Eksportverdien i første halvår endte på 85 milliarder kroner

Det første halvåret av 2025 ble tidenes beste for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat til en verdi av rekordhøye 85 milliarder kroner. Dette tilsvarer et volum på 36 millioner måltider hver eneste dag.

– Det første halvåret viser at norsk sjømateksport står sterkt, selv i møte med krevende markedsforhold og økende handelshindre. At vi ser vekst i eksportverdien til sentrale markeder som USA, Kina og Storbritannia, bekrefter den høye tilliten til norske sjømatprodukter. Dette understreker robustheten i verdikjeden og verdien av effektiv markedsadgang og sjømatselskapenes langsiktige innsats i prioriterte markeder, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

– I et halvår preget av uro og usikkerhet, så er det ekstra gledelig å se at eksporten av norsk sjømat ikke bare står støtt, men også vokser. Det viser hvor dyktig næringa er til å levere bærekraftig sjømat av høy kvalitet som folk over hele verden vil ha. Jeg skal fortsette det viktige arbeidet for å sikre gode rammevilkår for eksporten av norsk sjømat, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Sterk verdivekst for viktige arter

– Eksportlokomotivet, den norske laksen, har økt med 3 prosent i verdi, målt mot fjoråret, og drar med det opp verdien for første halvår. I tillegg har ørreteksporten vokst kraftig, sammen med langt mer verdifull makrell-, sild- og snøkrabbeeksport enn samme periode i fjor, fortsetter Chramer.

Fakta om sjømateksporten i første halvår

• Dette er en økning på 4,6 milliarder kroner, eller 6 prosent, fra første halvår i fjor
• De største markedene for norsk sjømateksport i første halvår var USA, Polen og Kina
• USA hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 2 394 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til USA endte på 66 299 tonn, noe som er 29 prosent høyere enn første halvår i fjor
• Det ble eksportert sjømat til totalt 151 land i første halvår. Dette er 10 flere enn første halvår i fjor.

Sjømateksporten i juni endte slik:

• Eksportverdien i juni endte på 13,2 milliarder
• Dette er en økning på 1 milliarder kroner, eller 9 prosent, fra samme måned i fjor

Dette var de 10 største importørene av norsk sjømat målt i verdi

1. USA: 8,7 milliarder kroner (+38%)
2. Polen: 7,6 milliarder kroner (+4%)
3. Kina: 5,6 milliarder kroner (+35%)
4. Danmark: 5,4 milliarder kroner (-26%)
5. Storbritannia: 5,1 milliarder kroner (+20%)
6. Nederland: 4,9 milliarder kroner (-1%)
7. Frankrike: 4,8 milliarder kroner (-4%)
8. Spania: 4,5 milliarder kroner (0%)
9. Italia: 3,5 milliarder kroner (-6%)
10. Portugal: 3,1 milliarder kroner (+10%)

Dette var de 10 største artene målt i verdi

1. Laks: 57,8 milliarder kroner (+3%)
2. Torsk: 6,8 milliarder kroner (-0%)
3. Ørret: 3,5 milliarder kroner (+20%)
4. Makrell: 2,3 milliarder kroner (+56%)
5. Sei: 2,2 milliarder kroner (+17%)
6. Sild: 2 milliarder kroner (+16%)
7. Snøkrabbe: 1,4 milliarder kroner (+100%)
8. Hyse: 1,2 milliarder kroner (+17%)
9. Reker: 964 millioner kroner (+28%)
10. Kongekrabbe: 583 millioner kroner (+70%)

Kvartalsutviklingen i første halvår

1. kvartal: 44,2 milliarder kroner (+9.3%)
2. kvartal: 40,8 milliarder kroner (+2.2%)

Utviklingen i eksport fra havbruk i første halvår

Verdien fra havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 50 prosent

• I første halvår eksporterte Norge 658 000 tonn sjømat fra havbruk
• Verdien var 61,9 milliarder kroner
• Det er en vekst i volum på 22,7 prosent
• Verdien økte med 2,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med 2024

Utviklingen i eksport fra fiskeriene i første halvår

Verdien fra fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 50 prosent

• I første halvår eksporterte Norge 668 000 tonn sjømat fra fiskeri
• Verdien var 22,7 milliarder kroner
• Volumet falt med 9,2 prosent
• Verdien økte med 2,2 milliarder kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med 2024

