Monsen.

Arbeidsgivere må tenke nytt
Det har aldri vært vanskeligere å få tak i riktig arbeidskraft i norske virksomheter.

– Nå må arbeidsgivere jobbe hardere for å rekruttere den arbeidskraften de trenger, og samtidig bør de fokusere mer på videreutvikling av kompetansen til de ansatte slik at den er tilpasset virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Denne situasjonen vil ikke gå over med det første, avslutter Spilde Monsen.

Om undersøkelsen
ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer for tredje kvartal er gjennomført som en nettbasert undersøkelse i november blant 770 norske arbeidsgivere. Arbeidsmarkedsbarometeret beregnes ved å spørre deltakerne om de forventer at den totale bemanningen på deres arbeidsplass skal øke, minke eller holde seg uendret i neste kvartal. Andelen som forventer nedbemanning trekkes fra andelen som forventer oppbemanning, og kalles netto bemanningsutsikter. Tallet er sesongjustert.

Arbeidsmarkedsbarometeret er en del av den globale ManpowerGroup Employment Outlook Survey, som har blitt gjennomført i over 50 år og er en av de mest anerkjente ledende indikatorene på sysselsetting. Feilmarginen er +/- 3,5 prosentpoeng.