Er ikke pasientsikkerhet viktig nok for helse- og omsorgsminister Bent Høie?

Etter uttalelsene fra Bent Høie (H) under Stortingets debatt 18. februar i år, er det naturlig å stille spørsmål om helse- og omsorgsministeren forstår konsekvensene innføringen av merverdiavgift på alternativ behandling har for pasientsikkerheten.

Som kjent ble merverdiavgift for alternativ behandling innført 1. januar 2021 etter politisk press fra Høyre. Konsekvensene for flere hundre tusen pasienter og flere tusen terapeuter er svært negative. 25 % høyere priser betyr at mange ikke har råd til behandling de er avhengig av, og i tillegg utsettes fagskoler, studenter, terapeuter og organisasjoner for stor usikkerhet. Men viktigst av alt er at pasientsikkerheten svekkes. Dette er alvorlig, og det har både NAFKAM, NNH og flere andre organisasjoner advart mot.

Helse- og omsorgsministerens holdning

Argumentene til Høie spriker i alle retninger. Det ser ut til at helse- og omsorgsministeren ikke vil ta pasientsikkerheten innen alternativ behandling på alvor. Holdningen han viser er direkte ødeleggende for de utøverorganisasjonene og fagskolene som i årevis har arbeidet med å heve kompetansen og styrke pasientsikkerheten i bransjen. Det er naturlig å tenke at enhver helse- og omsorgsminister ville støttet fagmiljøene og lagt til rette for at de kan fortsette det viktige arbeidet – til beste for pasienter og brukere. Høie gjør det motsatte.

Det som derimot er positivt, er at flere opposisjonspartier nå viser vilje til å ta aktive grep for å rydde opp i saken. Jeg håper derfor opposisjonspartiene klarer å samle seg til flertall ved voteringen om noen få dager. For dette er en viktig sak for så mange, og det haster med å finne en løsning!

Argumentasjon uten fotfeste

Under debatten i Stortinget 18. februar måtte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) svare på flere spørsmål fra opposisjonspartiene. På spørsmål fra Hege Liadal om hvorfor det ikke ble gjort en helhetlig vurdering før regjeringen presset gjennom saken i desember 2020, svarte Høie at en slik vurdering ble gjort. Denne påstanden fra Høie er oppsiktsvekkende. Det er ingen hemmelighet at saken ble kjørt i all hast, og at en viktig helsesak ble gjort om til en finanssak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

Høringsfristen var uvanlig kort og i tillegg satt midt i fellesferien. Dette medførte at viktige aktører, deriblant Regelrådet og de fleste pasientorganisasjonene, ikke rakk å sende høringsuttalelser. Under et seminar om saken arrangert av SMB Norge 3. november i fjor, fortalte sekretariatsleder Dag Aarnes i Regelrådet hva han mener om regjeringens prosess i saken:

- Regelrådet klarte ikke å levere høringsuttalelse fordi vi ikke jobber i denne feriemåned, men vi jobber altså alle de andre 11 månedene i året.

Etter høringsfristen presenterte regjeringen en sak som manglet flere viktige parametre, som for eksempel kost/nytte-analyse, pasientsikkerhet-analyse, brukeropplevelse-analyse og analyse av i hvilken grad komplementær og alternativ behandling avlaster det ordinære helsevesenet.

Helsehjelp

Videre fastslo Høie at terapeuter som ikke er autorisert helsepersonell, ikke kan tilby helsehjelp. Norge har Lov om alternativbehandling av sykdom hvor det heter:

"Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell."

Hvis helse- og omsorgsministeren mener at alternativ behandling av sykdom og/eller helserelatert behandling, ikke kan relateres til begrepet helsehjelp, hva relaterer han dette da til?

I strategidokumentet Traditional Medicine Strategy (2014–2023) fremhever WHO rollen komplementær og alternativ medisin har for folkets helse:

"The strategy aims to support Member States in developing proactive policies and implementing action plans that will strengthen the role traditional medicine plays in keeping populations healthy."

I Norge har vi et nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ og medisin (NAFKAM), som er underlagt Helsedirektoratet. NAFKAM gjennomfører en rekke forskningsprosjekter nettopp for å måle helseeffekten ved ulike terapier innen alternativ behandling.

Bakgrunn

Registerordningen

18. februar fikk saken en ny runde på Stortinget. Denne gangen var det representantforslaget fra Arbeiderpartiet som stod på agendaen. Hovedtema under debatten var registerordningen - Register for utøvere av alternativ behandling. En gjennomgang av registeret med innføring av strengere krav vil bidra til et etterlengtet skille mellom terapeuter med flere års utdanning og praksis og de useriøse aktørene vi leser om i mediene, og som etter hvert har havnet i dette registeret. NNH ønsker en slik gjennomgang velkommen og mener at dette vil være et viktig grep for å øke pasientsikkerheten.

I sitt opprinnelige forslag fra 19. juni i fjor, ønsket Arbeiderpartiet at aktører som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, og som etter en faglig vurdering kan sies å tilby helsehjelp, fortsatt kan få fritak for merverdiavgift. I sin tale under behandlingen av saken 18. februar, argumenterte stortingsrepresentant Hege Liadal (Ap) for hvorfor partiet ønsker en helhetlig vurdering av registerordningen og en klar skillelinje mellom seriøse og useriøse aktører i bransjen.

I sakens innstilling til Stortinget - Innst. 212 S (2020-2021) - har Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmet forslag om at det må stilles krav til kvalitet i tjenestene som tilbys, og at fritak for merverdiavgift for registrerte utøvere av alternativ behandling som oppfyller nye kvalitetskrav, må vurderes i en gjennomgang av registerordningen. Det gjenstår å se om resten av opposisjonspartiene vil slutte seg til dette forslaget i avstemningen som finner sted 23. februar i år.

Graden av pasientsikkerhet er proporsjonal med graden av kvalitetskrav. I motsetning til regjeringspartiene, har både Ap, FrP og Sp innsett dette og ønsker å ta aktive grep. Det gir håp for mange.