Lemper på reglene om elbillading hjemme

Ansatte med firmabil må betale skatt for den private bruken og utgifter til lading skal dokumenteres. - Mange har imidlertid strevd med å dokumentere kostnadene til lading av elbil, forteller Simployers rådgiver i økonomi, Espen Øren. Nå har skatteetaten lempet på kravene.

- Nå åpnes det for å bruke skjønn, noe som betyr at det holder å dokumentere hva som er den sannsynlige kostnaden for lading, forklarer Øren.

Utgifter til bil skal dokumenteres

Reglene i skatteforskriften tilsier at bilutgifter skal dokumenteres ved at arbeidstaker leverer originalbilag som skal vedlegges arbeidsgivers regnskap. For tradisjonelle utgifter til bensin og diesel har ikke dette vært problematisk, for her har man hatt kvitteringer fra bensinstasjoner. For elbiler er det litt verre, i hvert fall hvis arbeidstaker lader hjemme.

- Det finnes apper og brikker som gjør det mulig å dokumentere ladekostnaden konkret, men ikke alle arbeidstakere har rigget seg med disse løsningene. I tillegg er det vanlig at arbeidstaker lader både firmabil og privatbil på samme lader. Vår opplevelse er derfor at mange arbeidsgivere har utfordringer med dokumentasjonen til lading, sier Øren.

For disse arbeidstakerne er det en god nyhet at det nå lempes på kravene. Skattedirektoratet skriver i den siste versjonen av Skatte-ABC at det må sannsynliggjøres at strømutgiftene kun er knyttet til lading av firmabilen, f.eks. ved egen strømmåler eller en utgiftsoppgave som viser pris per kWh og hvor mange kWh som har gått med. Det kan legges til grunn gjennomsnittlig strømpris.

- Her slipper arbeidstaker altså å dokumentere hva som faktisk er ladet på den konkrete bilen.

Ved hjelp av en egen strømmåler klarer man ikke å se hva som er ladet på en firmabil og hva som ev. er ladet på andre elbiler i husstanden. Velger man alternativet med utgiftsoppgave handler det bare om å bruke skjønn for å begrunne/beregne hvor mange kWh som sannsynligvis er gått med, forklarer Øren.

Arbeidsgiver kan komme til å betale mer enn de må

Simployers rådgiver tror ikke det er usannsynlig at mange arbeidsgivere kan komme til å tape penger på endringen.

- Det er ikke unaturlig å se for seg at mange arbeidstakere vil lade elbilen sin hjemme på natta, da prisen er lav. Når refusjonen fra arbeidsgiver kan gjøres etter en gjennomsnittlig strømpris for måneden, vil kostnaden for arbeidsgiver bli høyere enn faktisk ladekostnad for den ansatte, utdyper han.

En måte å løse dette på er at arbeidsgiver pålegger de ansatte å dokumentere faktisk kostnad. Dette vil være innenfor arbeidsgivers styringsrett.

- En slik løsning vil antagelig gjøre at arbeidsgiver må dekke kostnader til oppgradering av ladestasjoner, kjøp av brikker eller lignende, men dette vil være en engangskostnad, sier Øren.

Hvis det allerede finnes avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om dette, skal det selvfølgelig følges, for eksempel om det står at de ansatte kan kreve refusjon i henhold til skattereglene. Da kan ikke arbeidsgiver kreve konkret dokumentasjon på forbruk.

Hvordan skal arbeidstaker gå frem?

I praksis vil en arbeidstaker finne ut hvor mange kWh som har gått med, enten ved å bruke egen strømmåler eller lage en utgiftsoppgave, og så multiplisere dette med den gjennomsnittlige strømprisen.

Skal man lage en utgiftsoppgave som viser antall kWh, må man bruke skjønn. Da tar man for eksempel utgangspunkt i kjørelengde og lademønster (hvor lades bilen). Det vil ha mye å si om den ansatte vanligvis lader bilen på arbeidsstedet, på eksterne ladestasjoner eller hjemme.

Den gjennomsnittlige strømprisen kan man finne på strømfakturaen sin ved å legge sammen strøm og nettleie (inkl. strømstøtte), og dele på antall kWh for aktuell fakturaperiode.