Slik jobber i Sjømatrådet i Karibia

Markedsføringen av norsk klippfisk i Karibia krever lokale tilpasninger og kreative løsninger – ganske ulikt det Sjømatrådet gjør i andre land.

Klippfisk fra Norge er en sentral del av det karibiske kostholdet, og spesielt er Jamaica og Den dominikanske republikk viktige markeder for norsk klippfisknæring.
På Jamaica er klippfisk av norsk sei nasjonalrett, og 20 prosent av all sei som fiskes i Norge havner i Den Dominikanske republikk. I tillegg eksporterer Norge også mindre mengder klippfisk av sei til andre karibiske stater. Samlet sett innebærer det at hver tredje sei som eksporteres fra Norge havner som klippfisk på en tallerken ett eller annet sted i Karibia.

-Derfor må vi også være til stede her, sier Ørjan Kjærvik Olsen som er Sjømatrådets ansvarlige i Karibia.

Sjømatrådet har ingen egne kontorer i Karibia, men samarbeider tett med lokale byråer på Den dominikanske republikk og Jamaica.

-Sammen legger vi planer for hvordan den norske klippfisken skal markedsføres, forklarer Olsen.

Norsk klippfisk pryder lokalbutikker

Dette er saken kort oppsummert:

• Norsk klippfisk har en sentral plass i det karibiske kostholdet, spesielt på Jamaica og i Den dominikanske republikk.
  Markedsføringen i Karibia krever lokale tilpasninger og kreative løsninger, som i flere tilfellerskiller seg fra Sjømatrådets arbeid i andre land.
• Et viktig prosjekt er å male små lokalbutikker for å øke synnligheten for norsk klippfisk i karibiske nærmiljøer.
• Festivaler og sosiale medier brukes også aktivt for å promotere klippfisken, i tillegg til tradisjonelle annonser og reklame.
• Sjømatrådet samarbeider med lokale byråer og har ingen egne kontorer i regionen.
• Prisene på klippfisk har økt betydelig det siste året, hovedsakelig på grunn av mangel på råstoff.
• Dominikanernes forkjærlighet for norsk klippfisk er et viktig poeng i videre markedsføring.

I Karibia er lokalbutikker svært viktige utsalgssteder for norsk klippfisk. Derfor har Sjømatrådet satt i gang et prosjekt med å male små nærbutikker både på Jamaica og Den dominikanske republikk. I ellers fargeløse omgivelser lyser småbutikkene opp i havets farger med påskriften «El bacalao auténtico Noruego» og «Seafood from Norway»
Bare på Den dominikanske republikk finnes det 60 000 slike nærbutikker, også kalt «colmados».
En colmado, eller «corner shop» som det heter på Jamaica, er motsatsen til et moderne supermarked. Innredningen er enkel, vareutvalget sparsommelig. Likevel kan folk få tak i det mest nødvendige – fra bananer og ris til skruer, lyspærer og ikke minst klippfisk som er viktig proteintilskudd for mange. Her kan man også betale strømregningen, handle på krita eller slå av en prat med folk i nabolaget.

-Folk legger merke til de fine fargene og kjenner godt til den norske klippfisken, forteller en kvinnelig butikkansatt i en av Santo Domingos mange colmado-er, og legger til at de også ønsker seg markiser og parasoller med «Bacalao Noruego».

Det vil selvfølgelig være umulig å male alle Karibias lokalbutikker, men målet er å utvide prosjektet og øke oppmerksomheten til norsk klippfisk på disse stedene der svært mange kjøper sitt daglige brød.

Klippfisk på sjørøverfestival

Det er mer enn bare sol, strender og palmer som skiller de karibiske statene fra Europa og Vesten for øvrig: infrastruktur, politiske og sosioøkonomiske forhold, kultur og tradisjoner er andre markante forskjeller.

-Vi må tilpasse markedsføringen til lokale forhold. Derfor er det ikke bare male-prosjektene som kan kalles for «utradisjonell markedsføring» i Karibia, forteller Ørjan Kjærvik Olsen.

For eksempel var planen at «Saltfish from Norway», som klippfisken kalles på reggea-øya, skulle fremmes på en stor sjømat- og sjørøverfestival. I en salig blanding av sjømat, pirater, eggende rytmer og skattejakt skulle den norske klippfisken få sin helt egen plass med salgsbod, smaksprøver og spesiallaget klippfisk-dans.

-Orkanen Melissas herjinger satte dessverre en stopper for festivalen, men muligheten kommer tilbake til neste år, sier Olsen.

I mellomtiden fortsetter den mer tradisjonelle markedsføringen av norsk klippfisk på de to karibiske øystatene - med digital annonsering, nyhetsoppslag, influensere og hyppige poster i sosiale medier.

Mer enn ren markedsføring

Salgskanalene for klippfisk på Den dominikanske republikk utgjør et sammensatt bilde. I tillegg til alle «sjappene på hjørnet» består verdikjeden av agenter, importører og store supermarkedkjeder,der noen av dem kjøper fisken direkte fra norske eksportører.

-For å lykkes er vi avhengig av å ha god innsikt og forståelse for markedet, vite hvor mulighetene ligger og hvor utfordringene er. For å få til det nmå vi møte de lokale aktørene ansikt til ansikt, forklarer Olsen.

I slutten av oktober tok han derfor turen til Santo Domingo hvor han besøkte en rekke utsalgssteder og møtte flere aktører fra den lokale verdikjeden. I tillegg holdt Sjømatrådet et eget klippfiskseminar i Santo Domingo. Seminaret skapte stort engasjement, og særlig ett spørsmål var på manges lepper: Hva skjer med bacalao-prisen?

Mangel på råstoff

-Det er tøft i bransjen nå, uttrykker Francisco Pimentel og Juan Carlos Perez, to av deltakerne på seminaret.

Sammen driver de firmaet Fernapi som er en av de største importørene av norsk klippfisk til Den dominikanske republikk. På få år har de bygget seg godt opp, men i løpet av 2025 har bacalaoprisene økt betydelig.

-Frem til nylig har etterspørselen økt år for år, men nå har det blitt veldig dyrt å kjøpe klippfisk fra Norge. Det merker vi godt på salget, sier Pimentel.

Sjømatrådets direktør for markedsinnsikt og markedsadgang, Børge Lotre, forklarer prisøkningen med mangel på råstoff.

-Sterk nedgang i torskekvotene har økt etterspørselen etter alternative hvitfiskarter som sei. Samtidig har Norge ikke tatt hele årets seikvote – fisken er mindre og vanskeligere å finne. Resultatet er høyere priser, ikke bare på torsk, men også på sei.

På seminaret var det vanskelig for Lotre å love tilhørerne lysere tider med det første. I beste fall tror han at prisene for 2026 vil holde seg på samme nivå som i år. Forhåpentligvis kan man klare å bygge opp bestandene i løpet av 2027, men Lotre mener det er altfor tidlig å si noe om.

Fernapi-kompanjongene krysser fingrene for bedre tider.

-Det er jo norsk klippfisk folk vil ha. Det er den som er den originale og en del av dominikanske spisevaner og dominikansk kultur, sier de.

Nettopp dominikanernes forkjærlighet for det norske opphavet blir derfor et enda viktigere poeng i markedsføringen av «Bacalao Noruego» i tiden som kommer, ifølge Ørjan Kjærvik Olsen.