Stort sug etter norske reker i Kina - får ikke levert nok

Kina har blitt Norges største rekemarked – nesten over natten.

Med rundt 60 000 tonn i året er Kina verdens største importør av reker fra kalde farvann. Hittil i år har importvolumet i tillegg økt med over 30 %, og nå har kineserne fått øynene opp for norske kaldtvannsreker. Problemet er bare det at kinesernes sug er mye større enn det Norge klarer å levere.

-Vi kunne nok ha eksportert mer enn dobbelt så mye enn det vi har gjort i år, sier skalldyranalytiker i Sjømatrådet, Josefine Voraa.

Tradisjonelt sett har Grønland og Canada vært de store leverandørene av kaldtvannsreker til Kina, men konkurransebildet har endret seg. I februar i år var tollsatsen på kanadiske reker til Kina på 5 prosent. I mars ble det lagt til ytterligere 25 prosent. I tillegg har det blitt mangel på råstoff. Begge nasjonene peker på dårlige reke-fangster som følge av varmere hav og økt torskebestand i sine fiskeområder. For torsken er nemlig reker en del av dagligbrødet. Dermed har torsken fortært en del av rekene som fiskerne gjerne skulle hatt tak i.

For norske reker er bildet det motsatte: Det har vært nok av reker i Barentshavet der Norge deler en rekekvote på 150 000 tonn med EU og Russland. Med en toll på 5 prosent og god rekebestand har den kinesiske etterspørselen etter de norske rekene skutt i været.

- Eksportprisen på de fryste, kokte skallrekene til Kina var 19 prosent høyere i august i år enn samme måned i fjor. Det vitner om den økte etterspørselen, sier Voraa.

Saken kort oppsummert

• Kina har blitt Norges største rekemarked
• Norske reker har høy etterspørsel på grunn av god tilgang og lav toll, og norske og kinesiske aktører har inngått flere nye avtaler om leveranser
• I juli 2025 eksporterte Norge nesten 1 500 tonn reker til en verdi av nærmere 81 millioner kroner. Det var en verdivekst på 78 millioner kroner sammenliknet med juli 2024
• På sensommeren ble imidlertid rekene i Barentshavet vanskeligere å få tak i, noe som medførte lavere fangster
• Rekebestanden i Barentshavet er fortsatt god, og nå er grunnlaget for samarbeidet mellom norske og kinesiske aktører lagt Dersom rekene blir mer tilgjengelige neste år er det store muligheter for videre vekst

Fra torsk til reker

Livet går i sykluser, slik er det også med livet i havet. Det svømmende livet i havet beveger seg over store områder, påvirket av faktorer som blant annet temperatur og tilgjengelighet på mat. Det påvirker også fisket. Med mindre torsk, lavere torskekvoter og god tilgang på reker for fiskerne i Barentshavet, har derfor flere norske torskefiskere lagt om til rekefangst.

Kombinasjonen av god tilgang på råstoff og den høye toll på kanadiske reker som ble innført i mars, åpnet for muligheter i det folkerike landet i Øst-Asia.

-I Sjømatrådet kastet vi oss rundt og fremskyndet et reke-seminar som egentlig var planlagt i slutten av august, forteller Sigmund Bjørgo som er sjømatutsending i Kina.

Allerede i mai møttes derfor norske og kinesiske rekeaktører i Dalian nord i Kina. Formålet var å skape en arene for norske og kinesiske næringsaktører. Det ble stinn brakke, full klaff, nye relasjoner og nye avtaler om rekeleveranser ble inngått.

Tallene bekrefter det meste: En sterkt oppadstigende eksportkurve som endte i en månedstopp på nesten 1 500 tonn til en verdi av nærmere 81 millioner kroner i juli. Det var en eksportvekst på 78 millioner kroner sammenliknet med juli 2024. Fra å være et bittelite rekemarked, ble Kina plutselige Norges største rekemarked.

-Dette er et godt eksempel på hva som kan skje når næringen samler seg om et felles løft, sier Bjørgo.

Nye svingninger

Rekebestanden i norske fangstfarvann er god, men i løpet av sommeren begynte rekestimene å spre seg over store områder. Store avstander og mye leting gjorde rekefisket utfordrende og mindre lønnsomt.

-Tilgangen på råstoff begynte da å begrense den norske reke-eksporten, forklarer sjømatutsendingen.

Fra en topp i juli gikk den norske rekeeksporten til Kina ned til 864 tonn i august. Det er fortsatt langt over fjoråret, men likevel langt fra nok til å dekke etterspørselen.

Det er for tidlig å si om den plutselige store spredningen av reker i Barentshavet er noe som har kommet for å bli en stund, eller om det er et midlertidig fenomen.

-Rekesesongen er snart over for i år, men det blir spennende å se hva som skjer til neste sesong. Nå er grunnlaget for samarbeid mellom de norske og kinesiske aktørene lagt, og dersom rekene blir mer tilgjengelige neste år er det store muligheter for videre vekst, sier Sigmund Bjørgo.