Prisvekst på villfisk og økt laksevolum ga verdirekord for sjømateksporten i 2025

Totalt eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 181,5 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi, og tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag - året rundt.

Det er en økning på 6,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med 2024.

- 2025 var et krevende sjømatår, med lavere kvoter og fangster til prisrekorder for alle våre viktigste villfangede arter. Året kjennetegnes også av en kraftig volumvekst for laks. Til tross for en betydelig lavere laksepris, ble det et verdimessig rekordår for norsk sjømateksport, sier administrerende direktør for Norges sjømatråd, Christian Chramer.

- Imponerende verdirekord

– Verdirekorden er imponerende i et år preget av økt uro i verdenshandelen. Det sier mye om sjømatnæringens sterke konkurransekraft internasjonalt. Regjeringen er opptatt av å styrke markedsadgangen for sjømatnæringen og vil fortsette å prioritere dette arbeidet i det nye året, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Amerikanske tollsatser skapte støy og uro

De største markedene for norsk sjømateksport i 2025 var Polen, USA og Kina.

Se flere nøkkeltall her!

I 2025 gikk 9 prosent av den norske sjømateksporten til USA. Det er den høyeste andelen siden 1989. I april og august skrudde imidlertid USA opp tollsatsen for norsk sjømat, og den er i dag 15 prosent eller høyere på alle produkter.

- Norge solgte i fjor sjømat til mer enn 150 land, så vi er helt avhengig av god markedsadgang og effektiv vareflyt. USAs nye tollsatser skapte mye støy og uro for norsk sjømateksport. Fra å være et marked med rekordvekst og en nesten umettelig appetitt på laks og krabbe fra Norge i første halvdel av 2025, ble USA-handelen utover året preget av toll, en svekket dollar og en svakere utvikling, sier Chramer.

Slik var kvartalsutviklingen til USA i fjor

• Første kvartal startet med en økning i eksportverdien på 55 prosent sammenlignet med første kvartal året før.
• I andre kvartal vokste eksportverdien til USA med 20 prosent sammenlignet med året før. Etter første halvår lå landet an til å bli vårt største sjømatmarked for aller første gang.
• I tredje kvartal var veksten redusert til 6 prosent sammenlignet med året før
• I fjerde kvartal falt eksportverdien til USA med 1 prosent sammenlignet med året før.

Fortsatt stort potensial

- USA er verdens soleklart største marked for konsum av laks og har over tid vært et av våre største vekstmarkeder, også i 2025. Det er svært viktig for norsk sjømat, og potensialet for videre vekst er fortsatt stort, sier Christian Chramer.

Det var det europeiske markedet som kjøpte mest norsk sjømat i fjor. For 12. året på rad var Polen størst, men den totale verdiandelen som vi eksporterte til Europa falt fra 67 prosent til 63 prosent.

- Polen er et viktig videreforedlingsmarked, men vi ser at konsumet av norsk laks har økt betydelig der i de siste årene, sier Christian Chramer.

Størst verdivekst til Kina

Kina hadde størst verdivekst i 2025, med en økning i eksportverdi på 2,9 milliarder kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med året før. Landet kjøpte norsk sjømat for totalt 12,3 milliarder kroner og gikk fra å være vårt sjette største marked i 2024 til vårt tredje største marked i 2025.

- Takket være økt netthandel, bedre distribusjonskanaler og en kraftig vekst i laksekonsumet ble Kina en vekstmotor for den norske sjømateksporten i 2025, sier Chramer.

Norge har aldri eksportert mer sjømat til Kina, målt i verdi, enn i fjor. Veksten var spesielt stor for laks, reker, uer og blåkveite.

- Laksevolumet til Kina var i fjor dobbelt så høyt som året før. Det skyldes en kraftig etterspørselsvekst, prisfall og at kineserne ikke lenger bare kjøper stor laks over seks kilo, men også i mindre størrelser, forklarer Christian Chramer.

Har økt med 100 milliarder siden 2015, men stagnering i det siste

Norsk sjømateksport har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. I 2015 var eksportverdien på 74,5 milliarder kroner, noe som betyr en vekst på over 100 milliarder kroner på 10 år.

