Nyhet -
Nedgang i sjømateksporten i august
Norge eksporterte sjømat for 14,3 milliarder kroner i august. Det er en nedgang på 254 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Sommeren 2025 har vært preget av stor uro i markedene. Endringer i tollsatser for eksport til USA påvirker norsk sjømateksport og er utfordrende for den globale sjømathandelen. I tillegg har økt konkurranse om både råstoff og kundene gjort det ekstra krevende for mange aktører i sjømatnæringen, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Sjømateksporten til USA faller
7. august i år økte USA tolltariffen til 15 prosent på sjømat fra både Norge og EU.
I august falt verdien av den totale sjømateksporten fra Norge til det amerikanske markedet med 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
I samme periode gikk verdien av lakseeksporten til USA ned med 15 prosent sammenlignet med august i fjor.
Se flere nøkkeltall her!
Kronen styrket seg
- Det er laks som er den dominerende arten fra Norge til USA, men nå merker de norske produsentene økt konkurranse i det amerikanske laksemarkedet. Det er ulike tollsatser for ulike land, og i august styrket den norske kronen seg mot dollaren sammenlignet med samme måned i fjor. Det løftet prisene på norsk sjømat i det amerikanske markedet, sier Christian Chramer.
I forrige måned var heller ikke USA det største enkeltmarkedet for norsk sjømat, slik det var i årets fem første måneder.
- De norske lakseprodusentene er imidlertid svært omstillingsdyktige, har mange markeder å eksportere til og er vant til å søke nye markeder når endringene blir så store som nå. Når det er sagt, er det komplekse verdikjeder som er involvert. For andre, enkeltselskap og mindre arter kan det være enda mer krevende, sier Chramer.
Lave kvoter gir økte priser på torsk og makrell
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 113,1 milliarder kroner. Det er en økning på 5,1 milliarder kroner – eller 5 prosent – sammenlignet med samme periode i fjor.
- 2025 har vært preget av lave kvoter på viktige arter som torsk og makrell. Samtidig er seifisket svakere enn i fjor. Det har gitt svært høye priser i omsetningen innenlands, noe som igjen påvirker industrien i Norge og markedene ute. For deler av villfisknæringen som møter økte priser, er dette en utfordring, forklarer Sjømatrådets administrerende direktør.
Historisk høye laksevolum
For havbruksnæringen har årets sommer gitt svært gode biologiske forhold for laks og ørret. Det har gitt historisk høye volum, men til lavere eksportpriser enn det som er normalt i sommermånedene.
- For vårt største produkt, fersk hel laks, har ikke eksportprisen vært så lav siden september 2022, sier Chramer.
Norges 10 største markeder
De største enkeltmarkedene for norsk sjømateksport i august var Polen, USA og Kina.
Kina hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 350 millioner kroner, eller 47 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Her er de 10 største markedene for norsk sjømateksport i august (endring fra samme måned i fjor i parentes):
- Polen: 1,6 milliarder kroner (-7%)
- USA: 1,1 milliarder kroner (-3%)
- Kina: 1,1 milliarder kroner (+47%)
- Danmark: 1 milliard kroner (-16%)
- Nederland: 917 millioner kroner (+1%)
- Storbritannia: 787 millioner kroner (0%)
- Frankrike: 728 millioner kroner (-7%)
- Spania: 643 millioner kroner (-5%)
- Tyskland: 518 millioner kroner (-8%)
- Litauen: 497 millioner kroner (+6%)
Verdifall for laks
- Norge eksporterte 145 446 tonn laks til en verdi av 10,6 milliarder kroner i august
- Verdien falt med 95 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Det er en vekst i volum på 17 prosent
- Polen, USA og Nederland var de største markedene for laks i august
Kina hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 349 millioner kroner, eller 84 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Kina endte på 9 343 tonn, noe som er 114 prosent høyere enn samme måned i fjor
Til tross for den sterke veksten til Kina, var landet verdimessig det fjerde største eksportmarkedet for norsk laks i august, med en andel på om lag 7 prosent.
Polen er størst med en andel på 14 prosent.
- I urolige tider er det en styrke for den norske lakseeksporten at Norge eksporterer laks til rundt 100 land, og ingen av enkeltmarkedene dominerer stort, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Krevende tolløkning
For vårt størst produkt, fersk hel laks, er USA et godt betalende nisjemarked, men i august var det en verdinedgang på 51 prosent for denne kategorien sammenlignet med samme måned i fjor.
- Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til Norges nye tollsats på 15 prosent. En effekt er at den er konkurransevridende. Canada har for eksempel ingen toll på sjømat inn til USA, mens skotsk og færøysk laks har 10 prosent toll, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Karine Rød Haraldsson.
Økt konkurranse
Haraldsson trekker også frem flere faktorer som bidro til den negative utviklingen for eksporten av fersk hel laks til USA i august.
