Nedgang i sjømateksporten i oktober til tross for lakserekord

Norge eksporterte sjømat for 18,3 milliarder kroner i oktober. Det er en nedgang på 122 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Til tross for nedgang, var oktober måned den nest høyeste for norsk sjømateksport.

– Hovedårsaken til verdinedgangen i sjømateksporten i oktober var et kraftig fall i eksportvolumet av makrell og sild. De fleste andre store arter hadde en verdiøkning i oktober. For laksen var det eksportrekord for en enkeltmåned, både målt i volum og verdi, i tillegg til en verdiøkning for torsk, ørret, sei og hyse, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Veksten til USA har avtatt

De største markedene for norsk sjømateksport i oktober var Polen, USA og Nederland.

– USA har de siste årene blitt et stadig viktigere marked for norsk laks, og i første kvartal i år ble hele 11,5 prosent av all norsk laks målt i verdi eksportert til USA. De siste månedene har imidlertid veksten til USA avtatt. De siste tre månedene har kun 8 prosent av den norske lakseeksporten gått til USA, forklarer Chramer.

Sterk økning til Kina

– Samtidig har eksporten til Asia økt kraftig. Hele 20 prosent av den norske lakseeksporten har gått til Asia de siste tre månedene, opp fra 17 prosent i samme periode i fjor. En sterk etterspørselsvekst i Kina, samt tollsatser på norsk laks i USA, har vært noen av de viktigste driverne bak denne utviklingen, sier Chramer.

Størst vekst til Polen i oktober

Polen hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 456 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 38 157 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Sjømateksporten har økt med 6 milliarder kroner

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 149 milliarder kroner, det er en økning på 4,2 prosent fra samme periode i fjor. Polen, USA og Kina er de største markedene for norsk sjømateksport så langt i år, og Kina er det største vekstmarkedet, målt i verdi.

Se flere nøkkeltall her!

– Så langt i år har sjømateksporten økt med 6 milliarder kroner. Økningen kan i all hovedsak tilskrives en økning i eksportverdien for laks med 2,4 milliarder kroner. I tillegg bidrar snøkrabbe med 884 millioner kroner, ørret med 667 millioner kroner, torsk med 522 millioner kroner, sei med 518 millioner kroner og hyse med 500 millioner kroner, sier Chramer.

Rekordhøy eksportverdi for laks

• Norge eksporterte 148 729 tonn laks til en verdi av 12,6 milliarder kroner i oktober
• Verdien økte med 816 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 4 prosent
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i oktober
  

Dette er rekordhøy eksportverdi for laks i en enkeltmåned, 696 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i november 2024.

– Asia har gjennom hele 2025 økt sin andel av den norske lakseeksporten, og oktober følger også denne trenden, sier Paul T Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Årsakene er sammensatte, med blant annet økt etterspørsel, økt tilgjengelighet av stor laks og toll inn til USA, noe som er med på å vri vareflyten mot Asia. Og det er ikke bare Kina som øker, sier Aandahl.

I oktober, ser vi blant annet en verdiøkning til Japan på 10 prosent, Thailand opp 46 prosent og Taiwan opp 61 prosent.

Kina hadde størst verdivekst

Kina hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 332 millioner kroner, eller 92 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 7 628 tonn, noe som er 99 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– I Kina har norsk laks møtt økt konkurranse fra andre nasjoner som Chile og Australia de siste månedene. Det kinesiske laksemarkedet har opplevd meget sterk vekst i år og har per tredje kvartal vokst med 44 prosent. Samtidig med kategoriveksten har norsk markedsandel økt sammenlignet med fjoråret, sier Sjømatrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Eksportprisen for ørret oversteg lakseprisen

• Norge eksporterte 8 306 tonn ørret til en verdi av 712 millioner kroner i oktober
• Verdien økte med 98 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 18 prosent
• USA, Polen og Ukraina var de største markedene for ørret i oktober
  

Polen hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 68 millioner kroner, eller 295 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 1 134 tonn, noe som er 290 prosent høyere enn samme måned i fjor

– Med en gjennomsnittlig månedspris for fersk hel ørret på 80,09, passerte ørretprisen for første gang siden oktober i fjor lakseprisen, sier sjømatanalytiker Paul Aandahl i Sjømatrådet.