- Økningen i sjømateksporten i 2025 er imidlertid moderat for andre år på rad. Etter en kraftig vekst i eksportverdien i kjølvannet av koronapandemien fra 2021 til 2023, har vi både i 2024 og 2025 hatt en vekst som knapt overstiger den generelle prisveksten i Norge, sier Christian Chramer.

Han belyser dette ved å peke på følgende faktorer:

• Store kvotereduksjoner og høy prisvekst
• Svak prisutvikling for laks
• Nye amerikanske tollsatser

Krevende tider for landindustrien

- Til tross for at det i 2025 ble satt ny eksportrekord, er bakteppet langt mer krevende og dystert enn på samme tid i fjor. Den sterke prisveksten på spesielt torsk og makrell har vært utfordrende for landindustrien. De som skal bearbeide fisk og skape arbeidsplasser langs kysten, har nå lavere volum av villfisk tilgjengelig og møter en svært tøff økonomisk hverdag, forklarer Chramer.

Ingen valutaeffekt

De siste årene har den norske kronen vært svak, målt mot våre viktigste handelsvalutaer som euro og dollar. Det har gjort norsk sjømat billigere å handle i markedene.

- I 2025 styrket kronen seg mot dollar og flere viktige asiatiske valutaer, mens euroen var omtrent uendret sammenlignet med året før. Dermed hadde vi i 2025 ingen drahjelp fra valutaen, sier Christian Chramer.

Her er de 10 største markedene målt i verdi

1. Polen: 19,1 milliarder kroner (+6%)
2. USA: 15,8 milliarder kroner (+19%)
3. Kina: 12,3 milliarder kroner (+31%)
4. Danmark: 10,9 milliarder kroner (-20%)
5. Nederland: 10,8 milliarder kroner (-3%)
6. Frankrike: 10,5 milliarder kroner (0%)
7. Storbritannia: 9,8 milliarder kroner (+11%)
8. Spania: 9,1 milliarder kroner (+3%)
9. Italia: 7,0 milliarder kroner (-5%)
10. Portugal: 6,1 milliarder kroner (+16%)

Her er de 10 største vekstmarkedene målt i verdi

1. Kina: + 2,9 milliarder kroner (+30,9 %)
2. USA: + 2,5 milliarder kroner (+19,1 %)
3. Polen: + 1 milliard kroner (+5,8 %)
4. Storbritannia: + 935 millioner kroner (+10,5 %)
5. Portugal: + 859 millioner kroner (+16,3 %)
6. Vietnam: + 537 millioner kroner (+20,2 %)
7. Thailand: + 498 millioner kroner (+16,3 %)
8. Spania: + 253 millioner kroner (+2,9 %)
9. Irland: + 219 millioner kroner (+31 %)
10. Sverige: + 213 millioner kroner (+4,7 %)

Her er de 10 største artene målt i verdi

1. Laks: 124,7 milliarder kroner (+2%)
2. Torsk: 12,7 milliarder kroner (+9%)
3. Makrell: 8,5 milliarder kroner (+2%)
4. Ørret: 7,4 milliarder kroner (+10%)
5. Sei: 4,3 milliarder kroner (+16%)
6. Sild: 4,2 milliarder kroner (+0%)
7. Hyse: 2,3 milliarder kroner (+36%)
8. Reker: 1,8 milliarder kroner (+12%)
9. Snøkrabbe: 1,6 milliarder kroner (+127%)
10. Kongekrabbe: 1,2 milliarder kroner (+46%)

Kvartalsutviklingen i 2025 målt i verdi

• Første kvartal: 44,3 milliarder kroner (+9,3%)
• Andre kvartal: 40,9 milliarder kroner (+2,1%)
• Tredje kvartal: 45,8 milliarder kroner (+4%)
• Fjerde kvartal: 50,6 milliarder kroner (+0%)

Utviklingen for havbruk

• Havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra havbruk
• Verdien var 133,4 milliarder kroner
• Det er en vekst i volum på 13,1 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med 2024

Utviklingen for fiskeri

• Fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 46 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra fiskeri
• Verdien var 48,1 milliarder kroner
• Volumet falt med 12,5 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med 2024

Sjømateksporten i desember endte slik

• Eksportverdien i desember endte på 16,1 milliarder kroner
• Det er en økning på 1,1 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor

Sterk volumvekst for laks

• Norge eksporterte 1 414 909 tonn laks til en verdi av 124,7 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 2,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 13 prosent
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i fjor

Det er rekordhøy eksportverdi for laks, 2,2 milliarder kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2024.