- Den totale produksjonen er samlet sett økt i de lakseproduserende landene som har lavere toll til USA enn Norge. Konkurransen har dermed økt ytterligere på grunn av dette. I 2025 har det også vært en stor etterspørselsvekst i Asia, og da spesielt Kina. Tilgangen på stor fisk er begrenset, og den globale etterspørselen påvirker dermed eksporten til et marked som USA, sier Haraldsson.
Svak måned for ørret
- Norge eksporterte 8 907 tonn ørret til en verdi av 638 millioner kroner i august
- Verdien falt med 124 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 6 prosent
- Ukraina, Litauen og USA var de største markedene for ørret i august
Vietnam hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 16 millioner kroner, eller 167 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Vietnam endte på 367 tonn, noe som er 186 prosent høyere enn samme måned i fjor
Lavt eksportvolum for fersk torsk
- Norge eksporterte 1 842 tonn fersk torsk til en verdi av 134 millioner kroner i august
- Verdien falt med 8 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 21 prosent
- Danmark, Nederland og Litauen var de største markedene for fersk torsk i august
Som en konsekvens av lavere kvoter fortsetter landingene av fersk torsk å falle også i august. Det har bidratt til en betydelig nedgang i eksportvolumet av fersk villtorsk.
For fersk villtorsk falt eksportvolumet 34 prosent, til 1 025 tonn, mens eksportverdien falt 21 prosent, til 75 millioner kroner.
For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 6 prosent, til 817 tonn, mens eksportverdien økte 26 prosent, til 59 millioner kroner. Oppdrettstorsken utgjorde 44 prosent av eksportverdien av fersk torsk i august.
Sterk vekst til Spania og Frankrike
- Som vanlig er det transitt- og bearbeidingsmarkeder som dominerer eksporten av fersk torsk, og som utgjør våre tre største destinasjonsmarkeder. Våre fjerde og femte største markeder for fersk torsk i august er imidlertid konsummarkedene Spania og Frankrike, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Eksporten til Spania økte fra 97 til 126 tonn, mens eksporten til Frankrike ble doblet, fra 46 til 92 tonn. For begge markedene utgjorde oppdrettstorsk over 90 prosent av volumet.
Kina er største marked for fryst torsk
- Norge eksporterte 2 057 tonn fryst torsk til en verdi av 182 millioner kroner i august
- Verdien falt med 12 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 24 prosent
- Kina, Storbritannia og Litauen var de største markedene for fryst torsk i august
For første gang siden januar i år er Kina vårt største marked for fryst torsk.
Eksportvolumet til Kina er uendret fra i fjor, med 878 tonn, mens eksportverdien økte 22 prosent, til 72 millioner kroner.
Mens eksportvolumet av fryst hel torsk falt 12 prosent til 764 tonn, økte eksporten av fryste spiselige biprodukter til Kina kraftig fra august i fjor, til 113 tonn.
- Begge våre største europeiske markeder, Storbritannia og Litauen, hadde en sterkere utvikling i eksporten av fryst hel torsk i august enn i samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Volumet til Storbritannia falt kun 1 prosent til 550 tonn, mens volumet til Litauen endte på 292 tonn, mot ingenting i fjor.
Norge solgte klippfisk for en halv milliard kroner
- Norge eksporterte 5 439 tonn klippfisk til en verdi av 509 millioner kroner i august
- Verdien økte med 77 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 18 prosent
- Portugal, Den dominikanske republikk og Brasil var de største markedene for klippfisk i august
For klippfisk av sei falt eksportvolumet 29 prosent, til 3 097 tonn, mens eksportverdien økte 8 prosent, til 196 millioner kroner.
For klippfisk av torsk økte eksportvolumet 6 prosent, til 1 712 tonn, mens eksportverdien økte 29 prosent, til 268 millioner kroner.
Historisk høy andel til Portugal
Vårt største marked for klippfisk av torsk, Portugal, hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 66 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Portugal endte på 1 372 tonn, noe som er 12 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Hittil i år har hele 79 prosent av eksporten av klippfisk av torsk gått til Portugal. Dette er den høyeste andelen noensinne.
- Også for all torsk samlet er andelen til Portugal på et rekordnivå. Hele 37 prosent av norsk torskeeksport målt i verdi har gått til Portugal hittil i år. Vi må helt tilbake til 1991 for å finne en tilsvarende høy andel til Portugal, forteller sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Krevende prisvekst
- Portugal befester sin posisjon som Norges soleklart største marked for klippfisk av torsk. En relativt sterk økonomisk utvikling og rekordhøy turisme bidrar positivt. De lave torskekvotene skaper imidlertid utfordringer også i Portugal. Prisen på klippfisk er høyere enn noensinne, og det er færre portugisere som spiser klippfisk enn før, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Gudfinna Traustadottir.
Høye råstoffpriser og lite tilgjengelig råstoff også for klippfisk av sei har skapt en utfordrende situasjon for den norske klippfiskindustrien.
Lavere volum til Den dominikanske republikk
Til Den dominikanske republikk, som er vårt største seimarked, falt eksportvolumet 25 prosent i august, til 1 364 tonn.
En prisvekst på hele 63 prosent fra samme måned i fjor gjør at prisene på klippfisk har steget langt mer enn matprisene generelt.
- Prisbildet i markedet er svært krevende for konsumenter og den lokale verdikjeden. Det er bekymring rundt hvordan prisveksten vil påvirke konsumet i Den dominikanske republikk, sier landansvarlig for nye markeder i Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.
Brasil: Fall for torsk, vekst for sei, lange og brosme
Utviklingen til Brasil følger samme trend som vi har sett gjennom året: Eksportvolumet for klippfisk av torsk falt 10 prosent i august, mens volumet av både sei, lange og brosme økte. Målt i volum har kun 12 prosent av klippfiskeksporten til Brasil hittil i år vært torsk.
- Dette er den laveste andelen torsk noensinne registrert. Brasil er vårt eneste store klippfiskmarked som konsumerer flere ulike arter av klippfisk, og utviklingen i år tyder på at dyr og lite tilgjengelig torsk medfører en dreining mot økt konsum av andre arter, sier Eivind Hestvik Brækkan.
Fall i volum og verdi for saltfisk
- Norge eksporterte 371 tonn saltfisk til en verdi av 32 millioner kroner i august
- Verdien falt med 35 millioner kroner, eller 52 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 58 prosent
- Portugal, Canada og Italia var de største markedene for saltfisk i august
USA var Norges største tørrfiskmarked i august
- Norge eksporterte 82 tonn tørrfisk til en verdi av 18 millioner kroner i august
- Verdien falt med 29 millioner kroner, eller 62 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 58 prosent
- USA, Nigeria og Italia var de største markedene for tørrfisk i august
Økning i volum for sild
- Norge eksporterte 14 244 tonn sild til en verdi av 298 millioner kroner i august
- Verdien falt med 9 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Det er en vekst i volum på 1 prosent
- Tyskland, Polen og Danmark var de største markedene for sild i august
Hovedsesongen for nordsjøsildefisket er nå over, og tallene viser at det har vært landet like mye nordsjøsild så langt i år som i tilsvarende periode i fjor (130.000 tonn).
- I år har imidlertid mer av silda gått til konsum og mindre til produksjon av fiskemel og fiskeolje, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Hittil i år har 80 000 tonn gått til konsum mot 66 000 tonn i samme periode i fjor, en økning på 33 prosent.
Valutaeffekt og lavere kvoter
- Årsakene til dette ligger i mindre gunstige priser til mel og olje. Samtidig har euroen styrket seg mot dollaren, noe som har betydning ettersom silda til konsum i all hovedsak går til europeiske markeder. Fiskemel- og fiskeoljehandelen er derimot sterkt knyttet til dollaren, forklarer Johnsen.
En annen faktor er lavere kvoter.
- Med mindre tilgjengelig råstoff har prisene økt, og konsummarkedene har vanligvis høyere betalingsvilje. Det har løftet prisene på både fileprodukter, hel sild og marinerte produkter over tid, forklarer Jan Eirik Johnsen.
Fortsatt prisvekst for marinerte produkter
For filet er bildet noe sprikende, der prisen på enkelte produkter fortsetter å øke, mens andre har stagnert og faller noe sammenlignet med fjoråret.
- Prisene på marinerte produkter fortsetter å stige, og det er gledelig å se at eksportvolumet så langt i år nesten har doblet seg sammenlignet med i august i fjor, sier Johnsen.
Det kommer i kjølvannet av en ny tollavtale med EU.
Økt eksportverdi for makrell
- Norge eksporterte 12 093 tonn makrell til en verdi av 460 millioner kroner i august
- Verdien økte med 29 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 30 prosent
- Vietnam, Japan og USA var de største markedene for makrell i august
August har blitt en viktig måned for makrellfisket i Norge, og det har vært knyttet stor spenning hvordan starten av sesongen ville bli.
- Med en betydelig lavere kvote og en fortsatt stram tilførsel av makrell globalt, var det forventet at prisene ville bli presset oppover. I august ble det fangstet omtrent like mye makrell som i samme måned i fjor, med 56 000 tonn, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Ny prisrekord for makrell under 600 gram
Nedgangen i eksportert volum henger sammen med at fisket kom i gang litt senere i år.
- De høye prisene har ført til at noen markeder sitter på gjerdet, samt at det har blitt landet mer stor makrell over 600 gram som færre markeder etterspør, forklarer Johnsen.
