Skip to main content

Voldsom vekst i norsk sjømateksport for februar måned

Pressemelding   •   mar 04, 2020 06:00 CET

Foto: Norges sjømatråd

Norge eksporterte 216 000 tonn sjømat for 9,3 milliarder kroner i februar. Det er en reduksjon på 6 prosent i volum og en økning i verdi på 1,4 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med februar i fjor.

Hittil i år er det eksportert 430 000 tonn sjømat til en verdi av 19 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 2 prosent, mens verdien har økt med 2,5 milliarder kroner, eller 15 prosent, mot samme periode i fjor.

- Til tross for økt usikkerhet i verdens sjømatmarkeder som følge av fokuset på Covid-19, øker fortsatt etterspørselen etter norsk sjømat totalt sett. Størst verdivekst var det for laks. Laks er veldig robust mot midlertidig reduksjon i etterspørselen i enkeltmarkeder. Årsaken er at laks eksporteres til over 100 markeder, blir brukt i mange forskjellige anledninger og finnes i mange produktformer, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

- Eksporten av hvitfisk bidrar i høyeste grad til denne månedens vekst, og drives av både valuta og etterspørsel, fortsetter Gangsø.

Kraftig økning i eksporten av laks

Norge har eksportert 81 100 tonn laks til en verdi av 5,9 milliarder kroner i februar. Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien økte med 817 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 168 000 tonn laks til en verdi av 12,6 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien har økt med 1,9 milliarder kroner, eller 18 prosent. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i februar var 68,99 kroner per kg mot 58,87 kroner per kilo i februar i fjor. Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i februar.

- Som forventet ser vi en sterk tilbakegang i eksporten av laks til Kina. I februar ble det eksportert 363 tonn laks til Kina, noe som er en tilbakegang på 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selv om det er stor tilbakegang, ser vi nå en gradvis økning i volumet, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- De siste par ukene har vi sett forsiktige steg mot økt aktivitet som vi håper vil legge grunnlaget for gradvis økt etterspørsel i food service og restauranter. Fortsatt gjelder og innføres det forsiktighetstiltak som vil legge rammer for handel og dagligliv i tiden som kommer ettersom markedet er på vei tilbake, sier Victoria Braathen, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina.

- Laks som ellers ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. For eksempel ser vi en vekst på 22 prosent for fersk hel laks til USA, og til Taiwan har eksporten økt med 73 prosent i februar, fortsetter Aandahl.

- Vi ser en tilbakegang i volum på 14 prosent sammenlignet med februar i fjor til Italia, som er landet som er hardest rammet av Covid-19 i Europa, sier Aandahl.

Økning i eksporten av ørret

Norge har eksportert 4 900 tonn ørret til en verdi av 302 millioner kroner i februar. Volumet økte med 39 prosent, mens verdien økte med 58 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 10 600 tonn ørret til en verdi av 653 millioner kroner. Det er en økning i volum på 41 prosent, mens verdien økte med 148 millioner kroner eller 29 prosent. Ukraina, USA og Thailand var våre største marked for ørret i februar.

- I det store bildet er det fersk norsk laks som styrer verdensmarkedsprisen for laksefisk. Sterk vekst i ørretproduksjonen har imidlertid ført til lavere pris for ørret enn for laks. I februar var prisen for hel fersk hel ørret i gjennomsnitt 8,70 lavere enn for laks, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Opp for fersk og fryst torsk

Norge har eksportert 8 900 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 404 millioner kroner i februar. Det er en økning i volum på 4 prosent, mens verdien økte med 47 millioner kroner, eller 13 prosent, fra februar i fjor.

Hittil i år er det eksportert 15 000 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 729 millioner kroner. Det er en økning i volum på 13 prosent, mens verdien økte med 147 millioner kroner, eller 25 prosent. Av dette utgjør skrei 1 800 tonn, noe som er en reduksjon på 4 prosent i februar. Verdien av skreien var på 86 millioner kroner, som er på samme nivå som i fjor. Danmark, Nederland og Spania er største mottakere av fersk torsk i februar.

- Økte eksportvolumer skyldes økte fangster så langt i år, sammenlignet med året før. Som vanlig er det en betydelig volumvekst fra januar til februar, noe som også har ført til prisfall. Likevel er prisene fortsatt høyere enn februar i fjor. Den svake kronen bidrar til dette, men det er prisvekst også i euro, noe som tyder på god etterspørsel, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

I februar har Norge eksportert 8 200 tonn fryst torsk til en verdi av 377 millioner kroner. Det er en økning i volum på 16 prosent, mens verdien økte med 80 millioner kroner, eller 27 prosent. Hittil i år er det eksportert 13 300 tonn fryst torsk til en verdi av 611 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 80 millioner kroner, eller 12 prosent. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk i februar.