- Gunstige produksjonsforhold, med blant annet høye sjøtemperaturer, ga en sterk vekst i produksjonen i 2025. I tillegg til at totalvolumet økte, økte også gjennomsnittsstørrelsen på fisken. Det ga en vridning i eksporten mot markeder som ønsker stor fisk, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Størst verdivekst til Kina

Det gjelder spesielt markeder i Asia og deler av eksporten til USA, som i første halvår kjøpte mer fisk fra Norge enn i samme periode i 2024.

- Som følge av volumveksten, både i Norge og globalt, er eksportprisen lavere enn i de to foregående årene, sier Aandahl.

Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 3 milliarder kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med året før. Totalt eksporterte Norge laks til Kina for 8,1 milliarder kroner. Eksportvolumet endte på 90 906 tonn, noe som er 99 prosent høyere enn året før.

Norge tar markedsandeler

- Veksten skyldes en kombinasjon av en kraftig økning i det kinesiske laksekonsumet og at Norge har tatt markedsandeler. Nye salgskanaler og en forbedret distribusjon i mindre kinesiske byer har også bidratt positivt, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Til og med november i fjor hadde Kina importert hele 48 prosent mer laks enn året før, fra alle lakseproduserende land. Norges markedsandel økte i denne perioden fra 41 prosent til 57 prosent sammenlignet med året før.

- Denne veksten er drevet av høy popularitet, konkurransedyktige priser og stor tilgang på laks som Kina etterspør, sier Bjørgo.

Slik var eksporten av laks i desember

• Norge eksporterte 118 800 tonn laks til en verdi av 12,1 milliarder kroner i desember
• Verdien økte med 887 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Det er en vekst i volum på 7 prosent

Solid år for ørret

• Norge eksporterte 86 903 tonn ørret til en verdi av 7,4 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 667 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 16 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i fjor

Polen hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 414 millioner kroner, eller 153 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Polen endte på 8 583 tonn, noe som er 152 prosent høyere enn året før.

- Økt eksport av bearbeidede ørretprodukter fra Polen og økt konsum av ørret er årsaken til den norske eksportveksten, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Slik var eksporten av ørret i desember

• Norge eksporterte 6 700 tonn ørret til en verdi av 667 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 30 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Volumet falt med 5 prosent

Volumfall og verdiøkning for fersk torsk

• Norge eksporterte 36 704 tonn fersk torsk til en verdi av 2,8 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 270 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 9 prosent
• Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i fjor

Eksporten av fersk torsk villtorsk svinger som vanlig i takt med kvotene, og lavere landinger bidro til at eksportvolumet av fersk villtorsk i fjor ble det laveste siden 2009.

Målt i prosent falt imidlertid eksporten langt mer enn landingene. Mens landingene av fersk villtorsk hadde en nedgang på 13 prosent i fjor, falt eksportvolumet hele 25 prosent, til 21 211 tonn. Høyere priser gjorde at eksportverdien kun falt 5 prosent, til 1,7 milliarder kroner.

Krevende tider for bearbeidingsindustrien

- Ved kvotenedgang er det ikke uvanlig at eksporten av fersk villtorsk faller mer enn landingene. Årsaken ligger i en stor norsk bearbeidingsindustri som trenger ferskt råstoff i produksjonen. 2025 ble preget av en landindustri i Norge som kjempet en stadig tøffere kamp om råstoffet til stadig høyere priser. Det ga utslag i at en større andel av den ferske villtorsken gikk til innenlands produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Dermed ble det en nedgang i eksporten av fersk villtorsk på hele 25 prosent i 2025.

