Hva har mva med pasientsikkerhet å gjøre?

Da Stortinget den 15. desember 2020 vedtok innføring av mva på komplementære og alternative behandlingsformer, så skjedde dessverre en ting til som de færreste er klar over - de raserte samtidig sikkerhetsnettet for pasientene som bruker disse behandlingsformene.

Mange, inkludert Marit Simonsen i Aftenposten, har demonstrert sin uvitenhet om denne siden av registerordningen. Det stemmer at terapeuter har ønsket å stå i registeret for at deres pasienter skal slippe å betale mva, men registerets egentlige funksjon er økt ivaretakelse av pasientsikkerhet og bidrar til ordnede forhold blant utøvere.

Registerordningen
Lov om alternativ behandling har siden 2004 bidratt til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt regulert adgangen til å utøve slik behandling. Registerordningen er et frivillig register for helsepersonell og andre som utøver alternativ behandling. Fram til 31. desember 2020 var de som er autorisert som helsepersonell unntatt mva, også når de gjør alternativ behandling. Alle andre terapeuter har samme unntak dersom de står i registeret.

Bortsett fra at behandlingen blir dyrere, kan vel ikke fjerning av mva-unntaket være noe problem?

Koblingen til pasientsikkerhet
Pasientskadeordningen gjelder ikke for alternativ behandling, men dersom en terapeut står i det frivillige registeret, så må vedkommende ha en ansvarsforsikring som gir tilsvarende sikkerhet til pasienten.

Helsepersonelloven gjelder ikke for alternativ behandler som ikke er autorisert (bortsett fra taushetsplikten), men registerordningen stiller krav til at terapeuten skal være medlem av en organisasjon med yrkesetiske regler, som stiller krav til forsvarlig virksomhet og som sørger for at pasientene får nødvendig informasjon. Organisasjonene er også forpliktet til å ha et klageorgan.

Helsedirektoratet godkjenner autorisert helsepersonell. For registrerte alternative behandlere er det organisasjonene som godkjenner terapeutenes faglige bakgrunn, etter at Helsedirektoratet først har godkjent den enkelte organisasjon.

Ved å vedta innføring av mva på alternativ behandling, så har våre politikere samtidig fjernet den viktigste motiverende faktoren både for å stå i registeret og for å være medlem av en organisasjon – dermed forvitrer pasientenes sikkerhetsnett!

Forbedringspotensiale
Dagens registerordning har blitt kritisert av mange utøverorganisasjoner fordi den ikke ivaretar pasientsikkerhet så godt som den har potensiale til å kunne. I dialog med legeforeninger o.a. kommer det fram at leger ikke er spesielt redde for feilbehandling hos en alternativ utøver, men de er urolige for at enkelte pasienter blir forsinket på veien til legen, slik at alvorlige lidelser ikke blir oppdaget tidlig nok. Dette er en relevant problemstilling som de fleste behandlerne er oppmerksom på. Et minstekrav til bakgrunn i grunnmedisin vil sørge for at en økt andel av behandlerne vil tilegne seg kompetanse, slik at de kan bedre skille ut de av deres pasientene som bør komme seg raskest mulig til lege. Et slik grep vil være lett å innføre i dagens registerordningen dersom det er politisk vilje. Det samme gjelder minstekrav i fag som etikk og kommunikasjon.

I dag er den største bakdelen med å gå til en alternativ behandler som er autorisert som helsepersonell, at vedkommende ikke behøver å være registrert for å få mva-unntak. Dette gjør at de fleste ikke er registrert og derved ikke blir årlig kontrollert om de oppfyller kravet ordningen har til ansvarsforsikring. Pasientskadeordningen skal i utgangspunktet ikke gjelde dersom det oppstår skader i forbindelse med alternativ behandling, slik at pasienten risikerer å ikke være omfattet av en forsikringsordning. Det er derfor etter min mening bra at helsepersonell ikke lengre får automatisk mva-unntak når de gjør alternativ behandling - denne gruppen burde også måtte stå i registeret for å få mva-unntak.

Mitt råd til våre stortingspolitikere er å gjeninnføre mva-unntaket for alternativ behandling, men samtidig stramme inn på registerordningen, slik at den i enda bedre grad enn i dag kan forbedre pasientsikkerheten og stimulerer terapeutene til å videreutvikle seg faglig.

Trine Hamnvik
Ingeniør, bedriftsøkonom og terapeut