Laks

• Norge eksporterte 609 946 tonn laks til en verdi av 57,8 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 1,6 milliarder kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Det er en vekst i volum på 22 prosent
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i første halvår

– Kina hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 1 494 millioner kroner, eller 62 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 42 224 tonn, noe som er 122 prosent høyere enn første halvår i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

– Veksttrenden til Kina fortsatte i juni. Også denne måneden var Kina største vekstmarked for norsk laks, med 321 millioner kroner i økning, eller 84 prosent. Veksten ses i sammenheng med sterk økning i etterspørselen i Kina, forklarer Aandahl.

Nye salgskanaler drar opp farten i Kina

– Det er summen av nye og ulike salgskanaler som bidrar til den massive veksten av laks til Kina, forklarer sjømatutsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

– Promosjonen og salget skjer i online-kanaler og på sosiale medier, hvor særlig TikTok dominerer. Samtidig smitter dette over i de tradisjonelle salgskanalene, som skaper hybride varianter, med online butikk og restaurant i ett. Disse selger til forbipasserende, besøkende som sitter ned og via leveringsapper, sier Bjørgo.

Så langt i år er Kina Norges sjette største laksemarked, målt i verdi, etter Polen, USA, Frankrike, Spania og Nederland.

– Polen er fortsatt Norges største laksemarked, til tross for at verdien, til tross for nullvekst i verdi sammenlignet med første halvår i fjor, sier Aandahl. Nedbygging av varelager i årets 4 første måneder preget direkteeksporten i disse månedene, men en sterk mai og juni førte til at verdien nå er på samme nivå som i fjor, sier Aandahl.

– Eksporten til USA økte sterkt i årets 5 første måneder, men trenden snudde i juni, med et fall på 10 % i verdi. Utviklingen må ses i lys av den globale etterspørselen, en tøff konkurransesituasjon og tilgangen på fisk i rett størrelse, sier Aandahl.

Slik var eksporten av laks i juni:

• Norge eksporterte 110 000 tonn laks til en verdi av 9,2 milliarder kroner i juni
• Verdien økte med 428 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 19 prosent

Ørret

• Norge eksporterte 39 505 tonn ørret til en verdi av 3,5 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 579 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Det er en vekst i volum på 34 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i første halvår

– Polen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 154 millioner kroner, eller 150 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 3 239 tonn, noe som er 157 prosent høyere enn første halvår i fjor. Ørreten blir i stor grad videreforedlet for eksport, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Sjømatrådet.

– Så langt i år er den største veksten fra Polen fersk filet til det tyske markedet, sier Aandahl.

Slik var eksporten av ørret i juni:

• Norge eksporterte 6 800 tonn ørret til en verdi av 549 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 54 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 9 prosent

Fersk torsk

• Norge eksporterte 22 669 tonn fersk torsk til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår
• Verdien falt med 13 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Volumet falt med 20 prosent
• Danmark, Nederland og Latvia var de største markedene for fersk torsk i første halvår

– For fersk villtorsk falt eksportvolumet 34 prosent, til 14 554 tonn, mens eksportverdien falt 13 prosent, til 1,2 milliarder kroner. For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 26 prosent, til 8 114 tonn, mens eksportverdien økte 47 prosent, til 544 millioner kroner. Oppdrettstorsken utgjorde 31 prosent av eksportverdien av fersk torsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan.

Latvia hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 113 millioner kroner, eller 132 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Latvia endte på 2 918 tonn, noe som er 92 prosent høyere enn første halvår i fjor

Det er rekordhøy pris på fersk hel torsk med 75 kroner per kg. Dette er 14 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.

– Kvotenedgangen for villtorsk har preget eksporten av kategorien fersk torsk i år, og det er ikke overraskende at eksportvolumet falt. Første halvår har også vært preget av høyere eksportpriser for fersk torsk, samt en fortsatt økning i eksportvolumet av fersk oppdrettstorsk. Eksporten av fersk oppdrettstorsk har aldri vært høyere i et første halvår, og andelen oppdrettstorsk er også rekordhøy, forklarer Brækkan.