Rekordhøy andel oppdrettstorsk

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 30 prosent, til 15 493 tonn, mens eksportverdien økte 50 prosent, til 1,1 milliarder kroner.

Oppdrettstorsken utgjorde en rekordhøy andel av eksportverdien av fersk torsk i 2025. Hele 38 prosent av eksporten av fersk torsk var oppdrettet i 2025, en økning fra 28 prosent i 2024.

Som vanlig er transittmarkedet Danmark vårt største marked for fersk torsk. Nederland på andre plass er i hovedsak et bearbeidingsmarked.

Volumnedgang til Spania

- Fra Danmark og Nederland eksporteres mesteparten videre, ubearbeidet eller som fersk filet, til ulike ferskmarkeder. Vårt tredje største marked Spania er det største konsummarkedet for direkteeksport fra Norge. Eksportvolumet til Spania falt 29 prosent i 2025, til 3 243 tonn. En kraftig nedgang på fersk villtorsk bidrar til mesteparten av volumfallet, sier Brækkan.

Eksporten av fersk villtorsk til Spania ble mer enn halvert, mens oppdrettstorsken falt 11 prosent, til 2 531 tonn.

Slik var eksporten av fersk torsk i desember

• Norge eksporterte 2 500 tonn fersk torsk til en verdi av 194 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 58 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Det er en vekst i volum på 26 prosent

Verdiøkning for fryst torsk

• Norge eksporterte 37 462 tonn fryst torsk til en verdi av 3,2 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 158 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 22 prosent
• Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i fjor

Vietnam hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 165 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Vietnam endte på 7 445 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn året før.

USAs tollsatser mot Kina påvirket eksporten

- Hovedårsaken til Vietnams sterke utvikling i 2025 er USAs tollsatser mot Kina. Perioder med svært høye tollsatser på import fra Kina bidro til at Vietnam ble et mer konkurransedyktig videreforedlingsmarked for amerikanerne. Etter at USAs tollsatser mot Kina fra 1. november ble redusert til 20 prosent på fryst torskefilet, har nå Vietnam og Kina samme tollsatser inn til USA. Dermed ligger det an til at Kina kan komme sterkere tilbake i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Storbritannia viser igjen at tradisjonene for fish & chips står sterkt selv når torskekvotene faller, og er for tredje år på rad vårt største marked for fryst torsk.

- Selv om også britene ser etter rimeligere alternativer, og fish & chips-industrien over flere år har hatt store utfordringer med økende kostnader, er torsken fremdeles foretrukket og holder stand i det britiske markedet, forklarer Eivind Hestvik Brækkan.

Slik var eksporten av fryst torsk i desember

• Norge eksporterte 3 000 tonn fryst torsk til en verdi av 320 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 107 millioner kroner, eller 51 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Det er en vekst i volum på 13 prosent

Rekordhøy eksportverdi for klippfisk

• Norge eksporterte 74 154 tonn klippfisk til en verdi av 6,7 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 842 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 9 prosent
• Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i fjor

Det er rekordhøy eksportverdi for klippfisk, 696 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2023.

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 13 prosent, til 41 432 tonn, mens eksportverdien økte 19 prosent, til 2,5 milliarder kroner. For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 13 prosent, til 22 157 tonn, mens eksportverdien økte 6 prosent, til 3,5 milliarder kroner.

Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 420 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Portugal endte på 18 475 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn året før.

39 prosent av torskeeksporten gikk til Portugal

- Portugal står nok en gang fram som Norges soleklart største marked for både klippfisk og torsk generelt. Hele 39 prosent av Norges totale torskeeksport gikk til Portugal i fjor, og hele 81 prosent av eksporten av klippfisk av torsk gikk til Portugal i fjor, begge rekordhøye andeler, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Selv om også konsumet i Portugal faller i takt med lavere kvoter, er nedgangen moderat sett i lys av den store kvotenedgangen på torsk.

- Portugiserne skal fremdeles ha sin klippfisk. Utfordringene står imidlertid i kø, med rekordhøye prisnivåer langs hele verdikjeden, fra landingspriser i Norge og helt ut til konsumentene i Portugal, forklarer Brækkan.

