Tomas Nordlander blir ny administrerende direktør på NILU
NILUs styre har vedtatt å ansette Tomas Nordlander som ny administrerende direktør fra 1. mai 2024.
NILUs styre har vedtatt å ansette Tomas Nordlander som ny administrerende direktør fra 1. mai 2024.
De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. Akkurat nå er det hovedsakelig fint svevestøv fra vedfyring som sørger for varslene om dårlig luftkvalitet.
79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet. Forskere fra NILU, NIBIO og Akvaplan-niva har tatt sedimentprøver i Firkantvann i Øst-Finnmark for å studere miljøgifter fra disse krigsetterlatenskapene.
Sperrefrist: Torsdag 7. desember kl. 09.00 Transportsektoren bidrar stort til skade på miljøet. I tillegg til å være en hovedkilde til luft- og støyforurensning, påvirker sektoren både økosystemer og menneskers helse negativt. Et nytt forskningsprosjekt, Net4Cities, skal overvåke og generere data som gjør det enklere å vurdere de relaterte helseeffektene.
Vi har pusset opp! Velkommen til nye NILU, med «nytt» navn, ny logo og ny profil!
Det europeiske miljøbyrået (EEA) fastslår i ny rapport at 253 000 europeiske dødsfall kunne vært unngått hvis konsentrasjonen av fine svevestøvpartikler i lufta hadde oppfylt anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge anslår de at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2.
Forskere har funnet en sammenheng mellom biologiske partikler som pollen og soppsporer og dannelsen av iskrystaller ved høye temperaturer i skyer i Arktis.
Fredag 1. september 2023 etablerer klima- og miljøinstituttet NILU et datterinstitutt i Gøteborg, Sverige. Med det går NILU fra å være norsk til å bli skandinavisk. Det faglige fokuset i Gøteborg vil i første omgang være på bærekraftig byutvikling, grønn omstilling, livssyklusvurdering og sirkulærøkonomi.
Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.
Forskere ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren. Modellen viser at røyken har beveget seg over Grønland og Island siden 1. juni før den når Norge i dag. Modellen er bekreftet med observasjoner ved Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, som fanger opp økende konsentrasjoner av aerosoler.
I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.
Data om 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land har gitt forskere oversikt over hva slags «biologisk mangfolds-fotavtrykk» ulike matvarer har. Denne kunnskapen avslører hvor det kan bli konflikt mellom matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold – men kan også føre til mer bærekraftige matvaner.
I dag har EU-kommisjonen besluttet at forskningsinfrastrukturen ACTRIS kan etableres som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. I ACTRIS ERIC bidrar 17 europeiske land med ressurser for å skape en bærekraftig infrastruktur som støtter klima- og atmosfæreforskning. Sammen utgjør våre fasiliteter verdens største atmosfæriske forskningsinfrastruktur!
Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene, spør forskerne fra NILU i denne kronikken. Det er miljøgifter i maten vår. Det er miljøgifter i lufta vi puster. Det er miljøgifter i tingene våre. Men vi kan ikke slutte å spise. Og vi kan ikke slutte å puste.
Tirsdag 7. februar la Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland fram et omfattende forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer i EU og EØS. Seniorforsker Dorte Herzke er blant forskerne på NILU som stiller seg positiv til forbudet. HUn håper på et globalt forbud på sikt.
Evighetskjemikaliene PFAS er menneskeskapte, og brytes ikke ned i miljøet. Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard får i seg langt flere ulike PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt, viser en ny studie utført av forskere ved klima- og miljøinstituttet NILU, Örebro universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk polarinstitutt.
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.
Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.
NILU-forskere har lagt fram nye estimater av metanet fra Nord Stream-lekkasjene. De nye estimatene antyder at mellom 56 000-155 000 tonn metan totalt ble sluppet ut til atmosfæren. De nye estimatene ble gjort ved hjelp av atmosfæriske observasjoner fra målestasjoner i ICOS-nettverket, i tillegg til NILUs egne målinger på Kjeller.
Den aller siste overvåkningsrapporten fra grenseområdene Norge-Russland er publisert, og NILU setter dermed punktum for en 48 år lang tidsserie med svoveldioksid-data fra Øst-Finnmark. Grunnen til det er at smelteverkene i Nikel på russisk side er nedlagt, og luftkvaliteten er dermed så bra at Miljødirektoratet og NILU ikke lenger trenger å følge med på den.