Pressemelding -

Meirverdiavgift, komplementærmedisinske behandlingsval og ideologisk fundament

I både NOU 1998:21 Alternativ medisin og Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. ligg det ein politisk vilje til å vurdera naturmedisin og alternativ behandling som eit verdifullt supplement til den ordinære helsetenesta – både som ei avlasting, men også ein konstruktiv motkultur i høve dominerande tankemodellar innan dagens medisin. Ein slik status krev at rammevilkåra byggjer opp under intensjonen, er gjennomtenkte og forutsigbare - og blir oppfatta som rettferdige av relevante aktørar.

Ideologisk fundament

Ei tangering i høve eit slikt perspektiv, finn ein blant anna innanfor det pedagogiske feltet. Det er brei semja i vårt demokrati om at staten ikkje kan famna om alle variasjonar og behov når det gjeld pedagogiske tilnærmingar i allmennskulen. Stortinget vedtok derfor i si tid Privatskoleloven, som sidan blei endra til Lov om frittståande skolar (friskolelova). I Ot.prp. nr. 58 for 1983-84 har departementet formulert ei interessant vinkling i høve føremålet og det prinsipielle ved lova:

Departementet ser det som en viktig rett i vårt demokrati at det skal opprettes og drives skoler utenfor det offentlige skoleverk, og at det derved kan gis alternative utdanningstilbud. Privatskoleloven er derfor ikke bare en lov om vilkår for, og bestemmelser om, tilskudd til private skoler. Loven har et innebygget formål av ideologisk karakter: den skal bidra til at en allmenn rett skal kunne realiseres. (NOU 1997:16 Tilskuddssystemet for private skoler)

På liknande vis, og med same ideologisk fundament, blei ny Lov om alternativ behandling vedtatt i 2003. Lova skulle gje ein allmenn rett til å ta sjuke i kur også for den som ikkje er autorisert helsepersonell, og samstundes gje pasientar eit rettsvern for behandlingsaktivitet som samfunnet vurderer som lite ynskjeleg eller farleg. Det ligg her også ei erkjenning i at staten/det offentlege helsevesenet ikkje kan famna om alle terapeutiske tilnærmingar og behov som kan gje helseeffekt, ettersom me alle er individuelle skapningar og responderer ulikt på ulike intervensjonar – og samstundes ein aksept om at samfunnet ynskjer ein slik aktivitet.

Rammevilkår

Den vesentlege skilnaden mellom desse to lovane, forutan at Lov om alternativ behandling er ein straffelov, er dei økonomiske rammevilkåra som tydeleg er nedfelt i friskulelova. Alternativ behandling er ikkje tilgodesett med nokre offentleg midlar, om ein då ser bort i frå at NAFKAM er med i statsbudsjettet.

Historisk er det få organisasjonar innan denne sektoren som har brukt mykje tid og krefter på krav om ulike former for tilskot eller offentleg finansiering. Dei organisasjonane som ynskjer profesjonell utvikling, har hatt hovudfokus på fagleg utvikling og yrkesetikk. Dei same organisasjonane har i lengre tid vore kritiske til utviklinga av Registeret for utøvarar av alternativ behandling, som ikkje gjev insitament til ei utvikling i høve intensjonane i forarbeida til lova. Forslaga og ynsket er at mva-fritaket må brukast som eit styringsverktøy og motivasjon til profesjonell utvikling, og at dette blir tildelt dei organisasjonane og terapeutane som har eit kompetansenivå som samfunnet og fag-/pasientorganisasjonane oppfattar som forsvarleg. Slik me ser det, er mva-fritak eit rimeleg økonomisk rammevilkår som både støttar opp om det ideologiske fundamentet om ein allmenn rett for både terapeut og brukar - og at flest mogleg har råd til å bruka slike tenester.

Salderingspost i budsjettet

Det er uverdig og udemokratisk at eit viktig rammevilkår for alternativ behandling blir salderingspost i statsbudsjettet. Høyringsnotatet frå Finansdepartementet er i stor grad tufta på vurderingar ut i frå eit juridisk perspektiv, og ikkje på ei brei realitetsvurdering når det gjeld fordelar og ulemper med eit slikt forslag. Når denne saka kjem til behandling i Stortinget, bør politikarane bla seg tilbake i historia og finna det ideologiske fundamentet til vedtekne lover og ordningar som både fremjar og støttar opp under at alternative aktivitetar og næringsverksemd som ikkje det offentlege kan famna om, blir tildelt levelege rammevilkår.

Artikkelen var første gang publisert på Vårt Lands verdidebatt.no [20.10.2020] Meirverdiavgift, komplementærmedisinske behandlingsval og ideologisk fundament

Related links

Emner

  • Skole

Kategorier

  • alternativ behandling
  • helse
  • merverdiavgift
  • helsepolitikk

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjons visjon er at alle innbyggere, uavhengig av geografi og økonomi, får tilgang til et trygt naturmedisinsk tilbud både innenfor helseinstitusjoner, bedriftshelsetjenester, helsefremmende institusjoner og i privat praksis.

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjons formål er å være den øverste utøvende og rådgivende fagorganisasjon for norske naturterapeuter, samt bidra til naturterapiers utbredelse og tilgjengelighet slik at det er til gavn for det enkelte individ ved å forebygge sykdom og fremme helse.