Etterspørselen holder seg sterk

- Konsumutviklingen i det portugisiske detaljhandelsmarkedet viser at etterspørselen holder seg overraskende høy, til tross for betydelige prisøkninger. Per november 2025 har gjennomsnittsprisen ut av butikk økt med 14 prosent, mens volumet har gått tilbake med kun 3 prosent, sammenlignet med 2024, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Gudfinna Traustadottir.

Denne motstandsdyktigheten understreker produktets sterke posisjon, men rekordhøye prisøkninger i hele verdikjeden forventes å gi større utslag i forbrukermarkedet fra 2026.

Prisøkningen påvirker konsumet i Den dominikanske republikk

Også klippfisk av sei preges av en utfordrende markedsutvikling. Til Den dominikanske republikk, som er vårt største marked for klippfisk av sei, falt eksportvolumet hele 27 prosent, til kun 11 514 tonn.

- Det er det laveste volumet siden 2017. Markedet kjennetegnes ved en høy prisvekst som bidrar til lavere konsum, samt økt konkurranse fra alternative produkter som tørket og saltet Alaska pollock som er importert fra Kina, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Slik var eksporten av klippfisk i desember

• Norge eksporterte 6 600 tonn klippfisk til en verdi av 617 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 151 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Det er en vekst i volum på 15 prosent

Solid verdivekst for saltfisk

• Norge eksporterte 22 125 tonn saltfisk til en verdi av 2,5 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 395 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 8 prosent
• Portugal, Italia og Hellas var de største markedene for saltfisk i fjor

Det er rekordhøy eksportverdi for saltfisk, 359 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2023.

Saltet torsk er det torskeproduktet av villtorsk som har hatt minst volumfall i 2025.

- Hovedårsaken finner vi i vårt største torskemarked Portugal. Industrien i Portugal produserer både tradisjonelle tørkede klippfiskflak og fryst utvannet klippfisk av norsk saltfisk. Toll på import av russisk torsk til EU gjør den norske saltfisken mer konkurransedyktig som innsatsfaktor i produksjonen, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Økt etterspørsel fra den portugisiske industrien

- Samtidig har det over flere år vært en trend med økt konsum av fryst utvannet klippfisk i Portugal, noe som øker den portugisiske industriens etterspørsel etter saltfisk, sier Brækkan.

Dette bidro til at Portugal var markedet med størst verdivekst for saltfisk i fjor, med en økning i eksportverdi på 391 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med året før.

Eksportvolumet til Portugal endte på 15 958 tonn, noe som er 1 prosent lavere enn året før. Hele 94 prosent av den totale norske eksporten av saltfisk av torsk endte opp i Portugal i 2025. Dette er den høyeste andelen noensinne.

Slik var eksporten av saltfisk i desember

• Norge eksporterte 873 tonn saltfisk til en verdi av 98 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 57 millioner kroner, eller 138 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Det er en vekst i volum på 47 prosent

Tidenes laveste volum for tørrfisk

• Norge eksporterte 2 893 tonn tørrfisk til en verdi av 899 millioner kroner i 2025
• Verdien falt med 1 million kroner sammenlignet med året før
• Volumet falt med 19 prosent
• Italia, Kroatia og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i fjor

Italia, som er vårt soleklart største marked for tørrfisk av torsk, hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 15 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med året før.

Eksportvolumet til Italia endte på 1 571 tonn, noe som er 14 prosent lavere enn året før.

- Eksporten av tørrfisk falt i fjor til det laveste volumet noensinne. Dette er fjerde år på rad med ny bunnrekord for eksportvolumet av tørrfisk. Samtidig var det kanskje mange som fryktet av nedgangen skulle bli enda større, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Krevende for næringen

Hvis vi ser på kun tørrfisk av torsk, utgjorde tørrfisk 6,5 prosent av total torskeeksport fra Norge målt i verdi i fjor. Dette er på nivå med gjennomsnittet de siste ti årene.

