Vil markedet være med på leken?

Executive Summary

2025 ble et år der tilbudssiden definerte sjømatmarkedene. Villfangede arter hadde historisk lave volum, mens havbruk, særlig laks, leverte kraftig produksjonsvekst. Det ga økende priser på villfanget sjømat, mens lakseprisen falt som følger av den overraskende veksten i tilførsel.

Det gjorde at eksportverdiene holdt seg oppe, og ble drevet av markant prisvekst i flere segmenter og for flere arter og produkter.

I 2026 flyttes risikoen fra tilbud til marked. Høye priser har i stor grad kompensert for volumfall, men effekten er ikke fullt testet i sluttmarkedet. Spørsmålet er hvor mye pris markedene tåler når kostnaden når konsument.

2026 blir året der betalingsvilje og omstillingsevne avgjør. De viktigste faktorene vil fort være bred markedsadgang, fleksibel produktmiks og evnen til å håndtere både knapphet og geopolitisk risiko.

Se våre analytikeres analyse av 2025 her.

Hvordan så 2025 ut?

Sjømatåret 2025 ble et år der motsetningene i norsk sjømatnæring ble tydeligere enn på lenge. På den ene siden: historisk lave volumer for flere villfangede arter. På den andre: rekordhøye priser og eksportverdier som i stor grad ble opprettholdt. Samtidig fikk oppdrettsnæringen et produksjonsmessig comeback, etter to år preget av biologiske utfordringer. Summen av dette gjør 2025 til et overgangsår – og 2026 til året der markedene gir svaret.

Norge befestet i 2025 sin posisjon som verdens største nettoeksportør av sjømat, med eksport til mer enn 150 land. Europa sto for rundt to tredjedeler av eksportverdien, men det er Asia som fremstår som den viktigste vekstmotoren fremover, både strukturelt og demografisk.

Et todelt tilbudsbilde

Tilførselssiden i 2025 var tydelig todelt.

For villfanget sektor fortsatte utviklingen som har preget flere år: lavere kvoter, svakere bestander og betydelig volumnedgang. Pelagisk fisk hadde sitt fjerde år på rad med fallende volum, og eksportvolumene var de laveste siden tidlig 1990-tall. For hvitfisk, særlig torsk, var bildet det samme – mindre fisk gjennom verdikjedene, lavere aktivitet og økt konkurranse om råstoffet.

For havbruk, og særlig laks, var situasjonen motsatt. Gunstige produksjonsforhold ga kraftig volumvekst – den sterkeste siden 2012 – og større gjennomsnittsstørrelse på fisken. Dette bidro til økt tilgang i markedene, særlig i Asia og i utvalgte segmenter i USA, men også til lavere priser sammenlignet med rekordårene 2023 og 2024.

Denne asymmetrien i tilbud la grunnlaget for resten av markedsbildet i 2025.

Prisene forklarer nestenalt

Pris ble den viktigste enkeltfaktoren i sjømatåret 2025.

I villfanget sektor førte knapphet til kraftig prisvekst. For pelagisk fisk økte snittprisen til et historisk høyt nivå, og for makrell passerte prisene terskler markedet aldri tidligere har vært i nærheten av. For hvitfisk fortsatte prisene oppover som følge av lave kvoter og sterk etterspørsel i tradisjonsmarkedene.

Prisveksten kompenserte i stor grad for volumfallet. Samlet endte eksportverdien av pelagisk fisk i 2025 bare marginalt under rekordåret 2024, til tross for et samlet volumfall på rundt 30 prosent.

For laks var prisbildet motsatt: økt volum ga lavere eksportpriser, særlig til oversjøiske markeder. Dette svekket eksportprisen, men styrket samtidig laksens konkurranseevne mot annen sjømat og andre proteiner i mange markeder.

Valutaeffekten har snudd fra å gi sjømateksporten god medvind, til å nå være fraværende. De siste årene har den norske kronen vært svak, målt mot våre viktigste handelsvalutaer som euro og dollar. Det har løftet eksportverdien målt i norske kroner. I 2025 styrket kronen seg mot dollar og flere viktige asiatiske valutaer, mens euroen var omtrent uendret sammenlignet med året før. Dermed hadde vi i 2025 ingen drahjelp fra valutaen.

Markedene holdt – foreløpig

Til tross for historisk høye priser for flere arter, holdt markedene seg imponerende godt i 2025.