Kontakter

Lidia Ivanova Myhre

Pressekontakt Generalsekretær 46824840

John Petter Lindeland

Pressekontakt Styreleder 94890152
Media Content Panel
John Petter Lindeland
Lisens:
Bruk i media
Last ned

Relatert innhold

Skaper innføring av mva bedre pasientsikkerhet?

Generalisering og påstander basert på ufullstendig informasjon om alternativ behandling skaper feil fokus i det viktige arbeidet for å sikre pasienten, noe seriøse fagorganisasjoner som Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon er opptatt av. Organiserte terapeuter bryter sjeldent lovverket. John Petter Lindeland etterlyser dokumentasjon når politikere kommer med påstander i media.

Truer pasientsikkerheten og undergraver fagorganisasjonenes arbeid

Medlem i helse- og omsorgskomiteen Hege Haukeland Liadal (Ap) reagerer på prosessen om innføring av mva på alternativ behandling - regjeringen har ikke gjort et godt nok forarbeid. Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjons generalsekretær Lidia Ivanova Myhre spør hvorfor det ikke legges større vekt på høringssvarene fra faglige aktører som Den norske legeforeningen, Kreftforeningen og NAFKAM.

Mangelfull utredning gir forskjellsbehandling

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjons generalsekretær Lidia I. Myhre mener regjeringen legger opp til forskjellsbehandling i mva-saken om alternativ behandling ved å pålegge noen terapiformer mva, og frita andre. Hun mener begrunnelsen ikke holder, og etterlyser en faglig vurdering av saken som omfatter alle de involverte terapigruppene.

WNF Terminology Document omsett til norsk

I ein to-års periode har World Naturopathic Federation (WNF) stått for utarbeiding av dokumentet der blant anna Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) har vore bidragsytar. Språklege definisjonar vil legga til rette for betre samarbeid mellom fagpersonar og andre helseprofesjonar.

Norske Kvantemedisinere tilslutter seg NNH

Fra 1. mars blir Norske Kvantemedisinere tilslutningsorganisasjon til Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Organisasjonene vil fortsatt drive egen virksomhet, men NNH vil inkludere NKM i sitt administrative og politiske arbeid for å sterkere rustet for å møte fremtidens utfordringer.

Sirkus Stensland

Stensland sine varslingar om sterk inngripen i rammevilkåra for naturterapi og alternativ behandling, har aldri blitt møtt med dialog. Dei har tvert i mot blitt framført med generelle karakteristikkar av ein mangfaldig sektor som i juridisk forstand sorterer under Lov om alternativ behandling av sykdommer med forskrifter.

NNHs styreleder oppnevnt i NAFKAMs senterråd

NNHs styreleder John Petter Lindeland er oppnevnt som representant for alternative behandlerforbund i senterrådet for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Med John Petter i rollen er vi trygge på at terapeutorganisasjonene i Norge her har fått en dyktig representant med mye erfaring og faglig integritet.

Politisk debatt om merverdiavgift på alternativ behandling

Under den politiske debatten på seminar om sykefravær og KAM i regi av SMB Norge, var både Hans Andreas Limi (Frp) og Hege Haukeland Liadal (Ap) tydelig i sin kritikk av regjeringens agering i mva-saken. Også Regelrådets Dag Aarnes stilte spørsmål ved både høringsprosessen og utredningen av konsekvensene for næringslivet i sitt innledende foredrag.

Trusler hører ikke hjemme i vår samfunnsdebatt

Det kan ikke forsvares at politikere og deres familie blir utsatt for trusler som følge av politiske synspunkter. Ekstreme ytringer fra enkeltpersoner skal heller ikke få karakterisere en hel samfunnssektor, representert av organisasjoner som har en faglig og demokratisk holdning til debatten.

Demonstrasjon mot mva på alternativ behandling

​Onsdag 9.12 arrangeres det en demonstrasjon fremfor Stortinget mot regjeringens forslag om å innføre mva på nødvendig helsehjelp. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) vil i sin tale gå inn på hvorfor Senterpartiet stemmer mot forslaget. Arrangørene peker på at regjeringen, med Høyre i spissen, fremmer forslaget uten å ha utredet konsekvensene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) går i strupen på Høyre og regjeringen i mva-saken

"Dette er et typisk forslag som har ligget i skuffen til embetsverket i Finansdepartementet, og som er tatt form av finansminister Jan Tore Sanner for å få mer penger i statskassa - uten å forstå de store negative samfunnsøkonomiske konsekvensene av forslaget" sier Per Olaf Lundteigen (Sp)

Frps Kari Kjønaas Kjos med klar tale om mva-saken

​Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (FrP) reagerer på regjeringens behandling av merverdiavgift-saken om alternativ behandling. Hun sier at FrP støtter kampen mot de useriøse aktørene, men ikke på bekostning av de seriøse og alle de menneskene som allerede i dag bruker mye penger på å få den hjelpen som de mener er best for seg.

Naturterapi som ein del av framtids-medisinen

Det bles for tida ein vind over store delar av verda som prøver å så tvil om både innhaldet og sanningsgehalten i den naturterapeutiske filosofien og tilhøyrande prinsipp. Alt som ikkje kan målast innanfor det evidensbaserte paradigmet, blir fasa ut som humbug. Denne vinden har også kome til landet vårt, blant anna feia innom fleire partikontor og skapt kastevindar i stortingskorridorar.