Nyhet -
Halvparten av alle kvinner tar ulønnet permisjon etter fødsel
Nesten halvparten av alle kvinner velger å forlenge permisjonen sin uten lønn etter fødsel. Det viser en fersk undersøkelse fra NAV. – Dette er noe arbeidsgivere må være forberedt på og kjenne til konsekvensene av, sier Simployers trygderettsrådgiver, Jørgen Brostrøm.
Undersøkelsen fra NAV som nylig ble publisert viser at hele 49 prosent av alle kvinner tar ulønnet permisjon etter fødsel. Undersøkelsen viser også at fedrene i hovedsak kun tar ut sin lovpålagte del av permisjonstiden på 15 uker. Mødrene tar både sin mødrekvote og hele fellesperioden.
Viser et tydelig behov hos mødre
Foreldrepengeordningen i dag er delt i tre. En del til hver av foreldrene og en del som er til fri fordeling mellom de to. Målet med ordningen, som kom i 2018, er var å fremme arbeidsliv og familieliv.
At tredelingen reelt sett er en todeling overrasker ikke Simployers trygderettsrågiver Jørgen Brostrøm. Det gjør imidlertid den høye andelen av kvinner som tar ulønnet permisjon.
- At en så stor andel av kvinnene tar tilleggspermisjon forteller ganske tydelig at mange har behov for lengre fravær enn hva som er dekket med foreldrepenger. Det må arbeidsgivere ta inn over seg og ta konsekvensen av, sier han.
Merarbeid for arbeidsgivere
En av konsekvensene er at ulønnet permisjon får konsekvenser for arbeidstakers rett til sykepenger. Dette igjen gjør at arbeidsgivere har utfordringer med arbeidstakere som tror de kan omgå reglene ved å være kreative.
- Det klassiske eksempelet er arbeidstakeren som stykker opp permisjonen i 14-dagersbolker med og uten foreldrepenger. Det har de rett til å gjøre, men de oppnår ingenting, sier Brostrøm.
For arbeidsgiver fører en slik oppstykking til mye merarbeid.
- Det har ingen reell betydning om man starter og stopper sine foreldrepenger for å unngå såkalte avbrudd. Her blandes regelverket som regulerer arbeidstakers rett til sykepenger fra arbeidsgiver og NAV. Dersom arbeidstaker har behov for fri utover den delen hvor NAV yter foreldrepenger, gir muligheten for tilleggspermisjon en åpning for det, men man kommer ikke bort i fra at man setter seg på siden av yrkesaktivitet med de følger det har. Dette kommer man ikke bort ifra ved å være kreativ, utdyper han.
- Hvordan kan utfordringene løses?
- Dersom arbeidsgivere hadde satt seg ned med den ansatte for å snakke om formålet med diverse merkelig uttak av foreldrepenger, utsettelser, ferieavvikling og nye utsettelser så kunne man unngått en del ekstraarbeid gjennom å kjenne bedre til regelverket, svarer Brostrøm.
Ikke så galt som mange tror
Arbeidstakers rett til sykepenger blir altså redusert ved ulønnet permisjon. Inntrykket til Simployers rådgiver er imidlertid at mange overdriver hvor galt det bærer dersom arbeidstaker tar mer fri enn hva foreldrepengene strekker til.
- I regelverket for sykepenger finnes det sikringsbestemmelser som gir arbeidstakere en dekning om de skulle bli syke under- eller i forbindelse med tilleggspermisjon etter den betalte delen av foreldrepermisjonen. Dekningen kan være noe redusert sammenlignet med de ordinære rettighetene, men det er ikke sosialstønad neste for de som skulle være uheldige og blir syke i denne settingen. Mange tror også at tilleggspermisjon uten lønn vil ha enormt store negative konsekvenser for pensjonsopptjeningen, men det stemmer heller ikke. Arbeidstakere som er i en lovbestemt permisjon, skal stå i arbeidsgivers pensjonsordning med det inntektsgrunnlag de hadde da permisjonen ble påbegynt, avslutter Brostrøm.