- Italienerne skal altså fortsatt ha sin tørrfisk, men lavere kvoter og svært høye priser gjør at Italienerne i likhet med alle andre torskemarkeder må nøye seg med lavere volum enn tidligere år, sier Brækkan.

- Situasjonen er imidlertid svært krevende for hele tørrfisknæringen, både i Norge og Italia, med stadig lavere konsum, mindre volum å fordele kostnadene på, og rekordhøye priser gjennom hele verdikjeden. Det ga utslag i en eksportpris på tørrfisk av torsk som i fjerde kvartal for første gang passerte 400 kroner per kg, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Slik var eksporten av tørrfisk i desember

• Norge eksporterte 184 tonn tørrfisk til en verdi av 61 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 16 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Det er en vekst i volum på 1 prosent

Verdirekord for sild

• Norge eksporterte 208 979 tonn sild til en verdi av 4,2 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 5 millioner kroner sammenlignet med året før
• Volumet falt med 8 prosent
• Polen, Danmark og Tyskland var de største markedene for sild i fjor

Det ble satt ny eksportverdirekord for sild i 2025. Den gamle rekorden fra 2011 ble slått med en syltynn margin på 190 000 kroner. Den gangen ble det imidlertid eksportert 117 prosent mer sild, så prisene har endret seg kraftig på 14 år.

Volumnedgangen i 2025 sammenlignet med 2024 skriver seg fra at det ble landet rundt 40 000 tonn lavere volum. Det er en økning i eksporten av hel fryst sild, og marinerte produkter, mens fryst filet faller.

Positiv utvikling for marinerte produkter

- Økningen i eksporten av hel fryst sild skyldes mer mindre sild i fjor sammenlignet med 2024. Dette ser vi også igjen i prisen som faller etter to år med kraftig økning, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Det er økningen i både volum og verdi for marinerte produkter, og da spesielt eddikmarinert sild, som sørger for ny verdirekord for sildeeksporten. Eksporten av marinerte produkter økte med 3 500 tonn (28 prosent), og verdien økte med 167 millioner kroner (53 prosent).

- Grunnen til den positive utviklingen for marinerte produkter er at tollavtalen med EU kom i virke fra 1. januar 2025, etter at bortfallet av tidligere avtale med tollfrie kvoter hadde redusert eksporten av marinerte produkter, forklarer Johnsen.

Prisøkningen kompenserte for volumnedgangen

For fryst filet meldes det om bra etterspørsel. Nedgangen i eksportvolum på 14 prosent forklares i all hovedsak i forskyvninger av tidspunkt for eksport. Prisen på filet økte i snitt med 12 prosent sammenlignet med 2024.

- Samlet sett ble det et solid år for sildeeksporten. Det meldes om bra etterspørsel på de fleste produktene, og prisøkningen kompenserte for volumnedgangen. Det er også positivt for utsiktene fremover at kvoten for norsk vårgytende sild øker betydelig for 2026, noe som gir muligheter til å bygge markeder igjen etter flere år med fallende kvoter, sier Jan Eirik Johnsen.

Slik var eksporten av sild i desember

• Norge eksporterte 25 800 tonn sild til en verdi av 501 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 36 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Det er en vekst i volum på 5 prosent

Sterk prisvekst for makrell

• Norge eksporterte 207 927 tonn makrell til en verdi av 8,5 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 176 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 34 prosent
• Sør-Korea, Vietnam og Japan var de største markedene for makrell i fjor

Til tross for at eksportvolumet falt med hele 34 prosent og at kronen styrket seg mot de viktigste valutaene for makrelleksporten (japanske yen, sør-koreanske won og amerikanske dollar), ble det i 2025 ny eksportverdirekord for makrell.

- Det var en formidabel prisøkning på makrell i 2025, som skyldtes lavere kvoter i 2025, men også forventninger om betydelig lavere kvoter i 2026. De lave kvotene fører til en intens kamp om råstoffet i industrien i Norge, og dette driver prisene oppover, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Passerte 50 kroner kiloen i 2025

- Det tok 19 år, fra 2004 til 2023, fra prisen på hel fryst makrell under 600 gram, som er det klart største produktet, passerte 10 kroner til den passerte 20 kroner. I 2025 passerte prisen både 30, 40 og 50 kroner, sier Johnsen.

