Redusert valutaeffekt og lave eksportvolum ga nedgang i sjømateksporten for andre måned på rad

Norge eksporterte sjømat for 16,6 milliarder kroner i november. Det er en nedgang på 608 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

- Det er andre måned på rad at sjømateksporten faller i verdi sammenlignet med tilsvarende måned i fjor. I november klarte selv ikke historisk høye priser å kompensere for volumnedgangen til en rekke villfangete arter, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Den norske kronen har styrket seg mot dollar og flere asiatiske valutaer sammenlignet med november i fjor. Dermed er også den årelange valutaeffekten redusert.

- Det gjør at norsk sjømat er blitt dyrere å handle i de oversjøiske markedene, forklarer Chramer.

Se flere nøkkeltall her!

Markant makrellnedgang

I likhet med i oktober, var det også i november en kraftig nedgang i eksportvolumet for makrell. I forrige måned eksporterte Norge 21.655 tonn makrell. Det er det laveste volumet i en november-måned siden 2010 og en nedgang på 51 prosent sammenlignet med november i fjor.

- Kvotekutt er nødvendig for å sikre at våre villfangstbestander fortsatt forvaltes bærekraftig, men det påvirker samtidig sjømateksporten. Lavere volum bidro til rekordhøye priser på makrell, sild og viktige produkter av torsk i november, sier Chramer.

Krevende tider for landindustrien

Det var spesielt to prisnivåer som ble nådd for aller første gang i november:

• Eksportprisen for en kilo fryst hel torsk passerte 100 kroner
• Eksportprisen for en kilo fryst hel makrell passerte 50 kroner

- Det kan virke fristende å bejuble slike høye priser, men sannheten er at de kommer med et krevende bakteppe. For den norske landindustrien er det utfordrende å handle råstoff og håpe at markedet er i stand til å absorbere det. For kundene betyr det at de må betale mer for fisken i butikken, forklarer Christian Chramer.

Asia tar markedsandeler fra Europa og USA

De største markedene for norsk sjømateksport i november var Polen, Danmark og USA. Kina hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 196 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

- Den positive utviklingen til det asiatiske markedet fortsatte også i november. Kina, Vietnam, Thailand og Sør-Korea er eksempler på land som nå utgjør en større andel av den totale norske eksportverdien. Det skjer på bekostning av Europa og USA, sier Chramer.

Ny elektronisk utveksling med Kina

I november eksporterte Norge fisk fra havbruk for 12,1 milliarder kroner. Det utgjorde 73 prosent av den totale eksportverdien av norsk sjømat i forrige måned.

- Laks er fortsatt motoren i den norske sjømateksporten. I en tid der vi har en handelsdreining mot Asia, er det positivt at norske og kinesiske myndigheter har utviklet en felles løsning for elektronisk utveksling av helsesertifikater med Kina. Det vil forenkle handelen vår betydelig fremover, understreker Christian Chramer.

Sjømateksporten har passert 165 milliarder kroner i år

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 165,4 milliarder kroner. Det er en økning på 5,2 milliarder kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

I hele rekordåret 2024 eksporterte Norge sjømat for 175,2 milliarder kroner.

Hvis eksportverdien i desember blir på samme nivå som i fjor, vil totaleksporten av sjømat i 2025 passere 180 milliarder kroner.

Nedgang i lakseeksporten

• Norge eksporterte 126 191 tonn laks til en verdi av 11,4 milliarder kroner i november
• Verdien falt med 472 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 3 prosent
• Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i november

Kina hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 165 millioner kroner, eller 35 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Kina endte på 6 598 tonn, noe som er 47 prosent høyere enn samme måned i fjor.

- Kina fortsetter den veksttrenden som markedet har hatt igjennom hele året, men er ikke det eneste som vokser. Like bak følger Storbritannia og Thailand, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Thailand har passert Japan og Sør-Korea

Thailand seiler opp som ett av Norges viktigste markeder for laks og ørret i Asia. Eksporten av laks og ørret samlet gjør landet til det nest største markedet i Asia, målt i volum. Thailand har dermed passert etablerte laksemarkeder som Japan og Sør-Korea.

- Thailands appetitt på norsk laks ser ikke ut til å stagnere. Takket være god preferanse og konkurransedyktige priser har Norge økt sin markedsandel til over 73 prosent. Hittil i år har kategorien for atlantisk laks og ørret økt med 8 prosent, forteller Norges sjømatråds utsending til Sørøst-Asia, Åshild Nakken.