Frankrike, Spania, Tyskland og Italia er blant våre største markeder for fersk torsk, selv om lite fersk torsk eksporteres direkte fra Norge til disse markedene.

– Mesteparten eksporteres først til transitt- og bearbeidingsmarkeder som Danmark, Nederland og Latvia, før den re-eksporteres derfra til de ulike fersk-markedene. Tall for hjemmekonsum viser naturlig nok en nedgang i konsumet av fersk torsk i alle våre største markeder i år, i takt med nedgangen i kvoter og eksportvolum, avslutter Brækkan.

Slik var eksporten av fersk torsk i juni:

• Norge eksporterte 1 800 tonn fersk torsk til en verdi av 130 millioner kroner i juni
• Verdien falt med 10 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Volumet falt med 19 prosent

Fryst torsk

• Norge eksporterte 21 569 tonn fryst torsk til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår
• Verdien falt med 190 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Volumet falt med 35 prosent
• Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i første halvår

– Storbritannia hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 145 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Storbritannia endte på 7 496 tonn, noe som er 10 prosent lavere enn første halvår i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan.

Halvårstallene viser styrken i den norsk-britiske sjømathandelen

– Hvitfisksektoren har gjennom våren vært preget av reduserte kvoter og økte priser. En vesentlig andel av norsk ombordfryst torsk og hyse eksporteres til Storbritannia, hvor fish & chips-segmentet er under press som følge av høyere kostnader og fortsatt tilbakeholdenhet blant forbrukerne, forklarer sjømatutsending til UK, Victoria Braathen.

– På tross av dette er det positivt at norsk sjømat opprettholder en sterk markedsposisjon i Storbritannia, med vekst i eksporten av både torsk og hyse i juni, sier Braathen.

• Det er rekordhøy pris på fryst torskefilet med 132 kroner per kg. Dette er 11 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.
• Det er rekordhøy pris på fryst hel torsk med 80 kroner per kg. Dette er 9 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.

– Også for fryst torsk har kvotenedgangen preget eksporten. Storbritannia er igjen vårt største marked, og har en mindre nedgang i eksportvolumet enn andre markeder, fortsetter Brækkan.

– Konkurransen om tilgang til torsk øker i takt med lavere kvoter, og utviklingen til vårt tradisjonelt største marked Storbritannia viser igjen at de fortsatt vil ha sin Fish & Chips. Industrien opplever imidlertid betydelige utfordringer med høyere kostnader og et prisnivå som bidrar til nedgang i konsumet, sier Brækkan.

– Amerikansk toll mot Kina har påvirket vareflyten for fryst torsk. Kina er fortsatt nest største marked for fryst torsk, etterfulgt av Vietnam som nummer tre. Både Kina og Vietnam er videreforedlingsmarkeder for fryst torsk, og begge re-eksporterer mesteparten som fryst filet til USA og Europa, avslutter Brækkan.

Slik var eksporten av fryst torsk i juni:

• Norge eksporterte 2 800 tonn fryst torsk til en verdi av 207 millioner kroner i juni
• Verdien var uendret fra samme måned i fjor
• Volumet falt med 12 prosent

Klippfisk

• Norge eksporterte 35 459 tonn klippfisk til en verdi av 2,8 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 359 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Volumet falt med 5 prosent
• Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i første halvår

– For klippfisk av sei falt eksportvolumet 14 prosent, til 20 802 tonn, mens eksportverdien økte 16 prosent, til 1,1 milliarder kroner. For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 11 prosent, til 9 068 tonn, mens eksportverdien økte 5 prosent, til 1,3 milliarder kroner, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan.

Portugal hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 113 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Portugal endte på 7 608 tonn, noe som er 4 prosent lavere enn første halvår i fjor

• Det er rekordhøy pris på hel klippfisk av torsk med 147 kroner per kg. Dette er 13 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.
• Det er rekordhøy pris på hel klippfisk av sei med 55 kroner per kg. Dette er 7 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i første halvår 2023.

For klippfisk av sei er Den Dominikanske Republikk vårt største marked for sjette år på rad, foran Kongo.