- Til tross for den kraftige prisøkningen, kjøper de mest betalingsdyktige markedene makrell, noe som både henger sammen med en generell god etterspørsel, men kanskje aller mest at mange aktører kun driver med makrell og må ta sjansen på at de får solgt den videre i markedet, forklarer Jan Eirik Johnsen.

Makrellfilet til hermetikkprodukter øker

Til tross for den kraftige økningen i prisen på makrell til industrien økte eksporten av makrellfilet i 2025. Volumet økte 53 prosent, til 12 500 tonn, mens verdien er opp med 106 prosent, til 413 millioner kroner.

- Det meldes at det meste av økningen er filet til produksjon av hermetikkprodukter i Europa, sier Jan Eirik Johnsen.

Japan fortsetter å være Norges største makrellmarked, men møtte utfordringer i 2025. Japan tok rundt 40 prosent av den norske makrellen som ble eksportert i 2025, en reduksjon fra 42 prosent i 2024. Japan var sammen med Kina de eneste av de store markedene hvor både eksportvolum og -verdi falt i 2025.

Tollsatser påvirker direkteimporten

- De høye makrellprisene presser hele verdikjeden, og vi ser allerede konkurser før fisken er ute i butikk. Produsenter i Japan faller nå klart bakpå i konkurransen om råstoffet, ikke bare på grunn av prisnivået, men også fordi tollsatsene gjør direkteimporten dyrere, sier Norges sjømatråds utsending til Japan, Johan Kvalheim.

Hel makrell fra Norge møter 7 prosent toll og filet 10 prosent, mens eksporten til Vietnam er tollfri, og fileten som skjæres der kommer inn i Japan med null toll.

Spent på konsumentenes reaksjoner

- Det gjør at stadig større volumer går omveien via spesielt Vietnam, men også Kina for å holde kostnadene nede. Vi er svært spente på hvordan konsumentene vil takle prisene på sesongens makrell når den kommer ut i hyllene fremover, i en situasjon der husholdningene allerede har en presset økonomi, sier Johan Kvalheim.

- Prisøkningen vi så på makrellen i 2025 mangler sidestykke. Den fulle effekten av denne prisøkningen og volumreduksjonen har ennå ikke kommet ute i markedene, men har allerede skapt utfordringer. Den utviklingen vil imidlertid fortsette i 2026, ettersom makrellkvoten vil bli betydelig lavere sammenlignet med 2025, sier Jan Eirik Johnsen.

Slik var eksporten av makrell i desember

• Norge eksporterte 9 600 tonn makrell til en verdi av 496 millioner kroner i desember
• Verdien falt med 53 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Volumet falt med 49 prosent

Historisk år for kongekrabbe

• Norge eksporterte 1 844 tonn kongekrabbe til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 377 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 24 prosent
• USA, Canada og Vietnam var de største markedene for kongekrabbe i fjor

Dette er rekordhøy eksportverdi for kongekrabbe, 6 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2023.

Utviklingen var drevet av en tydelig vridning mot fryst, der verdien økte 160 prosent, til 829 millioner kroner, og volumet økte 106 prosent, til 1 121 tonn. Prisnivået på fryst løftet seg markant, med en vekst på 26 prosent i norske kroner/kg, til 739 kroner, og 30 prosent i dollar/kg.

Nedgang for levende-segmentet

- Dette er i tråd med god etterspørsel i nøkkelmarkedet USA og et stramt tilbudsbilde etter sanksjoner mot russisk krabbe, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Samtidig gikk levende‑segmentet ned, med 27 prosent i verdi og 24 prosent i volum.

- Dette skjer i stor grad fordi Asia fortsatt domineres av levende russisk kongekrabbe til lavere priser, forklarer Voraa.

USA er hovedmarkedet for fryst kongekrabbe

- Samlet bekrefter dette at premiumetterspørsel for fryst har preget året og trukket totalverdien kraftig opp, mens miks og fangststruktur (størrelse og andel fra friområde vs. kvoteområde) har gitt prisvariasjon gjennom sesongen, sier Josefine Voraa.