Nedgang til EU-markedet

EUs andel av norsk lakseeksport falt i november. Med en eksportverdi på 6,9 milliarder kroner var den totalt på 61 prosent. I samme måned i fjor var den på 66 prosent.

- Dette er en trend som vi har sett i hele 2025. I november økte andelen til Asia fra 18 prosent i fjor til 21 prosent i år. Økt etterspørsel og økt tilgang på fisk av størrelser som prefereres i Asia er årsaken til dette, sier Paul T. Aandahl.

Verdivekst og volumfall for ørret

• Norge eksporterte 6 320 tonn ørret til en verdi av 594 millioner kroner i november
• Verdien økte med 10 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 3 prosent
• Polen, USA og Thailand var de største markedene for ørret i november

Polen hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 61 millioner kroner, eller 206 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 1 038 tonn, noe som er 170 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Tidenes beste november for fersk torsk

• Norge eksporterte 3 163 tonn fersk torsk til en verdi av 246 millioner kroner i november
• Verdien økte med 105 millioner kroner, eller 75 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 54 prosent
• Danmark, Nederland og Litauen var de største markedene for fersk torsk i november

Eksportvolumet av fersk torsk i november er det nest høyeste noensinne og har kun vært høyere i 2016.

- Målt i verdi er det den høyeste eksportverdien for fersk torsk noensinne i en november måned. Den var 69 millioner kroner høyere enn i forrige rekordmåned i november 2022. Både villtorsk og oppdrettstorsk bidro til veksten i november, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Oppdrettstorsk utgjør over halvparten av verdien

Betydelig høyere fangstvolum sammenlignet med november i fjor ga økte eksportvolum for fersk villtorsk. Eksportvolumet økte 47 prosent, til 1 477 tonn, mens eksportverdien økte 68 prosent, til 121 millioner kroner.

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 60 prosent, til 1 686 tonn, mens eksportverdien økte 83 prosent, til 125 millioner kroner.

Oppdrettstorsken utgjorde 51 prosent av eksportverdien av fersk torsk.

Solid økning for fryst torsk

• Norge eksporterte 3 245 tonn fryst torsk til en verdi av 308 millioner kroner i november
• Verdien økte med 139 millioner kroner, eller 82 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 57 prosent
• Storbritannia, Polen og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i november

Mens landingene av fryst torsk falt i november, var det en solid økning i eksportvolumet, noe som tyder på en lagernedbygging i Norge.

- Utsikter til betydelig lavere torskekvoter i 2026 ser ut til å ha gitt seg utslag i eksportprisen. For første gang har eksportprisen på fryst hel torsk passert 100 kroner. I november var eksportprisen 103 kroner per kg, hele 12 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i oktober i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Sterk volumvekst til Storbritannia

Eksporten av fryst torsk til Storbritannia holder seg sterk i november, med en volumvekst på 109 prosent, til totalt 720 tonn.

- Hittil i år har hele 34 prosent av eksportverdien av fryst torsk gått til Storbritannia. Vi må helt tilbake til 2006 for å finne forrige gang en så høy andel ble eksportert til Storbritannia, forklarer Brækkan.

Verdien økte for klippfisk

• Norge eksporterte 6 562 tonn klippfisk til en verdi av 724 millioner kroner i november
• Verdien økte med 42 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 13 prosent
• Portugal, Kongo-Brazzaville og Brasil var de største markedene for klippfisk i november

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 3 prosent, til 3 535 tonn, mens eksportverdien økte 25 prosent, til 233 millioner kroner.

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 24 prosent, til 2 496 tonn, mens eksportverdien falt 2 prosent, til 451 millioner kroner.

- Kongo, som er ett av våre største markeder for klippfisk av sei, hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 38 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Volumnedgang til Portugal

Etter to måneder med solid volumvekst, ble det en nedgang i eksportvolumet for klippfisk av torsk til Portugal i november.

Volumet falt 23 prosent til 2 171 tonn, mens eksportverdien økte 2 prosent, til 396 millioner kroner.

- Hittil i år har eksportvolumet til Portugal en nedgang på kun 4 prosent, noe som tyder på fortsatt god etterspørsel etter klippfisk i vårt største torskemarked Portugal, forklarer Brækkan.

God måned for saltfisk

• Norge eksporterte 1 515 tonn saltfisk til en verdi av 167 millioner kroner i november
• Verdien økte med 25 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 1 prosent
• Portugal, Italia og Hellas var de største markedene for saltfisk i november

Portugal hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 23 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 930 tonn, noe som er 14 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Sterk etterspørsel fra industrien i Portugal

Saltfisk av torsk er det produktet som har lavest volumnedgang blant våre største torskeprodukter. Hittil i år har eksportvolumet kun falt 5 prosent totalt, og eksporten til vårt største marked Portugal er uendret fra i fjor.