– Største vekstmarked for ørret var Polen. Her ser vi både vekst i konsumet og i eksporten ut av Polen i år, sier Aandahl.

Verdi- og volumvekst for fersk torsk

• Norge eksporterte 2 626 tonn fersk torsk til en verdi av 202 millioner kroner i oktober
• Verdien økte med 85 millioner kroner, eller 73 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 46 prosent
• Danmark, Nederland og Polen var de største markedene for fersk torsk i oktober

Høyere landinger bidro til eksportvekst i oktober. For fersk villtorsk økte eksportvolumet 49 prosent, til 1 135 tonn, mens eksportverdien økte 79 prosent, til 93 millioner kroner.

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 44 prosent, til 1 491 tonn, mens eksportverdien økte 68 prosent, til 109 millioner kroner. Oppdrettstorsken utgjorde 54 prosent av eksportverdien av fersk torsk.

– Alle de tre største markedene for fersk torsk i oktober er typiske transitt- og bearbeidingsmarkeder, hvor mesteparten blir re-eksportert til andre markeder. Polen var markedet med størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 28 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 400 tonn, mot kun 6 tonn i oktober i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgang i volum og økt verdi for fryst torsk – Vietnam størst

• Norge eksporterte 2 960 tonn fryst torsk til en verdi av 277 millioner kroner i oktober
• Verdien økte med 26 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 10 prosent
• Vietnam, Storbritannia og Kina var de største markedene for fryst torsk i oktober

For andre måned på rad er Vietnam vårt største marked for fryst torsk. Vietnam er også markedet med størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 83 millioner kroner, eller 411 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Vietnam endte på 1 182 tonn, noe som er 287 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Vietnam er i hovedsak er bearbeidingsmarked, og mesteparten blir bearbeidet og re-eksportert som filet til Europa og USA.

– Årsaken til den store veksten til Vietnam kan nok i hovedsak tilskrives USAs høye tollsatser mot Kina. Både Kina og Vietnam eksporterer mye fryst torskefilet til USA, og tollsatsene for import fra Vietnam til USA har over flere måneder vært lavere enn for import fra Kina. Dette har bidratt til å gjøre Vietnam mer konkurransedyktig som produsent for det amerikanske markedet, og økt Vietnams etterspørsel etter norsk torsk til produksjon av fryst torskefilet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

– I forrige uke ble det imidlertid annonsert en nedgang i tollsatsene på import til USA fra Kina. Dette kan gi en dreining i favør Kina, på bekostning av Vietnam, som destinasjonsmarked for norsk fryst torsk i tiden framover, sier Brækkan.

Rekordhøy verdi for klippfisk

• Norge eksporterte 8 463 tonn klippfisk til en verdi av 959 millioner kroner i oktober
• Verdien økte med 154 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 12 prosent
• Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i oktober

– Det var rekordhøy eksportverdi for klippfisk i oktober, 92 millioner kroner over forrige rekordmåned, som var i september 2025, sier Brækkan.

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 21 prosent, til 3 664 tonn, mens eksportverdien økte 15 prosent, til 251 millioner kroner. For klippfisk av torsk økte eksportvolumet 1 prosent, til 3 790 tonn, mens eksportverdien økte 24 prosent, til 635 millioner kroner.

Portugal hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 163 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Portugal endte på 3 326 tonn, noe som er 17 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– Lavere kvoter på torsk og et vanskelig seifiske har bidratt til høyere landingspriser for torsk og sei i år. Dette har gitt utslag i økte eksportpriser for klippfisk og bidro til en rekordhøy eksportverdi for klippfisk i oktober, for andre måned på rad, forklarer Brækkan.

– Selv om dette viser at etterspørselen etter norsk klippfisk er sterk, er det også et symptom på utfordringene som verdikjeden både i Norge og utlandet nå står overfor. Med mindre råstoff og klippfisk tilgjengelig, til stadig høyere priser, står vi overfor en konsumnedgang i våre mest tradisjonelle markeder for klippfisk, poengterer Brækkan.

