Gå videre til innhold
I år øker kvotene globalt med til sammen 11 prosent for våre tre største arter: torsk, sei og hyse. Denne økningen kommer hovedsakelig fra Norge og Russland.
I år øker kvotene globalt med til sammen 11 prosent for våre tre største arter: torsk, sei og hyse. Denne økningen kommer hovedsakelig fra Norge og Russland.

Nyhet -

Hvordan gikk det for norsk torsk i 2020?

Etter mange år med etterspørselsvekst og verdivekst for norsk torsk, var mange sikre på nok et rekordår i 2020 – men da traff korona.

I løpet av første halvår stengte verden. Riktignok begynte folk rundt om i verden å spise torsken vår hjemme, men dette var ikke nok til å veie opp for bortfallet av restaurantene.

- Derfor ser vi at verdien på norsk torsk har falt. Hadde det ikke vært for den at den norske krona har vært så svak, ville verdifallet vært betydelig større, sier sjømatanalytiker hos Norges sjømatråd, Ingrid Kristine Pettersen.

2020-tall for torsk, vår største hvitfiskkategori:

  • Eksporten av torsk i 2020 var på 172 000 tonn.
  • Verdien var 9,6 milliarder kroner.
  • Volumet falt med 4 prosent.
  • Verdien falt med 431 millioner kroner, eller 4 prosent, fra 2019.

Ifølge Pettersen falt eksporten av flere ferske produkter umiddelbart da korona inntraff – torsken spesielt, men også andre mindre arter, som kveite, som er spesielt rettet mot restauranter.

- Det økte hjemmekonsumet gjorde at det ble en dreining fra ferskt til mer lagringsvennlige produkter – som fryste fileter. Det er nok én av årsakene til at fryste torskefileter er et av de produktene som holdt seg best i pris i 2020.

Tungt år for klippfisk

Når det gjelder klippfisk, er dette tallene for 2020:

  • Eksporten av klippfisk i 2020 var på 83 400 tonn.
  • Verdien var på 4,3 milliarder kroner.
  • Volumet falt med 9 prosent.
  • Verdien falt med 457 millioner kroner, eller 10 prosent, fra 2019.

Det er klippfisk av torsk som har hatt størst nedgang.

- Hovedårsaken er en betydelig reduksjon i eksporten til Brasil, men redusert etterspørsel i Portugal som følge av koronakrisen og nedstengte restauranter har også bidratt negativt, sier Pettersen.

I Brasil ble det ekstra krevende.

- Landet har vært hardt rammet av pandemien samtidig som lav oljepris har ført til en svekkelse av brasiliansk real. Minkende lagerbeholdning og tidlig påske, som er den viktigste salgsperioden for norsk klippfisk i Brasil, har derimot bidratt til økt klippfiskeksport av torsk og sei i desember sammenlignet med samme måned i 2019, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Brasil, Øystein Valanes.

Samtidig har det vært noen lyspunkter for klippfisk av sei. Etterspørsel har vært god i Karibia under korona. Ingrid Kristine Pettersen forteller at vi aldri før har eksportert så mye klippfisk til dem som i 2020 – målt i både volum og verdi.

Stor nedgang for tørrfisk

Årsaken til nedgangen for tørrfisk, er i stor grad at Italia, som er det største markedet for norsk tørrfisk, stengte ned. Da stengte også flere av de tradisjonelle utsalgstedene for tørrfisk, som fiskemarked og fiskebiler.

-Tørrfisk har rett og slett vært mindre tilgjengelig for italienerne under korona, sier Pettersen.

For tørrfisk kan 2020 oppsummeres slik:

  • Eksporten av tørrifsk endte på 3900 tonn.
  • Verdien var på 687 millioner kroner.
  • Volumet falt med 9 prosent.
  • Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 14 prosent, fra 2019.

Hva med 2021?

I år øker kvotene globalt med til sammen 11 prosent for våre tre største arter: torsk, sei og hyse. Denne økningen kommer hovedsakelig fra Norge og Russland, forteller sjømatanalytiker hos Norges sjømatråd, Eivind Hestvik Brækkan.

- Hvis vi tar med torskens potensielle konkurrenter, som alaska pollock og andre villfangede hvitfiskarter, så skal det rundt 4 prosent mer fisk ut til markedene i år. Vi får altså mer fisk ut til markeder som er preget av usikkerhet på flere fronter.

Brækkan legger til at det kan bli ekstra tøft, i og med at vi fra 26.april mest sannsynlig mister MSC-sertifiseringen for to av våre viktigste arter: torsk og hyse fangstet innenfor 12 nautiske mil fra kysten. I tidligere år har rundt halvparten av fangstvolumet til torsken, og 30 prosent av hysa, kommet fra dette området.

- Det her gjelder først og fremst fisk som landes fersk av kystflåten. Det meste av årets kvote vil nok være landet før 26.april, så de største konsekvensene kommer nok ikke før til neste år.

Utfordringen med å miste sertifiseringa er at stadig flere innkjøpere bruker den som et verktøy for å sikre kundene at de kjøper bærekraftig fisk.

- Dermed risikerer eksportører av ikke-sertifisert fisk å måtte finne nye kjøpere for denne fisken, sier Brækkan, og legger til at selv om det ser ut som det kan være noen utfordringer for norsk torsk som kan legge press på pris og verdi, så har perioden med pandemi vist at torsken vår er ettertraktet.

- Det finnes det både lyspunkt og muligheter for 2021, avslutter han.

Emner

Kategorier

Kontakter

Øystein Valanes

Øystein Valanes

Head of Market Access 918 20 659

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.