USA er det klare hovedmarkedet for fryst, og med dagens prisbilde er landet nesten alene om å ta store volumer på disse nivåene.

USA hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 448 millioner kroner, eller 110 prosent, sammenlignet med året før.

Eksportvolumet til USA endte på 1 212 tonn, noe som er 72 prosent høyere enn året før

Slik var eksporten av kongekrabbe i desember

• Norge eksporterte 88 tonn kongekrabbe til en verdi av 70 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 3 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Volumet falt med 11 prosent

Solid år for snøkrabbe

• Norge eksporterte 7 610 tonn snøkrabbe til en verdi av 1,6 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 919 millioner kroner, eller 127 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 19 prosent
• USA, Japan og Danmark var de største markedene for snøkrabbe i fjor

Dette er rekordhøy eksportverdi for snøkrabbe, 838 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Kvoteøkning og forlenget sesong ga høyere landinger og økte eksportvolumer i 2025. Der fangsten tidligere ofte var konsentrert til mars og april, ble det i år fisket helt frem til fredningsperioden og inn i desember – og vesentlig større volumer ble eksportert i mai–juni og i desember enn normalt.

USA hadde største verdivekst

- Likevel ble om lag 75 prosent av volumene eksportert i perioden februar–mai til høye priser, fordi lageret i USA var lavt ved sesongstart og det var usikkerhet om toll som førte til at amerikanske aktører sikret seg volumer tidlig. Etter innføringen av toll i USA og canadisk sesongstart falt prisene på norsk snøkrabbe, og norsk konkurransekraft ble svekket utover året, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

USA hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 691 millioner kroner, eller 234 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til USA endte på 4 512 tonn, noe som er 88 prosent høyere enn året før

Det er rekordhøy pris på fryst snøkrabbe med 216 kroner per kg. Dette er 31 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Slik var eksporten av snøkrabbe i desember

• Norge eksporterte 251 tonn snøkrabbe til en verdi av 34 millioner kroner i desember
• Verdien økte med 34 millioner kroner sammenlignet med desember i fjor

Historisk år for reker

• Norge eksporterte 31 842 tonn reker til en verdi av 1,8 milliarder kroner i 2025
• Verdien økte med 199 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 7 prosent
• Kina, Island og Danmark var de største markedene for reker i fjor målt i volum

Etter høye fangster i 2024 gikk tilførselen ned i 2025. Til tross for lavere tilførsel og et eksportvolum endte likevel rekeeksporten med en rekordhøy eksportverdi.

- Årsaken til verdiøkningen er økte priser og en vridning til økt eksport av konsumklare produkter – særlig fryste kokte skallreker og fryste, pillede reker, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Fryste kokte skallreker var viktigste driver

Produktmessig var fryste kokte skallreker den klart største driveren for verdiveksten, mens fryste, pillede produkter også bidro positivt og er det største eksportproduktet med 839 millioner kroner i verdi.

Fryst rå gikk derimot tilbake i volum (–33 prosent), men prisene steg 45 prosent, i takt med dreiningen mot konsum i Kina.

- Samlet peker dette mot en mer lønnsom produktmiks, med mindre industristrøm og større andel ferdigvarer til markedene, forklarer Voraa.

Kina vokste mest

Markedsmessig pekte Kina seg ut som største og raskest voksende destinasjon – hjulpet av toll på canadiske reker og sterk etterspørsel etter fryste rå reker til rått konsum.

Eksportvolumet til Kina endte på 8 392 tonn, noe som er 244 prosent høyere enn året før.

- Europa fortsetter å dominere eksporten av bearbeidede/pillede produkter, med Storbritannia som tydelig motor og Sverige/Finland stabile. Industristrømmen til Canada og Island falt markant, og transitt via Danmark var lavere enn toppåret 2024, oppsummerer Josefine Voraa.

Slik var eksporten av reker i desember

• Norge eksporterte 992 tonn reker til en verdi av 74 millioner kroner i desember
• Verdien falt med 23 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med desember i fjor
• Volumet falt med 37 prosent