– Portugal seiler som vanlig opp som vårt soleklart viktigste marked for klippfisk av torsk. Selv om også konsumet i Portugal har falt i takt med lavere torskekvoter, har utviklingen vært sterkere enn i andre markeder. Over 80 prosent av alle portugisere spiser klippfisk minst en gang i året, og de aller fleste fortsetter å spise Bacalhau selv om den har blitt betydelig dyrere de siste årene, sier Brækkan.

Slik var eksporten av klippfisk i juni:

• Norge eksporterte 6 200 tonn klippfisk til en verdi av 583 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 188 millioner kroner, eller 47 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 5 prosent

Saltfisk

• Norge eksporterte 14 450 tonn saltfisk til en verdi av 1,6 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 143 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Volumet falt med 14 prosent
• Portugal, Hellas og Italia var de største markedene for saltfisk i første halvår

Dette er rekordhøy eksportverdi for saltfisk i et halvår, 77 millioner kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i første halvår 2023.

– Portugal hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 137 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Portugal endte på 10 784 tonn, noe som er 11 prosent lavere enn første halvår i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan.

Det er rekordhøy pris på saltet hel torsk med 126 kroner per kg. Dette er 21 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.

Selv med lavere torskekvoter er fremdeles det meste av saltfisken som eksporteres torsk. Hele 80 prosent av saltfiskeksporten var saltet hel torsk i første halvår.

Utvannet trumfer tradisjonelle metoder

– For salttorsk er Portugal som vanlig vårt desidert største marked. Nesten 90 prosent av eksporten av salttorsk gikk til Portugal. Denne brukes av industrien i Portugal til å produsere klippfisk for hovedsakelig det portugisiske markedet, men også for eksport til andre markeder som Brasil, Frankrike og Spania, forklarer Brækkan.

– I Portugal har vi over lang tid sett en dreining mot økt konsum av fryst utvannet klipppfisk. Denne krever mindre tid til tilberedning enn tradisjonell klippfisk, og har blitt et attraktivt alternativ i Portugal, både i restaurantnæringen og til dagligvarebransjen. Saltfisken fra Norge brukes i stor grad til å produsere fryst utvannet klippfisk, fortsetter Brækkan.

Slik var eksporten av saltfisk i juni:

• Norge eksporterte 2 300 tonn saltfisk til en verdi av 260 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 32 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Volumet falt med 10 prosent
  

Tørrfisk

• Norge eksporterte 1 522 tonn tørrfisk til en verdi av 442 millioner kroner i første halvår
• Verdien økte med 6 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Volumet falt med 12 prosent
• Italia, USA og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i første halvår

– USA hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 7 millioner kroner, eller 29 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til USA endte på 95 tonn, noe som er 8 prosent høyere enn første halvår i fjor.

Det er rekordhøy pris på hel tørrfisk av torsk med 337 kroner per kg. Dette er 22 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.

– De lave torskekvotene gir stor konkurranse om råstoffet og betydelig høyere produksjonskostnader for tørrfisknæringa. Spesielt i år har landingspriser på fersk hel torsk økt kraftig, forklarer Brækkan.

– Med lang produksjonstid, er det imidlertid ingenting av årets produksjon som har blitt eksportert enda. Eksporten i første halvår er produsert i fjor, og vi vil først til høsten se om årets tørrfiskproduksjon klarer å oppnå en prisvekst som kompenserer før økte råstoffpriser i år, fortsetter han.

Moderne produktvariasjoner vokser frem

I vårt største tørrfiskmarked, Italia, ser vi en positiv utvikling for bearbeidede produkter av tørrfisk, med økt konsum og flere produkter i butikk.

– Den tradisjonelle tørkede tørrfisken selges i liten grad direkte mot konsument i Italia, med unntak av i nordlig deler. Norsk tørrfisk går dermed i stor grad til videre bearbeiding i Italia, sier Brækkan.

– Også industrien i Italia, samt aktørene lenger ned i verdikjeden opplever utfordringer med høyere priser på tørrfisken, noe som gjør at produktutvikling er viktigere enn noensinne. Med dette bakteppet er det knyttet stor spenning til utviklingen for andre halvår, sier Brækkan.

Slik var eksporten av tørrfisk i juni:

• Norge eksporterte 133 tonn tørrfisk til en verdi av 31 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 4 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Volumet falt med 3 prosent

Sild

• Norge eksporterte 99 546 tonn sild til en verdi av 2 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 273 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Volumet falt med 1 prosent
• Polen, Egypt og Tyskland var de største markedene for sild i første halvår

– Egypt hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 114 millioner kroner, eller 91 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Eksportvolumet til Egypt endte på 16 763 tonn, noe som er 69 prosent høyere enn første halvår i fjor, forklarer sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

• Det er rekordhøy pris på tilberedt/konservert sild med 29 kroner per kg. Dette er 4 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i første halvår 2024.
• Det er rekordhøy pris på fryst sildefilet med 23 kroner per kg. Dette er 1 krone høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.

– Prisfall på fiskemel og fiskeolje har gitt en lavere pris på restråstoff fra filetproduksjon, og dermed har det blitt gunstigere å eksportere hel fryst sild, sier Paul T. Aandahl, Sjømatanalytiker i Sjømatrådet.

Fryst hel NVG-sild har så langt økt med 89 prosent til 388 millioner kroner. Her er det Egypt som dominerer er med en andel på 59 prosent. Eksporten av fryst hel Nordsjøsild har økt med 40 prosent til 200 millioner kroner. Nederland er det største markedet med en andel på 61 prosent, sier Aandahl.

Vekst for marinerte sildeprodukter

Etter at tollavtalen med EU kom på plass 1. januar, har eksporten økt sterkt for marinerte sildeprodukter.

- Volumet økt med 144 prosent til 9100 tonn marinerte sildeprodukter til en verdi av 269millioner kroner, opp 163 prosent. Polen og Sverige er viktigste mottakere av den marinerte silden. sier Aandahl.

Slik var eksporten av sild i juni:

• Norge eksporterte 14 600 tonn sild til en verdi av 314 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 117 millioner kroner, eller 60 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 57 prosent
  

Makrell

• Norge eksporterte 73 662 tonn makrell til en verdi av 2,3 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 829 millioner kroner, eller 56 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Det er en vekst i volum på 15 prosent
• Sør-Korea og Vietnam var de største markedene for makrell i første halvår

– Forventninger om et lavere tilbud av makrell i 2025 og en fortsatt høy etterspørsel er det som preger prisbildet for makrell, sier Aandahl.

Det er rekordhøy pris på fryst hel makrell med 30 kroner per kg. Dette er 3 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.

– Den norske eksporten har så langt i år bestått av hovedsakelig av importert makrell. Den norske fangstsesongen starter ikke for alvor før i juli måned. Ifølge Norges sildesalgslag gjenstår om lag 85 prosent av ordinær kvote, forklarer Aandahl.

Slik var eksporten av makrell i juni

• Norge eksporterte 4 500 tonn makrell til en verdi av 150 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 19 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Volumet falt med 16 prosent

Kongekrabbe

• Norge eksporterte 972 tonn kongekrabbe til en verdi av 583 millioner kroner i første halvår
• Verdien økte med 240 millioner kroner, eller 70 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Det er en vekst i volum på 65 prosent
• USA, Hongkong SAR og Kina var de største markedene for kongekrabbe i første halvår

– En kvoteøkning på 56 prosent har gitt betydelig høyere landinger i kvoteområdet, særlig i januar og februar. Etter fredningsperioden i mars og april tok fisket seg opp igjen i juni, med høyere landinger enn samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Josefine Voraa.

– Også i det uregulerte friområdet har aktiviteten vært høy, spesielt fra mars og utover. Totalt ble det landet 1 279 tonn kongekrabbe i første halvår – en økning på 139 prosent fra 2024, fortsetter Voraa.

Dette har lagt grunnlaget for en ny eksportrekord. Det ble eksportert 972 tonn kongekrabbe til en verdi av 583 millioner kroner – en vekst på 65 prosent i volum.

Fryste varer bidrar mest til veksten

Fryst kongekrabbe stod for mesteparten av økningen, med 496 tonn og en verdiøkning på 184 prosent, tilsvarende 239 millioner kroner.

– Etter at sanksjonene mot russisk krabbe trådte i kraft, har det amerikanske markedet hatt underskudd på kongekrabbe. Dette har ført til høy etterspørsel og historisk høye priser på tvers av størrelser. USA var det klart største markedet for fryst kongekrabbe, med 82 prosent av volumet og 85 prosent av verdien, sier Voora.

