Nå rammer ettervirkningene av koronapandemien svenskene hardest
Mens Norge og Danmark ser ut til å ha passert den verste konkurstoppen i kjølvannet av koronapandemien, peker alle piler fremdeles oppover i Sverige.
Mens Norge og Danmark ser ut til å ha passert den verste konkurstoppen i kjølvannet av koronapandemien, peker alle piler fremdeles oppover i Sverige.
En kraftig nedgang i mars sørget for en positiv konkursutvikling totalt sett for årets første kvartal. Etter et år med tidvis kraftig økning i antall konkurser ser trenden ut til å ha snudd – eller i det minste flatet ut – i første kvartal av 2024. I mars gikk 263 norske selskaper konkurs, en nedgang på hele 35% sammenlignet med samme måned i fjor.
Februar ble avsluttet med rekordhøye konkurstall, og det er særlig byggebransjen som er driveren bak den stigende konkurstrenden.
352 konkurser norske aksjeselskaper gikk konkurs i februar. Det gir en økning på 7% sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor, og vi ser nå at konkurstallene ser ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn det vi så før pandemien.
– Konkursutvikli
Mens utvikling har bremset noe opp i konkursbransjene servering og bygg og anlegg, fortsetter antallet konkurser i detaljhandelen å øke betydelig.
342 norske aksjeselskaper gikk konkurs i januar. Det er en svak nedgang på 3% fra fjorårets 352 konkurser, men den gang så vi til gjengjeld en kraftig økning fra året før.
– I januar i fjor så vi en formidabel økning på hele 64% fra året før, og v
Det var en betydelig økning i antallet konkurser i hele Skandinavia i løpet av 2023. Sverige opplevde den tøffeste utviklingen med en økning på 31 prosent, etterfulgt av Norge med 25 prosent og Danmark med 8 prosent. Dette gir en tydelig indikasjon på utfordringene næringslivet står overfor.
Overlevelsesgrad Sverige Norge Danmark Konkurser
Økonomiske utfordringer satte sitt preg på både privatpersoner og næringslivet i året som gikk, men det var på foretakssiden vi så den tydeligste utviklingen når det gjelder betalingsanmerkninger.
2023 tæret på reservene våre, og i løpet av året har mange privatpersoner og bedrifter brukt opp bufferen sin. Det gjør at vi står dårligere skodd for å håndtere det nye året, og konkurstall og mislighold vil sannsynligvis fortsette å øke – til tross for signaler om en bedring i den generelle økonomien.
Til tross for bedre økonomiske utsikter, forventer Per Fjærestad i Creditsafe at konkursutviklingen vi så i fjor vil fortsette også i 2024.
Den generelle konkursøkningen i november var den laveste så langt i 2023, men konkurstoget i bygg- og anleggsbransjen tøffer fremdeles videre i full fart.
Oktober ble nok en måned med kraftig konkursøkning for norske aksjeselskaper. Blant månedens største konkurser finner vi blant annet bemanningsselskaper og arkitektbyråer – som nå rammes av en bekymringsfull konkursutvikling innen bygg- og anleggsbransjen.
Andelen AS og ASA med betalingsanmerkninger er nå høyere enn på noe tidspunkt siden starten av 2020. For privatpersoner er kurven derimot nedadgående.
Gjennom årets tredje kvartal har det kommet flere rapporter som viser at det blir stadig tøffere for norske husholdninger og norsk næringsliv. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes.
Nok en gang er bygg og anlegg den største driveren til at antallet konkursene øker. Samtidig ser vi tendenser til at langvarig slitasje begynner å sette spor blant prosesstunge industri- og produksjonsbedrifter.
En kraftig økning i august gjør at vi nå er tilbake på de samme konkursnivåene som før pandemien. Detaljhandelen ble særlig hardt rammet i årets siste sommermåned.
278 norske aksjeselskaper gikk konkurs i august, Det er en økning på 32% sammenlignet med fjoråret, med 210 konkurser, og er på nivå med tallene vi så i rekordåret 2019.
– Denne utviklingen er som forventet, basert på den økonomis
Juli ble nok en tøff måned for selskaper som jobber med oppføring av bygninger. Konkurskurven i denne bransjen er betydelig brattere enn den generelle utviklingen, som viser en jevn økning i konkurser.
Selv om utviklingskurven ikke er like dramatisk som i Q1, ser vi en markant konkursøkning også i årets andre kvartal. Detaljhandel, servering og bygg- og anlegg er blant bransjene der stadig flere nå sliter med å holde hodet over vann.
Etter et knalltøft første kvartal ser konkursøkning ut til å bli noe mer moderat i Q2. Men det var fremdeles en markant oppsving i antall konkurser i mai – og det er særlig byggebransjen som sliter.
Etter et knalltøft første kvartal flatet konkursutviklingen noe ut i april, men enkelte bransjer sliter fremdeles. I bygg- og anleggsbransjen peker pilene fortsatt rett oppover, og det er også her vi finner de største og tyngste konkursene.
Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet.
Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et
Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs.