Norge og Portugal samlet i Lisboa: Klippfisk, kvoter og nye muligheter

Nylig møttes portugisiske og norske næringsaktører i Lisboa for å diskutere fremtiden, utfordringer og muligheter for klippfisken. Blant deltakerne var også statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen.

Rundt hundre eksportører, produsenter, importører og aktører fra restaurant- og matvarebransjen deltok på seminaret «O Futuro do Bacalhau» som ble arrangert av Sjømatrådet.

For statssekretær i Nærings- og Fiskeridepartementet, Kristina Sigurdsdottir Hansen, var dette hennes første offisielle besøk i Portugal. På seminaret understreket hun betydningen av bærekraftig forvaltning av marine ressurser og styrket internasjonalt samarbeid for å sikre torskens og klippfiskens fremtid.

-Besøket hadde stor betydning for meg. I tillegg til direkte kontakt med næringsaktører fra begge land, fikk jeg se med egne øyne hvordan klippfisken presenteres i matbutikkene og verdsettes av portugisiske forbrukere.

Statssekretæren hadde også møter med lokale fiskerimyndigheter.

-Norge og Portugal har tette bånd, spesielt gjennom klippfisken. Møtet var med på å styrke de historiske og økonomiske båndene. Vi vil fortsette arbeidet med å utdype dette partnerskapet og fremme et stadig tettere og mer bærekraftig samarbeid mellom landene våre, sier Hansen.

Fullt hus på O Futuro do bacalhau i Lisboa: 100 klippfiskaktører fra Norge og Portugal deltok

Spenning rundt torskekvotene

Bærekraft og forvaltning av fiskebestanden var også et tema som ble trukket frem flere ganger under seminaret – et tema som opptok svært mange: Historisk lave torskekvoter har skapt høye priser og store utfordringer for både norske og portugisiske klippfiskaktører.

-Derfor var det mange som ventet ekstra spent på innlegget til Daniel Howell fra Havforskningsinstituttet, forteller Gudfinna Traustadottir som er sjømatutsending i Portugal og ansvarlig for arrangementet.

Howell er forsker, og leder gruppen som utarbeider kvoterådene i Barentshavet. Ifølge forskeren kan det være et lite lys i tunnelen for neste års kvoteråd:

-Jeg er forsiktig optimistisk, sa han under innlegget sitt.

Portugal er Norges viktigste klippfisk- og torskemarked. Portugiserne spiser kun bacalhau av torsk, og 4 av 10 torsk som fangstes i Norge havner på en portugisisk tallerken. Men fremover vil de tradisjonelle klippfiskrettene trolig bli færre, kom det frem under seminaret.

Eldre handler mest: Den eldre generasjonen i Portugal sverger til ubehandlet klippfisk når de skal ha sin "bacalhau", mens den yngre generasjonen foretrekker lettlagde og ferdig utvannede klippfiskvarianter.

-Som i mange andre land er det enkelthet og ferdigretter som gjelder i stadig større grad, spesielt hos den yngre generasjonen, forteller Traustadottir.

Flere av foredragsholderne pekte på at convenience-trenden byr på både utfordringer og muligheter for klippfiskbransjen.

-Utfordringene er at klippfisk og torsk i liten grad har fornyet seg i forhold til andre proteiner. Mulighetene ligger i innovasjon: å skape nye, lettlagde retter med spennende smakskombinasjoner, sier sjømatutsendingen.

Styrket samarbeid med viktige portugisiske aktører

Signerte avtale: Luísa Melo fra AIB (til venstre) og sjømatutsending Gudfinna Traustadottir signerte en samarbeidsavtale fra scenen under O Futuro do Bacalhau.

Med mangel på råstoff og utestenging av Russland har det vært handelspolitiske gnisninger mellom norske og portugisiske klippfiskaktører.

-Derfor er det veldig gledelig at vi nå har blitt enige om å styrke samarbeidet, sier Gudfinna Traustadottir.

I 2026 utgaven av «O Futoro do Bacalhau» signerte Sjømatrådet en avtale med AIB, den portugisiske bransjeforeningen for klippfiskindustrien. Med på avtalen var også AHRESP (den portugisiske hotell-, restaurant og serveringeforeningen).

Avtalen går ut på å etablere en «Bacalhau Restaurant guide» over Portugals klippfiskrestauranter.

Restaurantguiden skal bidra til å fremme, bevare og løfte frem både konsumet av klippfisk og den viktige arven bacalhau står for i portugisisk gastronomi.