Eksporten av levende kongekrabbe økte til 421 tonn, opp fra 268 tonn i fjor. Samtidig falt snittprisen med 17 prosent til 495 kr/kg, noe som ga en nedgang i eksportverdien på fem prosent.

– Prisforskjellene mellom markedene skyldes variasjoner i størrelse, økt russisk tilførsel i Asia og sanksjoner i USA og Europa. Mindre krabber fra friområdet selges til lavere priser og er mer konkurransedyktige i Asia, noe som har ført til økt eksport til Kina og Hongkong – men til lavere priser enn det som oppnås i vestlige markeder, forklarer Voraa.

Slik var eksporten av kongekrabbe i juni:

• Norge eksporterte 202 tonn kongekrabbe til en verdi av 92 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 43 millioner kroner, eller 87 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 133 prosent

Snøkrabbe

• Norge eksporterte 6 348 tonn snøkrabbe til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 711 millioner kroner, eller 100 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Det er en vekst i volum på 1 prosent
• USA, Danmark og Japan var de største markedene for snøkrabbe i første halvår

– Det har vært en rekordsterk eksport av snøkrabbe i første halvår drevet av eksportpriser som har vært betydelig høyere enn i fjor, med en snittpris på 224 kr/kg. Det priser som er 99 prosent høyere i snitt enn første halvår i 2024, sier Voraa.

Etterspørselen var spesielt sterk i første kvartal, med lite snøkrabbe på lager i USA, før Canada startet sin sesong og innføringen av 10 prosent toll til Norge og nulltoll til Canada.

Nord-Amerika dominerte eksporten med 70 prosent av både volum og verdi. USA alene importerte 3 834 tonn til en verdi av 870 millioner kroner – det høyeste nivået noensinne. I juni økte derimot andelen som gikk til Asia, drevet av lavere tilgjengelighet på stor krabbe og mindre prisforskjell mellom det amerikanske og de asiatiske markedene, forklarer Voraa.

Slik var eksporten av snøkrabbe i juni:

• Norge eksporterte 466 tonn snøkrabbe til en verdi av 83 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 75 millioner kroner, eller 941 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 663 prosent

– Ny regulering med fartøykvoter førte til lenger fangstsesong i 2025 og landinger av snøkrabbe i både mai og juni mot ingenting de to siste årene. Dermed ble det en veldig sterk eksportmåned for snøkrabbe i juni år sammenliknet med i fjor hvor det bare gikk 61 tonn ut, sier Josefine Voraa.

Reker

• Norge eksporterte 17 202 tonn reker til en verdi av 964 millioner kroner i første halvår
• Verdien økte med 213 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Det er en vekst i volum på 14 prosent
• Kina og Danmark var de største markedene for reker i første halvår

– Rekeeksporten nådde rekordhøye 964 millioner kroner i første halvår 2025. Det er den høyeste verdien noensinne og en økning i volum på 28 prosent fra samme periode i fjor. Veksten er drevet av økt etterspørsel etter konsumklare produkter som fryste, pillede reker og fryste, kokte skallreker, forklarer sjømatanalytiker Josefine Voraa.

Fryste, pillede reker økte mest i verdi – opp 36 prosent til 467 millioner kroner – med Storbritannia som største vekstmarked.

Eksporten dit økte med 73 prosent, og landet er nå det største enkeltmarkedet for dette produktet. Økt etterspørsel og mindre tilførsel fra Canada og Grønland har ført til en sterk vekst i eksporten fra Norge etter halvgått år.

– Fryste, kokte skallreker var det største produktet i volum med 6 588 tonn (+67 prosent), og en verdiøkning på 99 millioner kroner. Kina har blitt det største mottakerlandet med 2 500 tonn, og viser en tredobling fra i fjor. Også eksporten av fryste rå reker til Kina har økt, noe som gjør landet til Norges største rekemarked i første halvår, avslutter Voraa.

Slik var eksporten av reker i juni:

• Norge eksporterte 4 600 tonn reker til en verdi av 225 millioner kroner i juni
• Verdien økte med 62 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 23 prosent