Over 100 år med Scania

Stavanger har gjennom historien vært preget av svært ødeleggende branner. I 1275 brant hele byen ned til grunnen. 350 år senere brant byen igjen, og halvparten gikk opp i røyk.

13. mars 1860 brøt Holmenbrannen ut i et av byens mest tettbygde strøk, den gang kalt Vasbøhus. Med sterk vind var ikke tidlig varsling og iherdig innsats fra brannkorps og frivillige nok for å forhindre flammene i å fortære 250 bygninger de ni timene brannen herjet. Hele Bakken, Pottemakerstranden, Holmen og skråningen opp mot Valberg gikk tapt den skjebnesvangre dagen, som siden har blitt et tidsskille i byen - “det var før og etter storbrannen”.

Seks korte år etterpå i 1866 ble Stavangers første offisielle brannkorps etablert midt i sentrum. En styrke på 12 mann bodde på stasjonen med familie. I tillegg var det en reservestyrke på 56 mann, og et borgervern bestående av 340 frivillige.

På tidlig 1900-tallet ble hestetrukne kjerrer gradvis faset ut med motordrevne kjøretøy, og det var her Scania kom inn i Stavanger Brandcorps-historie for over 100 år siden.

1917
Litt tilfeldig fant vi et fotografi av det vi mener er Stavanger Brandcorps første Scania-lastebil. Den aktuelle bilen er det laget en modell av, som står utstilt blant andre modeller av historiske kjøretøy og utstyr på museet i kjelleren til ­Lagårdsveiens brannstasjon.

Vi vet ikke så mye om Stavanger Brandcorps første Scania, men vi har litt informasjon om den første Scania-Vabis-brannbilen som ble levert til Norrköping i Sverige i 1912, som vi antar var ganske lik. Hjertet i lastebilen var en 4-sylindret motor på 60hk, med en toppfart på omtrent 40km/t. Sammenliknet med dampsprøyter trukket av hester var dette en stor oppgradering.

Bilmester
Vi møter Stian Magnussen, Bilmester i Rogaland Brand og Redning IKS, utenfor Stavanger Brannstasjon i Lagårdsveien. På bygget her er det mye historie, og Stian er veldig beskjeden når han nevner at her har de et lite museum i kjelleren fylt av gammelt utstyr og historie.

Stian og Arild har ansvaret for over 100 kjøretøy med tilhørende utstyr til ­Rogaland Brann og Redning. Alt skal vedlikeholdes for å fungere som det skal til enhver tid.

Stian tok fagbrev som bilmekaniker i 1994, men ønsket å bygge videre på kompetansen. Derfor tok han første året på teknisk fagskole på kveldstid over to år, og andre året av utdanningen tok han på dagtid året etter. Før Stian hadde rukket å fullføre skolegangen åpnet det seg en mekanikerstilling i brannvesenet, og den fikk han. Videre gikk han i 2013 opp i gradene til Bilmester, som styrer hele bilparken og alt det innebærer.

“Det fine med å jobbe som mekaniker i brannvesenet, er at du vet ikke hva dagen bringer. Det kan være en motor som har problemer, en personbil som må på årlig service, eller en lift som har stoppet med folk oppi”, forteller Stian.

Fra Lagårdsveien til Stangeland
På tampen av 1956 kjørte alle vognene en kortesje rundt Breiavannet for å markere slutten av tilstedeværelsen i sentrum. De skulle ikke veldig langt, da den nye hovedbrannstasjonen på Lagårdsveien skulle tas i bruk. Frem til og med 2017 var dette hovedsentralen før det nye anlegget på Stangeland i Sandnes ble åpnet.

Brannstasjonen er samlokalisert med legevakt, 110 alarmsentral, forebyggende avdeling og feiere, miljøretta helsevern, administrasjon og IKT, ambulansesentral, og øyeblikkelig hjelp.

Stavanger Brannbilklubb
Stian er en av pådriverne til Stavanger Brannbilklubb, en frivillig forening bestående av ildsjeler som restaurerer og tar vare på gamle brannbiler fra regionen. I veteranbilverkstedet står det alt mulig. Blant annet amerikanske brannbiler, forskjellig utstyr, og ikke minst en Scania L81 fra 1976. Denne L-serien var stasjonert ved Ålgård Brannstasjon helt frem til 2015.

Deres “pride and joy” står på ­Schancheholen Brannstasjon, og er en såkalt Pirsch. Pumpebilen fra 1937 er den eneste av sitt slag i Norge, og er bygget av Peter Pirsch & Sons Co. i Wisconsin, USA. Bilen ble kjøpt ny av Stavanger Brannvesen, og gikk i aktiv tjeneste frem til omtrent 1960. I 1998 ble bilen totalrestaurert på brannvesenets eget bilverkstedet. Nå er bilens eneste oppdrag å spre glede som fast innslag i byens 17. mai-feiring. Om du søker på Stavanger Brannbilklubb på Facebook kan du følge med på regelmessige oppdateringer på klubbens mange prosjekter.

Det å jobbe innen brann og redning er et fysisk og psykisk krevende yrke. Du skal arbeide i tøffe, og ofte farlige situasjoner, og da er du avhengig av å ha både rett og godt utstyr.

Magnussen fant ut at service, spesielt på bremsene, én gang i året ikke var godt nok. Brannbilene står mye stille, men de må være klare på et øyeblikks varsel.
“Vi ser viktigheten av å ha service to ganger i året. En gang er det EU-kontroll med en liten service, og et halvt år senere er det bremsekontroll og en større service,” forteller Magnussen.

Brannmannskap trener hver dag på å håndtere seg selv og utstyret best mulig for å hjelpe de i nød.

“Kommer de ikke ut med bilene, nytter det ikke med godt trente brannfolk. Derfor er det viktig med god service og vedlikehold på brannbilene.” konkluderer Stian Magnussen

Rogaland Brann og Redning
I dag består Rogaland Brann og Redning IKS av 17 brannstasjoner med omtrent 310 brannmannskap som dekker 5.000 hendelser hvert år. De håndterer alt fra husbranner, trafikkulykker, badeulykker og oljesøl - til ringer som sitter fast på hovne fingre.

4 døgn-kasernerte stasjoner (Mannskap på jobb hele døgnet)
1 dag-kasernert stasjon (Mannskap på dagtid, deltid på kveld og helg)
12 deltidsstasjoner. Mannskapene har andre jobber og kjører til brannstasjonen når alarmen går, for så å rykke ut med brannbiler.
14 Scania Mannskapsbiler (+ 1 som kommer i mars/april)
1 Scania-tankbil
1 Scania-lift
2 Scania-krokløftere
Ca 450 ansatte, dette gjelder både heltid og deltidsansatte.