Kraftig vekst for saltfisk i Portugal

• Norge eksporterte 2 165 tonn saltfisk til en verdi av 259 millioner kroner i oktober
• Verdien økte med 90 millioner kroner, eller 53 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 23 prosent
• Portugal, Italia og Hellas var de største markedene for saltfisk i oktober

Vårt største saltfiskmarked Portugal hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 98 millioner kroner, eller 96 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Portugal endte på 1 548 tonn, noe som er 85 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Saltfisk av torsk, som utgjør over 80 prosent av saltfiskeksporten, har hatt en sterkere utvikling enn andre produkter av villtorsk i år. Mens eksportvolumet av all torsk totalt har falt 17 prosent hittil i år, har eksportvolumet for saltet hel torsk falt kun 4 prosent. Alle andre produkter av villtorsk har hatt en nedgang i eksportvolum på minst ti prosent.

– Hovedårsaken til den relativt sterke utviklingen for saltet hel torsk er en solid etterspørsel i Portugal. Bearbeidingsindustrien i Portugal bruker saltfisk fra Norge til å produsere både tradisjonell klippfisk og fryst utvannet klippfisk, fastslår Brækkan.

– Markedet for utvannet frossen klippfisk viser en tydelig vekst, drevet av økende etterspørsel etter produkter som kombinerer prisgunstighet med høy bekvemmelighet. Stadig flere forbrukere velger gryteklare produkter som krever minimal tilberedningstid, noe som gjenspeiles i salgsutviklingen. Segmentet domineres av kjedenes egne merkevarer og etablerte portugisiske produsenter, som har lykkes med å tilby produkter tilpasset forbrukernes behov, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Gudfinna Traustadottir.

Verdivekst for tørrfisk

• Norge eksporterte 396 tonn tørrfisk til en verdi av 145 millioner kroner i oktober
• Verdien økte med 31 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 6 prosent
• Italia, Kroatia og USA var de største markedene for tørrfisk i oktober

Vårt største tørrfiskmarked Italia hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 36 millioner kroner, eller 51 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Italia endte på 252 tonn, noe som er 16 prosent høyere enn samme måned i fjor. All tørrfisken som ble eksportert til Italia i oktober var torsk.

Samlet for all tørrfisk av torsk økte eksportvolumet med 6 prosent i september til totalt 342 tonn. Eksportverdien økte 32 prosent til 139 millioner kroner. Hittil i år er imidlertid eksportvolumet for tørrfisk av torsk ned 18 prosent, drevet av lavere kvoter og en nedgang i tørrfiskproduksjonen.

– Eksportprisen for tørrfisk av torsk økte 24 prosent fra samme måned i fjor, og havnet for første gang over 400 kroner i en enkeltmåned. Den økte eksportprisen tyder på at det nye prisnivået har begynt å sette seg i markedet, i en sesong som har vært preget av betydelig høyere råstoffpriser, forklarer Brækkan.

Midlertidig nedgang for sild

• Norge eksporterte 16 796 tonn sild til en verdi av 381 millioner kroner i oktober
• Verdien falt med 152 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 38 prosent
• Polen, Ukraina og Litauen var de største markedene for sild i oktober

– Vi må tilbake til 2015 for å finne lavere eksportvolum av sild i en oktobermåned. Det lave volumet skyldes en sen start på høstsesongen for NVG-silda. Med godt fiskeri mot slutten av måneden og høyere kvote enn i fjor, så forventer vi at eksporten vil ta seg opp de neste månedene, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd.

– Med en kraftig nedgang i eksportvolumet i oktober var det filet-produktene som dominerte, med markedene Polen, Litauen og Tyskland i front. Eksporten av hel fryst sild og marinerte produkter falt betydelig sammenlignet med oktober i fjor, sier Johnsen.

Kraftig nedgang for makrell – blir fortsatt tøft fremover

• Norge eksporterte 27 150 tonn makrell til en verdi av 1,3 milliarder kroner i oktober
• Verdien falt med 1,2 milliarder kroner, eller 47 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 71 prosent
• Sør-Korea, Japan og Vietnam var de største markedene for makrell i oktober

– Den kraftige nedgangen i makrelleksporten i oktober gjenspeiler at fiskeriet bremset kraftig opp allerede i midten av september, og at det sammenlignes med fjoråret hvor en betydelig større kvote ble fisket ut hele oktober måned, forklarer Johnsen.

I tillegg til volumnedgangen var prisøkningen på makrell betydelig. Med utsikter til svært lav kvote til neste år fortsatte prisene å stige i oktober, og snittpris til fisker var hele 47,16 kroner, sammenlignet med 23,84 kroner for samme måned i fjor.