- For februar ser vi positive tall for fryst torsk til Kina, så vel som uer og blåkveite. Som følge av gjeldende situasjon rapporteres det om en utvikling med mer hjemmekonsum av fryste sjømatprodukter som selges gjennom retail og e-handel. Dette gjelder også norsk torsk, som i økende grad konsumeres av kinesere, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

Vekst for klippfiskeksporten

Norge har eksportert 7 600 tonn klippfisk til en verdi av 407 millioner kroner i februar. Volumet falt med 17 prosent, mens verdien økte med 25 millioner kroner, eller 7 prosent, fra februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 16 200 tonn klippfisk til en verdi av 811 millioner kroner. Dette er en reduksjon i volum på 13 prosent, mens verdien økte med 20 millioner kroner, eller 3 prosent. Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var våre viktigste markeder i februar.

- Med stabile volumer så langt i år, sammen med prisvekst, er det klippfisk av torsk som bidrar mest til verdiveksten. Samtidig veies noe av volumnedgangen på sei opp av en betydelig prisvekst for klippfisk av sei. God etterspørsel i markedene er hovedforklaringen, sier Ingrid K. Pettersen.

- Klippfiskeksporten til Brasil har vært svak over lengre tid - til tross for god etterspørsel blant brasilianske forbrukere. Årsaken til dette er at utviklingen i den brasilianske valutaen real har vært svak over lengre tid, noe som har ført til en betydelig prisvekst på importerte produkter., sier Øystein Valanes, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Brasil.

- Samtidig er utviklingen til Den dominikanske republikk svært positiv, med både pris og volumvekst så langt i år. Årsaken til dette er lite klippfisk på lager ved begynnelsen av året som nå fylles opp, fortsetter Valanes. 

Økt saltfiskeksport

I februar har Norge eksportert 2 100 tonn saltfisk til en verdi av 116 millioner kroner. Volumet økte med 25 prosent, mens verdien økte med 29 millioner kroner, eller 34 prosent, mot februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 3 300 tonn saltfisk til en verdi av 177 millioner kroner. Det er en økning i volum på 35 prosent, mens verdien økte med 52 millioner kroner, eller 41 prosent.

Hellas, Portugal og Spania er våre viktigste markeder i februar.

Økning i eksporten av både sild og makrell

Norge har eksportert 38 200 tonn sild til en verdi av 376 millioner kroner i februar. Det er en reduksjon i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 89 millioner kroner, eller 31 prosent. Hittil i år er det eksportert 73 500 tonn sild til en verdi av 714 millioner kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 142 millioner kroner, eller 25 prosent.

Litauen, Egypt og Polen var de viktigste markedene for sild i februar.

- Silda som har vært fangstet har vært av god kvalitet. Gjennomsnittsprisen i februar har vært omtrent 20 prosent høyere enn i fjor målt i USD, og målt i en svak norsk krone har gjennomsnittsprisen i år vært nesten 35 prosent høyere enn i fjor, sier Frank Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.

- Som følger av Covid-19-viruset meldes det om enkelte logistikkutfordringer i noen havner i Asia, mens det i andre markeder som Øst-Europa og Afrika går som normalt, fortsetter Isaksen.

Norge har eksportert 34 000 tonn makrell til en verdi av 552 millioner kroner i februar. Volumet økte med 118 prosent, mens verdien økte med 289 millioner kroner, eller 110 prosent. Hittil i år er det eksportert 60 500 tonn makrell til en verdi av 991 millioner kroner. Det er en økning i volum på 59 prosent, mens verdien økte med 357 millioner kroner, eller 56 prosent.

Nigeria, Kina og Japan er største mottaker av makrell i februar.

- Årets makrellkvote er 40 prosent høyere enn i 2019, og de relativt gode prisene har nok også vært en medvirkende årsak til at det har vært fisket såpass mye hittil i år. Gjennomsnittsprisene i februar i USD er omtrent 10 prosent lavere enn i fjor, og omtrent 3,5 prosent lavere målt i norske kroner, sier Frank Isaksen. 

Nedgang i rekeeksporten og økning på prisen av kongekrabbe

Norge har eksportert 828 tonn reker til en verdi av 70 millioner kroner. Det er reduksjon i volum på 12 prosent, mens verdien falt med 12 millioner kroner, eller 15 prosent, mot februar i fjor. Sverige, Storbritannia og Finland er de største markedene i februar.

Norge har eksportert 118 tonn kongekrabbe til en verdi av 41 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 37 prosent, mens verdien falt med 16 millioner kroner eller 29 prosent.

Sør-Korea, Vietnam og USA var de største mottakerne av kongekrabbe i februar.

- Volumnedgangen skyldes hovedsakelig redusert etterspørsel på grunn av Covid-19. Det vil nå også være en naturlig nedgang i volumet på grunn av skallskifteperioden. Prisene i USD er opp omtrent 4 prosent, og målt i norske kroner opp omtrent 13 prosent, sier Frank Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet