I en rekke land har det blitt utviklet ulike nasjonale radonkart som brukes for å illustrere hvilke områder som bør ha høy prioritet. I en nylig publisert artikkel av Eric Petermann, Peter Bossew og Bernd Hoffmann fra BfS (Strålevernet) i Tyskland, stiller de spørsmål ved hvor effektive slike radonkart er, og om de faktisk har ønskelig påvirkning på de som bruker dem.
Fra sine ca. 90 depoter rundt om i Sverige driver selskapet med utleie av profesjonelle maskiner og relaterte tjenester. På hvert depot er det en depotsjef som har ansvar for virksomheten, samtidig som arbeidsmiljøarbeidet drives fra en sentral avdeling. I det inngår blant annet å sikre virksomhetens arbeidsplasser mot høye radonnivåer.
Måledata fra mer enn 15 000 svenske arbeidsplasser viser at det kan være uventet høye radonnivåer, uansett etasje eller spesifikt målepunkt. Funnene bekrefter betydningen av å måle i tilstrekkelig omfang og ikke si seg fornøyd med et lite antall målepunkter. En mangelfull måling kan på lang sikt bidra til unødig helserisiko.
En god befaring vil som regel gi de beste forutsetningene for vellykkede tiltak mot radon, ved at man identifiserer hvor den radioaktive radongassen kommer fra. Dette kan blant annet gjøres med ulike radonmålinger. Det kan være mange årsaker til økt radoninnhold, men først og fremst oppstår det på grunn av luftlekkasjer fra grunnen.
For å finne ut når radongass ble oppdaget for første gang, må vi gå tilbake til 1500-tallet da man begynte å studere årsakene til sykdommer blant gruvearbeidere i Sachsen og Böhmen. Lungesykdommer var vanlig blant disse gruvearbeiderne, og det er klart at radongass ofte var årsaken til dødsfallene.
En ny undersøkelse viser at det er små forskjeller i målte radonnivåer på ulike typer arbeidsplasser. Da verdens største radonlaboratorium Radonova gjennomførte målinger på cirka 10 000 arbeidsplasser i 2018–2020, viste det seg at forskjellene mellom kontor, industri, butikker og skoler er små. Unntaket gjelder arbeidsplasser under bakken.
Radongass utgjør mer enn halvparten av befolkningens totale eksponering for naturlig ioniserende stråling (UNSCEAR-rapport 2000). I dag vet vi også at forhøyede radonnivåer kan forekomme i alle typer bygninger, og at en viss mengde radongass finnes overalt. Dermed oppstår spørsmålet: Hvorfor er radongass farlig, og hvordan kan den påvirke menneskers helse?
15. oktober starter sesongen for radonmåling i Norge. Egentlig kan man måle radon hele året, men hvis man vil ha en årsmiddelverdi for radonnivået i hjemmet eller på arbeidsplassen, må man måle i minst to måneder i løpet av fyringssesongen. I Norge er dette mellom 15. oktober og 15. april.
Helseeffektene ved eksponering for radongass er godt dokumenterte og kan i verste fall være livstruende. Faktum er at radongass i dag er den nest vanligste årsaken til lungekreft etter røyking. Forekomsten av lungekreft hos mennesker som aldri har røykt, stiger, og er nå den sjuende vanligste årsaken til kreftrelatert død i verden.
Sommeren 2020 innførte Polen, i likhet med andre land i Europa, nye regler for radon i form av 2013/59/EURATOM-direktivet. På linje med andre europeiske land må offisielle målinger nå pågå i minst en måned mellom oktober og mars, og referansenivået skal være satt til 300 Bq/m³.
Lanserer Radonova et nytt produkt for radondosimeteri. I forbindelse med lanseringen har vi stilt noen spørsmål til adm.dir. i Radonova, Karl Nilsson.
Gruveselskapet LKAB arbeider alltid med bærekraft og sikkerhet som førsteprioritet. Dette innbefatter å sikre et arbeidsmiljø der personalet ikke eksponeres for radongassnivåer over gjeldende grenseverdier. Vi har møtt LKABs arbeidsmiljøtekniker Johan Sjöström, og her forteller han hvordan selskapet det siste året har brukt Radonovas personbårne radondosimetre for løpende å kontrollere radonnivået
Radon er en gass som er naturlig radioaktiv. Den har verken lukt eller farge. Radon utgjør en helserisiko og øker risikoen for lungekreft. Det finnes flere måter å måle radon på. Man kan måle radon ved hjelp av radonbokser med sporfilm, eller med et elektronisk måleapparat.
Det er viktig å ha kontroll på radonnivået i boligen. Forhøyede nivåer av radon, som vanligvis lekker inn fra grunnen til boligen, kan føre til lungekreft. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anslår at radon forårsaker ca. 300 dødsfall av lungekreft i Norge hvert år.
Det korte og korrekte svaret er nei, radon forekommer ikke bare i kjellere. Derimot er det vanligere med forhøyede radonverdier i kjellerrom enn i andre deler av huset. Den enkle grunnen til det er at kjellere har direkte kontakt med bakken. Radon i grunnen er den vanligste årsaken til forhøyede radonnivåer.
Det kommer inn mange spørsmål om radon til Nordens største radonlaboratorium Radonova. Et av de vanligste, er om man bør måle radon på hytta? Før vi går inn på den problemstillingen, er det viktig å påpeke at det viktigste er å måle radon i den boligen man bor fast i (der man oppholder seg over lengst tid). Det er viktig at radonnivået ligger under den nasjonale tiltaksgrensen 100 Bq/m3.
Arbeidsgiveren har ansvar for at innemiljøet på arbeidsplassen er tilfredsstillende og ikke helsefarlig. Dermed er det også arbeidsgiveren som plikter å sørge for at det ikke er for mye radon i inneluften. Her følger seks trinn for å få et radonfritt arbeidsmiljø.
Radonkart er et begrep som ofte kommer opp når man snakker om risikoen for radon. Et radonkart viser på et generelt plan i hvilke områder det er fare for høye radonkonsentrasjoner. Disse kartene finnes både på nasjonalt og regionalt nivå. Problemet med radonkart er samtidig at de ikke er detaljerte nok for den som ønsker å vite noe om radonkonsentrasjonen i en enkelt bygning.
Radon er en såkalt edelgass som avgir ioniserende stråling, noe som betyr at den er radioaktiv. Det er enkelt å måle radoninnholdet på arbeidsplassen for å se om verdien er høyere enn grensen som antas å utgjøre en helsefare.