Arbeidsgiver bør hjelpe medarbeidere med dårlig råd

Nordmenn er tradisjonelt private om egen økonomi. Vi snakker ikke høyt om hva vi tjener, hvor mye lån vi har eller hvor mye penger vi har på bok. Når økte priser på mat, strøm, lån og andre levekostnader i preger folks økonomi som i 2024, er det mange som sliter i stillhet.

- Dyrtiden vi er inne i gjør at mange flere enn før sliter med å få endene til å møtes og vi må gå ut i fra at de aller fleste virksomheter har arbeidstakere som har økonomiske utfordringer. Ledere bør være klar over at det kan gå ut over konsentrasjon, produktivitet, helse og ikke minst arbeidsglede, sier Simployers HR-rådgiver Fam Manson.

DIGITALT KURS 5.MARS: Hvordan støtte når ansatte har dårlig råd?

Mange har tvunget lønnstrekk

Et tydelig tegn på at mange sliter økonomisk er det høye antallet arbeidstakere som har tvunget lønnstrekk.

- Det å få lønnstrekk er alvorlig, og man skal gjennom forfalte regninger, inkasso og namsmannen før man ender der. Mellom fem og ti prosent av norske lønnstakere har tvunget lønnstrekk, sier Espen Øren, økonomisk rådgiver i Simployer.

Går ut over fysisk og psykisk helse

Ifølge en SIFO-rapport fra 2023 svarer åtte av ti av de som er mest bekymret for økonomien at det går ut over den fysiske helsen. Nesten ni av ti mener den påvirker dem psykisk.

- Pengeproblemer stjeler tid, energi og kapasitet, noe som naturlig nok kan føre til nedsatt kapasitet på arbeidsplassen. Går du på jobb med bekymringer om hvordan du skal få betalt regningene dine, sier det seg selv at dette går ut over konsentrasjonen og evnen til å levere som forventet på jobben, sier Fam Manson.

I forlengelsen av dette kan medarbeidernes økonomiske problemer ha en direkte påvirkning på virksomheten.

- Tenk bare på hvor mye korttidsfraværet i seg selv koster virksomheter. Ifølge SINTEF koster en ukes sykefravær kr 13 000. Det sier seg selv at arbeidsgivere bør ta dette på alvor, sier Manson.

7 tips til hva arbeidsgiver kan gjøre

- Å vise omsorg for medarbeidernes velvære og gi dem en opplevelse av å ha en “alliert” i arbeidsgiveren sin, er noe alle ledere bør gjøre nå, men det er selvfølgelig en forutsetning at den enkelte medarbeider selv har et ønske og vilje om å takle egne utfordringer, sier Manson.

Noen konkrete tiltak arbeidsgiver kan gjøre er:

1. Gjør økonomisk helse til en del av kulturen og som en del av den totale velferdspakken på arbeidsplassen.
2. Gi lederne opplæring i hvordan snakke med medarbeidere som opplever økonomiske utfordringer
3. Hvis ansatte kan få låne penger av virksomheten, sørg for å ha konkrete, enhetlige regler for hvordan man får låne, hvor mye og hvor lang nedbetalingstiden er
4. Vurder å betale konkrete regninger for ansatte. Dette er rimeligere for både arbeidsgiver og arbeidstaker hvis man ser på skatt og arbeidsgiveravgift.
5. Gi opplæring og bevisstgjøring til ledere og ansatte for å redusere stigmatisering rundt økonomiske utfordringer og oppmuntre til åpen kommunikasjon
6. Gjennomgå ansattgodene virksomheten tilbyr. Har dere tiltak, ordninger og riktige verktøy i kassen som jobber målrettet med å forebygge økonomisk uhelse?
7. Tilby medarbeidere interne eller eksterne kurs i privatøkonomi, evt. gi informativ informasjon om økonomistyring og del dette med de ansatte.