– Det er et etterslep på eksportprisene som for hel fryst makrell under 600 gram nådde et snitt på 48,34 kroner per kilo i oktober. I enkelte uker i oktober har vi sett priser til enkeltmarkeder langt over 53 kroner kiloet, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd.

– Vi er inne i en periode der etterspørselen langt overstiger tilbudet, og med en forventning om at det kommer til å bli enda verre. Det kommer varselsignaler hele veien fra industrien i Norge til kunde ute i markedene. Hvordan dette vil slå ut i markedet når fisk som er kjøpt inn fra fisker for rundt 50 kroner møter konsumentene, er det mange som lurer på, fortsetter Johnsen.

– Det store spørsmålet i næringen nå er hva kyststatene kommer frem til i sine forhandlinger. Blir det endelig en helhetlig avtale mellom alle kyststatene som også innebærer en fordeling av totalkvoten? Uansett, går næringen både hjemme og ute en tøff periode i møte med lavt makrellvolum og et prisnivå som var utenkelig bare for kort tid siden, avslutter Johnsen.

Nedgang for kongekrabbe – USA fortsatt størst for fryst

• Norge eksporterte 109 tonn kongekrabbe til en verdi av 77 millioner kroner i oktober
• Verdien falt med 2 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 21 prosent
• USA, Italia og Canada var de største markedene for kongekrabbe i oktober

Eksporten av fryst kongekrabbe hadde sterk vekst i september, men lavere landinger i oktober førte til en liten nedgang i volum denne måneden.

– USA er fortsatt det største markedet for fryst kongekrabbe, selv om fangstsesongen for rød kongekrabbe i Alaska startet i oktober. USA var også det største vekstmarkedet i oktober, med en økning i eksportverdien på 8 millioner kroner – tilsvarende 16 prosent – sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til USA endte på 82 tonn, som er 3 prosent lavere enn i oktober i fjor. Nedgangen skyldes hovedsakelig redusert eksport av levende krabbe, forklarer ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

I tillegg til eksporten til USA ble det sendt noe fryst og levende kongekrabbe til europeiske markeder i forkant av julesesongen.

Økt, men begrenset eksport av snøkrabbe

• Norge eksporterte 61 tonn snøkrabbe til en verdi av 12 millioner kroner i oktober
• Verdien økte med 11 millioner kroner, eller 942 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 615 prosent
• Canada, Vietnam og Japan var de største markedene for snøkrabbe i oktober

– Mens man venter på at fisket etter snøkrabbe gjenopptas i desember, er det kun begrensede volumer som eksporteres. Canada var det største markedet i oktober og sto for den største verdiveksten, med en eksportverdi på 5 millioner kroner – mot ingenting samme måned i fjor. Eksportvolumet endte på 24 tonn, sier Voraa.

Nedgang for reker i oktober

• Norge eksporterte 2 620 tonn reker til en verdi av 158 millioner kroner i oktober
• Verdien falt med 25 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 31 prosent
• Island, Kina og Danmark var de største markedene for reker i oktober

– Svakere landinger fra rekefisket i Barentshavet i år, sammenlignet med et sterkt rekefiske i 2024, gir nå utslag i rekeeksporten for oktober, med nedgang for de største produktene innen fryste reker, forklarer Voraa.

Fryste kokte skallreker har størst volumnedgang etter høye eksportnivåer tidligere i år. Nedgangen i oktober gjelder særlig eksporten til Danmark og Marokko, mens Kina fortsetter veksten for både fryste, kokte skallreker og rå fryste konsumreker – opp 43 prosent i volum og 105 prosent i verdi fra oktober i fjor, med 515 tonn eksportert.

Eksporten av fryste rå reker til industrien på Island faller med 47 prosent sammenlignet med oktober i fjor og står for den største volumnedgangen til ett enkeltmarked.

– For fryste, pillede reker går eksporten til våre to viktigste markeder, Storbritannia og Sverige tilbake med henholdsvis 35 og 16 prosent i oktober sammenliknet med oktober i fjor. Hittil i år har derimot eksporten til Sverige en nedgang på kun 5 prosent, mens eksporten til Storbritannia har økt med 31 prosent, sier Voraa.