Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.
Forskere ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren. Modellen viser at røyken har beveget seg over Grønland og Island siden 1. juni før den når Norge i dag. Modellen er bekreftet med observasjoner ved Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, som fanger opp økende konsentrasjoner av aerosoler.
I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.
Data om 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land har gitt forskere oversikt over hva slags «biologisk mangfolds-fotavtrykk» ulike matvarer har. Denne kunnskapen avslører hvor det kan bli konflikt mellom matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold – men kan også føre til mer bærekraftige matvaner.
I dag har EU-kommisjonen besluttet at forskningsinfrastrukturen ACTRIS kan etableres som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. I ACTRIS ERIC bidrar 17 europeiske land med ressurser for å skape en bærekraftig infrastruktur som støtter klima- og atmosfæreforskning. Sammen utgjør våre fasiliteter verdens største atmosfæriske forskningsinfrastruktur!
Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene, spør forskerne fra NILU i denne kronikken. Det er miljøgifter i maten vår. Det er miljøgifter i lufta vi puster. Det er miljøgifter i tingene våre. Men vi kan ikke slutte å spise. Og vi kan ikke slutte å puste.
Tirsdag 7. februar la Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland fram et omfattende forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer i EU og EØS. Seniorforsker Dorte Herzke er blant forskerne på NILU som stiller seg positiv til forbudet. HUn håper på et globalt forbud på sikt.
Evighetskjemikaliene PFAS er menneskeskapte, og brytes ikke ned i miljøet. Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard får i seg langt flere ulike PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt, viser en ny studie utført av forskere ved klima- og miljøinstituttet NILU, Örebro universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk polarinstitutt.
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.
Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.
NILU-forskere har lagt fram nye estimater av metanet fra Nord Stream-lekkasjene. De nye estimatene antyder at mellom 56 000-155 000 tonn metan totalt ble sluppet ut til atmosfæren. De nye estimatene ble gjort ved hjelp av atmosfæriske observasjoner fra målestasjoner i ICOS-nettverket, i tillegg til NILUs egne målinger på Kjeller.
Den aller siste overvåkningsrapporten fra grenseområdene Norge-Russland er publisert, og NILU setter dermed punktum for en 48 år lang tidsserie med svoveldioksid-data fra Øst-Finnmark. Grunnen til det er at smelteverkene i Nikel på russisk side er nedlagt, og luftkvaliteten er dermed så bra at Miljødirektoratet og NILU ikke lenger trenger å følge med på den.
Det europeiske partnerskapet for risikovurdering av kjemikalier (PARC) ble lansert i Paris 11. mai. Partnerskapsprogrammet skal utvikle neste generasjons risikovurdering av kjemikalier, og bidra til å støtte EUs kjemikaliestrategi for bærekraft og den europeiske Grønne giv-avtalens ambisjon om null forurensning (Zero Pollution Plan).
Forskning på det marine plastkretsløpet har først og fremst fokusert på tilførsel av mikroplast til havet via elver fra landbaserte kilder. Det vært mindre fokus på tilførsel via atmosfæren - men nå er det klart at atmosfæren både er en viktig komponent i plastkretsløpet, og en potensielt betydelig kilde til mikro- og nanoplastpartikler som transporteres til og fra havene.
Forskningsinstituttene NILU, NIVA og IFE har tirsdag 26. april 2022 signert avtalen om å danne forskningsalliansen NORIN. Alliansen blir en ny, norsk tungvekter innen energi, miljø, klima og samfunnssikkerhet.
Støvskyen står langs veiene på Østlandet - og målestasjonene for luftkvalitet varsler om tidvis dårlig luftkvalitet som resultat. Flere byer og tettsteder ligger allerede an til å bryte med lovverket.
Oslobygg KF og NILU – Norsk institutt for luftforskning har gått sammen med en rekke andre partnere i prosjektet DIGG-MIN-SKOLE. Der skal forskere og ingeniører jobbe sammen med elever, lærere, vaktmestere og andre skoleansatte for å få til et bedre inneklima, med utgangspunkt i de verktøyene som allerede finnes på skolen.
Siden 1974 har NILU målt svoveldioksid i grenseområdet mot Russland, men nå er det slutt. Etter at smelteverket i Nikel ble lagt ned 23. desember 2020 gikk SO2-utslippene og forurensningen i grenseområdet Norge-Russland kraftig ned. Dermed er det ikke lenger behov for omfattende luftkvalitetsmålinger i Karpdalen og Karpbukt i Finnmark.
Når strømmen er dyr og temperaturen lav fyrer flere mer med ved. Men hvordan henger dette egentlig sammen med luftkvaliteten? Meteorologien avgjør, forklarer NILU-forskerne Susana Lopez-Aparicio og Henrik Grythe.
Prosjektet ACTRIS-Norway, som skal videreutvikle ACTRIS’ datasenter og NILUs database EBAS, skal til kontraktsforhandlinger hos Norges forskningsråd. NILU og partnerne CICERO og Meteorologisk institutt har søkt om 52,7 millioner. Målet med ACTRIS-Norway er bl.a. å gjøre deling av klima- og luftforurensningsdata enklere og mer brukervennlig.