- EU-sanksjoner mot russisk torsk og en sterk industrietterspørsel i Portugal for bearbeiding til klippfisk og fryste utvannede produkter som er enkle å tilberede, bidro til veksten, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Verdivekst og volumfall for tørrfisk

• Norge eksporterte 477 tonn tørrfisk til en verdi av 182 millioner kroner i november
• Verdien økte med 19 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 10 prosent
• Italia, Kroatia og USA var de største markedene for tørrfisk i november

- Til tross for volumfallet, bidro høyere eksportpriser til at november ble måneden med tidenes høyeste eksportverdi for tørrfisk i en enkeltmåned. Det var 19 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i november 2024, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Italia, som er vårt største marked for tørrfisk av torsk, hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 13 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Italia endte på 269 tonn, noe som er 7 prosent lavere enn i samme måned i fjor.

Stadig tøffere kamp om råstoffet

Hittil i år har eksportvolumet av tørrfisk av torsk til Italia en nedgang på 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, til totalt 1 498 tonn. Det er det laveste volumet noensinne i årets første 11 måneder.

- Lavere torskekvoter og høyere landingspriser bidrar til en stadig tøffere kamp om råstoffet, og produksjon av tørrfisk innebærer mange måneder fra innkjøp av råstoff til salg av det ferdige produktet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Den lange produksjonstiden innebærer risiko underveis, både med tanke på naturlig variasjon i været som påvirker kvaliteten, prisrisiko, samt en høy kapitalbinding.

- Med betydelig høyere råstoffpriser i år er det dermed ingen overraskelse at det er en betydelig nedgang i tørrfiskeksporten, sier Brækkan.

Laber november for sild

• Norge eksporterte 29 556 tonn sild til en verdi av 577 millioner kroner i november
• Verdien falt med 190 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 27 prosent
• Polen, Danmark og Egypt var de største markedene for sild i november

Ved utgangen av november var kvoten for NVG-sild fisket opp.

I høstsesongen, som startet i midten av oktober, ble det landet totalt 135 000 tonn. Det er nedgang på 25 000 tonn sammenlignet med høstsesongen i fjor. Det påvirker eksportvolumet for november.

- Siden det aller meste av silden som eksporteres er fryst, kan forskyvninger i fangst og når varene eksporteres gi store variasjoner på månedsbasis. Derfor er det viktig å se de lange linjene i eksporten, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Bra etterspørsel etter filetprodukter

Volumreduksjonen i høst er en kombinasjon av lavere eksport av fryst hel sild og at varer ligger på lager i Norge, bl.a. som følge av manglende lagerkapasitet i deler av Europa.

- Det meldes om bra etterspørsel på filetprodukter, men svakere på fryst hel sild. Samtidig kommer det signaler om at aktører i flere markeder ikke klarer å henge med på prisene på makrell. De øker dermed innkjøpet av hel fryst sild for å holde produksjonshjulene i gang, forklarer Johnsen.

Den markante prisveksten som har preget sildeeksporten i flere år, har nå stagnert.

- For fryst hel sild er prisen i november lavere enn den var i samme måned i fjor. Det skyldes nok både et litt slakt marked og at kvoten på NVG-sild skal økes markant neste år, sier Jan Eirik Johnsen.

Kraftig fall for makrell

• Norge eksporterte 21 655 tonn makrell til en verdi av 1,1 milliarder kroner i november
• Verdien falt med 144 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 51 prosent
• Sør-Korea, Vietnam og Kina var de største markedene for makrell i november

Den sterke trenden med fallende volum og kraftig prisvekst for makrell fortsetter også i november.

- Eksportvolumene påvirkes av to faktorer: Tidlig oppfisket kvote og en stram tilførsel. Det har blant annet ført til at eksportprisen for makrell under 600 gram for første gang er over 50 kroner. Det er 81 prosent høyere enn i november i fjor, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Den norske kronen har styrket seg mot asiatiske valutaer

I tillegg til høye priser har den norske kronen styrket seg mot viktige asiatiske valutaer.

Sammenlignet med november i fjor er den norske kronen 8 prosent sterkere enn japanske yen og 12 prosent sterkere enn koreanske won. I tillegg er den 8 prosent sterkere enn dollaren, som er en viktig valuta for handelen med mange asiatiske markeder.

