Endre Tveit debuterer med "Blø meg sakte ut" – ei diktsamling om einsemd i mørker og lys
Blø meg sakte ut skriv fram eit eg som ikkje lenger kjenner seg i kontakt med verda rundt seg. Faren døydde nyleg, og mora har gått inn i ein sorgprosess som kjennest kvelande og framand.
Forteljaren grundar over kjenslene rundt tapet og søkjer nærleik i nye stader og nye ting for å erstatte den manglande morsfiguren. Byen står som ramme rundt forteljinga, som noko både kjend og ukjend.
Saml