Frankrike i endring: Hva betyr det for norsk sjømat?

De siste årene har det skjedd flere endringer i hvordan den franske forbrukeren handler, spiser og prioriterer. Det byr på nye utfordringer og nye muligheter for norske sjømateksportører.

Franskmenn er kjent for sine sterke mattradisjoner og sin høye kvalitetsbevissthet. Samtidig har de siste årene vært preget av politisk uro, stor prisvekst og presset kjøpekraft – noe som også påvirker konsumet av fisk og annen sjømat.

-Derfor har vi fått laget en omfattende rapport om det franske sjømatmarkedet, forteller Sigrid Louise Philippart, Sjømatrådets utsending i Frankrike.

Rapporten gir et utfyllende bilde av situasjonen og trendene i det franske markedet, og peker på hva som blir viktig fremover.

-På Sjømatrådets seminar i april vil vi gå dypere inn i detaljene og presentere innsikt fra markedet – fra dagligvare og HoReca til forbrukertrender, prisbilde og distribusjonskanaler.

Paris Seafood Seminar går av stabelen den 14. april, og er en møteplass der franske og norske sjømataktører samles for faglig påfyll og nettverksbygging.

Påmelding og mer informasjon finner du her

Et stort og viktig sjømatmarked

Frankrike, med sine nesten 67 millioner innbyggere, er et av verdens største markeder for laks, og verdens største marked for fersk torsk og sei.

Landet er også et av Norges viktigste sjømatmarkeder. I 2025 eksporterte Norge sjømat til Frankrike til en verdi av ca. 10 milliarder kroner. Laksen er den store driveren

-Franskmennene spiser rundt 120 000 tonn norsk laks i året. Det gjør landet til det nest største konsummarkedet for norsk laks, etter Tyskland, sier Philippart.

Ifølge analysebyrået Kantar er det totale sjømatmarkedet i Frankrike verdt rundt 8,3 milliarder euro, og FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) har regnet ut at franskmenn spiser noe sånt som 2,2 millioner tonn sjømat (rundvekt) i året. Men de er langt fra selvforsynte.

For sjømat generelt er selvforsyningsgraden bare 20 %, mens den er 25 % for fisk.

-Selv om franskmennene gjerne vil ha lokale produkter, er de avhengig av omfattende import av sjømat. Derfor står norske produkter støtt, side om side med franske fiskearter og annen sjømat.

Import av norsk fisk er også avgjørende for fransk prosesseringsindustri, og skaper positive ringvirkninger i økonomien

Mer forsiktige forbrukere

Den økonomiske situasjonen i Frankrike har gjort forbrukerne mer forsiktige. Selv om inflasjonen har avtatt, er prisnivået på mat fortsatt betydelig høyere enn før pandemien. Sammenliknet med 2021 var matprisene 21 % høyere i 2024, og prisene på sjømat, spesielt fersk fisk, har steget enda mer enn andre matvarer. Mange husholdninger opplever at lønnsveksten ikke har holdt tritt med prisene, og dette påvirker handlemønstrene direkte.

Franske forbrukere planlegger i større grad innkjøpene sine, besøker flere butikker for å finne gode tilbud og handler oftere på nett for å holde kontroll på budsjettet. Store hypermarkeder taper terreng, mens netthandel, lokale spesialbutikker og kampanjedrevne konsepter vokser eller holder stand.

Mer hjemme – enklere måltider

Stadig flere franskmenn benytter seg av hjemmekontor en til flere ganger i uken. Derfor spiser de også flere måltider hjemme enn tidligere. Samtidig har tidsklemma ikke forsvunnet. Resultatet er et tydelig skifte mot enklere løsninger som raskere middager, mer snacking og flere måltider som kan settes sammen på få minutter.

Franskmenn er fortsatt uoffisielle verdensmestere i å sitte lenge ved matbordet: minst to timer hver dag. Men andelen som sier de bruker liten tid på matlaging og foretrekker raske løsninger har økt hurtig. Nå oppgir hver fjerde franskmann at de velger ulike snackingløsninger til middag.

Smak og kvalitet er fortsatt blant de viktigste driverne for folks valg av matvarer, og for svært mange er sunn mat viktig. Likevel har pris blitt en avgjørende barriere.

-Rapporten peker på at produkter som kombinerer sunnhet, enkelhet og tydelig verdi for pengene, vil ha et fortrinn, forteller sjømatutsendingen.

Sjømat i handlekurven: stabil interesse, tøffere prioriteringer

Sjømat har fortsatt en sterk posisjon i Frankrike, men forbrukerne kjøper litt sjeldnere og litt mindre per gang enn før. Prisforskjeller mellom arter og produkter betyr mer enn tidligere.

I rapporten kommer det frem at 7 av 10 sier de ville ha spist mer fisk dersom det var billigere. Samtidig sier 4 av 10 at de har begynt å kjøpe rimeligere fiskearter mens 3 av 10 sier at de kjøper samme fisk som før, men i mindre mengder.

- Laks er fortsatt en av de viktigste artene i markedet og den eneste av de store fiskeslagene som vokser i verdi.

Franskmennene spiser i snitt 3, 8 kilo laks hver i året, og det er spesielt eldre mennesker (65 +) med god økonomi som drar opp tallet.

Rimeligere hvitfiskarter, som sei, spiller også en viktig rolle. De gjør det mulig for forbrukerne å holde fisk på menyen, selv når budsjettet er stramt.

Utekonsum og sjømat

Det franske restaurantmarkedet for sjømat er fortsatt stort, men det er under press.

Ifølge rapporten sier halvparten av alle franskmenn at de går sjeldnere ut og spiser enn de gjorde før.

Halvparten av de tradisjonelle restaurantene har modifisert menyene for å tilpasse seg inflasjonen. Blant de som tilbyr sjømat er det flere som har byttet til rimeligere arter.

Men premiumproduktet skrei holder stand på restauranter med høy prisklasse, og restaurantmarkedet tar nå større andeler av «kjærlighetsfisken» fra Norge. Det skyldes blant annet lavere prissensitivitet og stor kjennskap blant gourmetkokker.

Også sushi-serveringene holder seg på et stabilt nivå. 15 % sier de spiser sushi regelmessig. Andelen er høyest blant unge mellom 18 og 25 år.

Politikk, regulering og forventninger

Fransk mat- og landbrukspolitikk har de siste årene hatt et tydelig sosialt og miljømessig fokus. Et nytt regelverk skal sikre bedre inntekter til produsenter, mer åpenhet i verdikjeden og sunnere mat til forbrukerne.

- For sjømatnæringen betyr dette økte forventninger til dokumentasjon, sporbarhet og troverdig bærekraft, påpeker Sigrid Louise Philippart.

Franske forbrukere er opptatt av opprinnelse, dyrevelferd og miljøpåvirkning – men de er også kritiske til det de oppfatter som grønnvasking. Ærlig og konkret kommunikasjon blir stadig viktigere.

Hva betyr dette for norsk sjømat?

For norske eksportører og produsenter handler mye om å gjøre det enkelt for franske kunder å velge fisk. Produkter må passe inn i hverdagen – både økonomisk og praktisk. Mindre pakninger, tydelige porsjoner og klare bruksanledninger blir viktigere.

- I tillegg er det utvilsomt store muligheter til å bygge videre på Norges styrker: stabil kvalitet, høy matsikkerhet og en sterk historie knyttet til hav, natur og lange tradisjoner, sier sjømatutsendingen.

Når dette kombineres med løsninger som møter franske behov for enkelhet og verdi, står norsk sjømat fortsatt godt rustet i et stort, men krevende marked.