Det ble i august satt en solid prisrekord for makrell under 600 gram, med et gjennomsnitt på 37,61 kroner per kilo. Den forrige rekorden var fra i februar i år med 30,22 kroner per kilo, en økning på 24,5 prosent.
Sammenlignet med prisen fra i august i fjor er økningen på formidable 54 prosent.
Eksporten påvirkes av det høye prisnivået
- Vi ser at prisnivået påvirker eksporten nå i starten av sesongen, og det er de de japanske kjøperne som har vært mest aktive så langt. USA er også et viktig marked for stor makrell over 600 gram, og med økte fangster av stor makrell ser vi en solid økning av eksporten til USA. Så langt i år har eksportvolumet av stor makrell hatt en vekst på 83 prosent til dette markedet, sier Jan Eirik Johnsen.
USA var største marked for kongekrabbe
- Norge eksporterte 195 tonn kongekrabbe til en verdi av 117 millioner kroner i august
- Verdien økte med 16 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Det er en nedgang i volum på 10 prosent
- USA, Vietnam og Canada var de største markedene for kongekrabbe i august
De siste ti årene har levende kongekrabbe dominert eksporten, særlig i august når etterspørselen i Asia er høy.
- Etter sanksjonene mot russisk krabbe i USA i 2022 har Russland dreid mer av eksporten mot levende til Asia og startet fisket tidligere. Det har presset prisene på levende krabbe ned i Asia, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Økt etterspørsel og høyere priser
Samtidig har fraværet av russisk krabbe i USA skapt underskudd og økt etterspørsel etter fryst rød kongekrabbe fra Norge, med derav høye priser.
- Dette gjenspeiles i eksporttallene for august. Eksporten av levende kongekrabbe falt med 120 tonn og er tilbake på nivåer fra over ti år siden, mens eksporten av fryst kongekrabbe var den sterkeste august måned siden 2012 – både i volum og verdi, forklarer Voraa.
USA hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 61 millioner kroner, eller 263 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til USA endte på 137 tonn, noe som er 155 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Sterk august for snøkrabbe
- Norge eksporterte 270 tonn snøkrabbe til en verdi av 53 millioner kroner i august
- Verdien økte med 46 millioner kroner, eller 706 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Det er en vekst i volum på 446 prosent
- USA, Japan og Canada var de største markedene for snøkrabbe i august
En ny regulering har forlenget sesongen for snøkrabbe, med landinger helt frem til fredningsperioden 1. juli.
- Dette har bidratt til en kraftig økning i august-eksporten, med 270 tonn. Dette er nivåer som vi ikke har sett siden oppstarten av snøkrabbeeksporten for ti år siden, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Økt etterspørsel
Sammenliknet med i fjor, hvor det gikk ut 49 tonn til en snittpris på 133 kr/kg, var snittprisen på snøkrabbe i august i år på 196 kr/kg.
- Det er en tydelig indikasjon på økt etterspørsel, understreker Josefine Voraa.
Til tross for økte tollsatser gikk over 63 prosent av volumet til USA.
USA hadde størst verdivekst i august, med en økning i eksportverdi på 29 millioner kroner.
Verdivekst for reker
- Norge eksporterte 3 140 tonn reker til en verdi av 157 millioner kroner i august
- Verdien økte med 4 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
- Volumet falt med 9 prosent
- Island, Kina og Sverige var de største markedene for reker i august
Etter en god start på året har landingene i Barentshavet vært svakere enn i fjor, nedgangen fortsatte i august og er blant årsakene til at eksportvolumet var lavere i år sammenliknet med samme måned i fjor.
Eksporten av fryste, pillede reker til Storbritannia har økt i syv måneder på rad, men falt med 57 prosent i august sammenliknet med en sterk august måned i fjor.
- Økt eksport til Sverige, Finland og andre markeder veier ikke opp for fallet, og totalvolumet på fryste pillede reker gikk tilbake med 25 prosent, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Begrenset global tilgang
Samtidig ble det sendt 1231 tonn fryste rå reker til Island, en økning på 60 prosent sammenlignet med august i fjor.
- Globalt er tilgangen på kaldtvannsreker begrenset, og med 25 prosent toll på canadiske reker inn til Kina har etterspørselen etter norske produkter vært sterk, forklarer Josefine Voraa.
Kina har nå vært et vekstmarked i 13 måneder på rad, og selv om veksten var noe lavere i august, var landet fortsatt det største vekstmarkedet med 865 tonn – en økning på 134 prosent fra samme måned i fjor.
- Eksportprisen på de fryste, kokte skallrekene til Kina var 21 prosent høyere enn august i fjor med 51,76 kr/kg og vitner om den økte etterspørselen, sier Voraa.