Europa bekreftet sin rolle som det viktigste og mest stabile markedet for norsk sjømat. Tradisjonsmarkedene for torsk absorberte prisveksten bedre enn markeder med svakere forankring. For laks så man sterk vekst i hjemmekonsum i store deler av Europa, før prisfølsomheten ble tydeligere mot slutten av året.

Asia styrket sin posisjon ytterligere. Kina hadde kraftig vekst i laksekonsum, og etterspørselen etter pelagisk fisk – særlig makrell – forble sterk til tross for høye priser. Samtidig ble det tydelig at vareflyten i Asia i økende grad skjer indirekte, via flere leverandørland og bearbeidingsledd.

USA fremstod som et viktig, men mer krevende marked. Toll på norsk sjømat, kombinert med svekket dollar, skapte motvind mot slutten av året. Samtidig var USA et av få markeder med volumvekst for enkelte pelagiske og lakseprodukter, noe som illustrerer markedets kompleksitet.

Geopolitikk og handel: fra bakteppe til drivkraft

I 2025 gikk geopolitikk for alvor fra å være en rammebetingelse til å bli en aktiv drivkraft i sjømathandelen.

Sanksjoner, handelskonflikter og økende proteksjonisme påvirket både markedsadgang og konkurransevilkår. For skalldyr ble USA-dominansen forsterket av at russiske leveranser fortsatt er utestengt. For hvitfisk bidro sanksjoner til økt etterspørsel etter norsk fisk. For pelagisk fisk skapte manglende kyststatsavtaler og sertifiseringsutfordringer økt usikkerhet i enkelte markeder.

Dette bildet forsvinner ikke i 2026 – tvert imot.

2026: Når markedet gir svaret

Hvis 2025 var året der tilbudssiden forklarte det meste, blir 2026 året der etterspørselen på mange måter blir avgjørende.

På tvers av alle segmenter samler usikkerheten seg rundt de samme spørsmålene: Hvor langt vil prisvekst kompensere for tapte volumer – og hvordan vil de ulike markedene respondere på de høye prisene? Og hvilke markeder er mest robuste når både pris, geopolitikk og økonomisk press virker samtidig?

• For laks peker 2026 mot lavere tilbudsvekst og økt prispress oppover, drevet av fortsatt sterk etterspørsel i Asia. USA vil trolig forbli et marked med høy verdi, men også høy risiko. Hjemmekonsumet i Europa økte i 2025, men viste tegn til utflating da prisene steg. I 2026 kan videre prisoppgang dempe retail-salget og samtidig styrke restaurantsegmentet.
• For hvitfisk blir 2026 en test av betalingsviljen. Prisene ser ut til å holde seg høye, men spørsmålet er om konsumentene kommer tilbake når volumene etter hvert øker igjen, uten at verdiene forsvinner.
• For skalldyr forsterkes risikoen knyttet til markeds­konsentrasjon. Kvotenedgang på kongekrabbe, usikker råstofftilgang på reker og toll mot USA gjør markedsdiversifisering stadig viktigere.
• For pelagisk fisk blir 2026 året der markedet virkelig møter realitetene. Store volum makrell er kjøpt inn til ekstremt høye priser, men ikke konsumert. Når disse når sluttmarkedet, vil etterspørselen bli testet. Økt NVG-sildkvote gir et etterlengtet lyspunkt med et løft på tilbudssiden, men endrer ikke hovedbildet av strukturell knapphet, en stram tilførselssituasjon for flere arter.

Hva blir viktig i året som kommer?

På tvers av arter, markeder og verdikjeder peker følgende seg tydeligere ut:

I et landskap preget av biologisk usikkerhet, geopolitisk risiko og økonomisk press, vil det være viktig med bred markedsadgang, fleksibel produktportefølje og evne til å tilpasse vareflyt og produktmiks raskt.

Vi tror at det i mange markeder vil handle om å trå vannet mens man venter på mer fisk og en stabilisering av den perioden vi entrer nå. Det vil nødvendigvis ta litt tid. I mellomtiden må sjømatnæringen ivareta sine kunder på best mulig måte, og sammen må vi ivareta de som kjøper og spiser, slik at de ikke kutter ut fisken helt. Vi må massere markedet til å være klar både for 2026 og en framtid der fremme med mer sjømat fra Norge.