- Det blir svært spennende å se hvordan konsumentene reagerer på prisene når høstsesongens makrell kommer ut i markedene fra midten av desember og utover, sier Johnsen.

Det er fortsatt spenning knyttet til kvotefastsettelse for makrell i 2026, da kyststatene ennå ikke har kommet til enighet om en totalkvote.

Sterk verdiøkning for kongekrabbe

• Norge eksporterte 83 tonn kongekrabbe til en verdi av 73 millioner kroner i november
• Verdien økte med 25 millioner kroner, eller 52 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 1 prosent
• USA, Canada og Italia var de største markedene for kongekrabbe i november

Sesongen for kongekrabbe går nå mot slutten.

- Det er kun mindre volumer tilgjengelig på kvoten, så det forventes en hard kamp om råstoffet inn mot høytiden når konsumet av kongekrabbe tradisjonelt sett øker i mange markeder, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Vridningen mot mer fryst produksjon fortsetter i årets nest siste måned. Fryst kongekrabbe dominerte eksporten med 54 tonn, til en gjennomsnittspris på 999 kroner per kg.

Det er 70 prosent høyere enn i november i fjor og er samtidig den høyeste eksportprisen som er registrert for fryst kongekrabbe noensinne.

USA-markedet tar mesteparten av frysteksporten

Hele 71 prosent av eksportvolumet av fryst kongekrabbe endte i USA i november.

- Etterspørselen er sterk, og det ser ikke ut til at amerikanerne får tak i nok fryst kongekrabbe, selv om årets produksjon av rød kongekrabbe fra Alaska er på full fart inn i markedet, forklarer Voraa.

Nedgang for levende kongekrabbe

Eksportvolumet for levende kongekrabbe endte på 29 tonn, en nedgang på 30 prosent sammenlignet med november i fjor.

Gjennomsnittsprisen var 641 kr/kg, en økning på 15 prosent sammenlignet med november i fjor.

- Som følge av høye råstoff- og eksportpriser er eksporten til Asia nesten fraværende, og eksporten til USA er redusert med 11 tonn, tilsvarende 51 prosent, sier Josefine Voraa.

Svært lav eksport av snøkrabbe

• Norge eksporterte 5 tonn snøkrabbe til en verdi av 1 million kroner i november
• Verdien var uendret fra samme måned i fjor
• Volumet falt med 53 prosent
• Storbritannia, Belgia og Japan var de største markedene for snøkrabbe i november

– Mens man venter på at de første landingene kommer inn i desember, etter at fisket startet igjen etter fredningsperioden, er det kun begrensede volumer som eksporteres, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Storbritannia var det største markedet i november og sto for den største verdiveksten, med et eksportvolum på 4 tonn, til en verdi av 1,1 million kroner.

Begrenset tilgang preget rekeeksporten

• Norge eksporterte 1 109 tonn reker til en verdi av 93 millioner kroner i november
• Verdien falt med 50 millioner kroner, eller 35 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 56 prosent
• Kina, Sverige og Danmark var de største markedene for reker i november

Svakere landinger i rekefisket i Barentshavet gir nå tydelig utslag i eksporten for november.

- Etterspørselen i flere markeder er god, men begrenset tilgang på råstoff presser prisene opp og gir tydelig endringer i eksporten, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Nedgang til Kina

Fryste, pillede reker går tilbake med 42 prosent i volum sammenliknet med november i fjor, mens prisene øker med 10 prosent. Eksporten til Sverige og Finland økte, men eksporten til Storbritannia falt med 65 prosent, eller 220 tonn.

Fryste, kokte skallreker har den største nedgangen målt i volum, ned 63 prosent, mens prisene stiger med 37 prosent.

- Nedgangen er først og fremst størst til Kina, som går tilbake med 291 tonn. Snittprisen til Kina er likevel fortsatt høy, med 53 kr/kg. Markedet etterspør nå mer enn man klarer å levere, forklarer Josefine Voraa.

Ny trend gir høye priser

Fryste rå reker falt med hele 79 prosent i volum i november, men eksportverdien gikk bare tilbake med 22 prosent fordi snittprisen øker med 280 prosent, til 83 kroner per kilo.

- Dette skyldes at eksporten tidligere har gått til pilleindustrien i andre land, mens vi nå ser en tydelig trend: Eksporten til Kina øker måned for måned – og til høye priser. Dette er ikke samme produkt som tradisjonell industriproduksjon. Rekene går inn i Kina, pilles der og spises rått.