Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen, men også karbonkretsløpet og luftkvaliteten. En ny studie avslører at nøyaktig hva som brenner – og temperaturen – har mye å si for utslippene fra disse brannene. Forskere bruker satellitter for å overvåke vegetasjonsbranner. De kan observere varmestrålingen mens det brenner, eller de brente områdene i etterkant.
Ifølge NILUs rapport vil en nasjonal overgang til en sirkulær økonomi kreve samfunnsendringer på alle nivåer, for å oppnå en mer effektiv bruk av felles ressurser: fra enkeltindividers adferd og en mer effektiv bruk av samfunnets felles ressurser, hele veien til nye samhandlingsmodeller mellom både offentlige og private aktører.
I en ny studie publisert i Nature 15. januar 2025 har forskere samarbeidet for å finne ut nøyaktig hvor mye metan fra Nord Stream som havnet i atmosfæren. Ifølge estimatene deres var det rundt 500 kt metan i Nord Stream-rørledningene idet de brast. Det nye anslaget er at mellom 445 og 485 kt metan nådde atmosfæren, noe som er betydelig mer enn de 75-230 kt som ble estimert i en rapport fra 2023.
Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.
Selv om ozonlaget er på bedringens vei finnes det fremdeles utfordringer og nye trusler for dette laget som beskytter oss og planeten vår mot skadelige UV-stråler.
Den internasjonale Klimatilstandsrapporten ble publisert i dag. Den slår fast at for alt fra klimagasskonsentrasjoner og globale land- og havtemperaturer til havoverflatetemperaturer og skogbranner ble nye rekorder satt i fjor.
Skogbrannsesongen i Hellas er for lengst i gang, og ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil både Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det antar skogbrannekspertene på NILU at det er økt risiko for skogbranner i de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike.
Forskere har funnet en sammenheng mellom biologiske partikler som pollen og soppsporer og dannelsen av iskrystaller ved høye temperaturer i skyer i Arktis.
Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.
I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.
Forskningsinstituttene NILU, NIVA og IFE har tirsdag 26. april 2022 signert avtalen om å danne forskningsalliansen NORIN. Alliansen blir en ny, norsk tungvekter innen energi, miljø, klima og samfunnssikkerhet.
Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn CO2, og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert. Samtidig vil vi aldri kunne «gjenskape» atmosfæren slik den var på 80-tallet, sier seniorforsker Georg H. Hansen fra NILU - Norsk institutt for luftforskning.
I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.
Det arktiske ozonhullet ligger nå over Skandinavia, og fra søndag 5. april vil vi trolig ha nokså lave ozonverdier over store deler av Norge. Hvis du er et sted med både fint vær og snø er det viktig å smøre seg godt med solkrem, ellers kan du fort bli solbrent. Slik varselet fra NASA/GSFC ser ut nå vil ozonverdiene være ned mot 230 Dobson-enheter, mot normalt ca 400 for denne tiden av året.
Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter. Men når temperaturen stiger, en naturlig følge at vi stadig får mer sol her oppe i nord, vil ozonhullet lukkes ganske raskt. Inntil videre følger atmosfæreforskere over hele kloden med på satellittbildene fra NASA Ozone Watch.