Gå videre til innhold
Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken sier det skal mye til for at arbeidsgiver nå skal kunne pålegge hjemmekontor. FOTO: Dreamstime
Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken sier det skal mye til for at arbeidsgiver nå skal kunne pålegge hjemmekontor. FOTO: Dreamstime

Nyhet -

Arbeidstakere kan ikke lenger kreve å få jobbe hjemme

Med endringene regjeringen nå har gjort, skal det mye til for at ansatte skal kunne kreve å jobbe hjemmefra eller at arbeidsgiver kan pålegge hjemmekontor.

På pressekonferanse tirsdag kveld la regjeringen frem lettelser i tiltakene. Et av tiltakene som nå fjernes, er påbudet om hjemmekontor.

– Nå er det ikke lenger krav om å legge til rette for hjemmekontor, men det anbefales at arbeidsgivere selv vurderer hvor mye hjemmekontor som er riktig på den enkelte arbeidsplass. Det betyr at arbeidsgiver ikke lenger kan begrunne fortsatt pålegg om hjemmekontor i regelverk fastsatt av myndighetene, men må begrunne det i hensynet til smittevern og drift, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken.

Arbeidssted er regulert i arbeidsavtalen

Utgangspunktet er klart. Hvor arbeidet skal utføres reguleres gjennom arbeidsavtalen, og det å pålegge hjemmekontor er å endre arbeidstakers arbeidssted.

– I tillegg kommer den viktige faktoren at man ved hjemmekontor legger arbeidsplassen til et sted som ikke tilhører arbeidsgiveren, men faktisk arbeidstakeren. Det kan derfor ikke automatisk sammenlignes med endring av arbeidssted til en annen avdeling i virksomheten, som ofte vil kunne ligge innenfor styringsretten, sier Dystebakken.

Når det nå ikke lenger foreligger plikt til det etter forskriften, må det gjøres en grundig vurdering dersom hjemmekontor fortsatt skal pålegges.

Vanskelig å begrunne i smittevern

I pressemeldingen fra regjeringen heter det:

«Det blir ikke lenger et krav om å legge til rette for hjemmekontor. Det anbefales at arbeidsgivere selv vurderer hvor mye hjemmekontor som er riktig på den enkelte arbeidsplass. Her må bedriftene også tenke på hvordan de kan unngå at alle blir syke samtidig»

– Det kan høres ut som noe nytt, men det er det ikke. Det er viktig å huske på at arbeidsgiver alltid har hatt ansvar for et forsvarlig arbeidsmiljø. De siste to årene har vi også lært at det innebærer å vurdere om det er behov for smittevernstiltak, og hjemmekontor har blitt vurdert som et smittevernstiltak i flere virksomheter også i perioder det ikke har vært påbudt. Hjemmekontor kan altså være et slikt tiltak, men det må vurderes konkret. Dersom arbeidsgiver skal kunne pålegge dette, bør også andre tiltak ha blitt vurdert som ikke tilstrekkelig først, i samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg, sier Dystebakken.

Hun lister opp følgende punkter som viktige i vurderingen som må gjøres.

  • Hvilke andre tiltak er vurdert eller iverksatt?
  • Kontorområdets utforming og areal
  • Ventilasjon
  • Transport til/fra jobb
  • Fysiske møter/tilgang på møterom
  • Renhold
  • Kontakt med eksterne
  • Arbeidsmiljø og drift på den enkelte hjemmekontor
  • Individuelle behov/tilrettelegging (inkl. ansatte i risikogruppe)

Innenfor det enkelte punkt kan det også vurderes konkrete tiltak – som da kan bidra til å redusere risikoen for smitte på arbeidsplassen og forebygge sykefravær.

Vurdere og dokumentere

Simployers jurist minner om at rutiner og tiltak for å forebygge sykefravær også alltid har vært et krav.

– Når risiko for høyt sykefravær er varslet fra myndighetenes side, er dette en kjent risiko. Arbeidsgiver må vurdere hva som kan gjøres for å redusere risikoen så mye som mulig. Samtidig skal arbeidsgiver vurdere risikoen for drift. Arbeidsgiver må skaffe seg oversikt, og deretter vurdere hvilke tiltak det er behov for, for å sikre at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas. Å iverksette tiltak for å forebygge sykefravær er også en plikt som allerede ligger i loven. I disse dager er disse tiltakene bedre kjent som smitteverntiltak, sier Dystebakken.

Kan ikke kreve å få jobbe hjemme

Når påbudet om hjemmekontor nå er tatt ut av forskriften, kan ikke lenger ansatte kreve å få jobbe hjemmefra.

– Ansatte kan ikke ensidig kreve å få jobbe hjemme, med mindre det foreligger særskilt tilretteleggingsbehov, for eksempel for arbeidstakere i risikogruppe. Arbeidsgiver må dokumentere og orientere om hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø når alle kommer tilbake på kontoret.

Dersom arbeidsgiver beslutter å fortsatt bruke hjemmekontor som et smitteverntiltak, må det inngås avtale med den enkelte ansatte.

– Hjemmekontorforskriften stiller krav om at det skal inngås en avtale. Arbeidsgiver er også tjent med dette, siden det skaper klarhet i arbeidsforholdet. Uavhengig av grunnlaget for hjemmekontor, så kan nok de færreste dette er aktuelt for lene seg på at hjemmekontorordningen nå er «sporadisk» eller «tilfeldig», sier Simployers jurist.

Emner

Kategorier

Kontakter

  • dreamstime_l_97131103.jpg
    dreamstime_l_97131103.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    3162 x 1581, 3.8 MB
    Last ned
  • karoline-amundsen-dystebakken.jpg
    karoline-amundsen-dystebakken.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    1280 x 720, 109 KB
    Last ned

Relatert innhold

  • Simployer har tatt pulsen på arbeidslivet i årets rapport «SimployerPuls22-et arbeidsliv i endring». Foto: Simployer

    Arbeidslivets trender for 2022

    Simployer har tatt pulsen på arbeidslivet i årets rapport «SimployerPuls22-et arbeidsliv i endring». Etter snart to år med pandemi ser vi nå på hvordan vi best kan kombinere arbeidstakernes forventninger til fleksibilitet og et godt liv på jobb med arbeidsgivernes forventning om økt effektivitet.

  • Å ha en jobb der arbeidsgiver er villig til å dekke utdanningsutgifter for deg, attpåtil skattefritt, er en veldig god avtale, mener Simployers økonomirådgiver Espen Øren. Foto Dreamstime

    Det beste frynsegodet har blitt enda bedre.

    Å ha en jobb der arbeidsgiver er villig til å dekke utdanningsutgifter for deg, attpåtil skattefritt, er en veldig god avtale, mener Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

  • Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa sier arbeidsgivere må basere seg på tillit til at ansatte følger gjeldene regler for testing og karantene. FOTO: Dreamstime

    Kan ikke kontrollere om ansatte er testet eller vaksinert

    Arbeidsgiver kan ikke kontrollere om ansatte er testet eller vaksinertSimployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa sier arbeidsgivere må basere seg på tillit til at ansatte følger gjeldene regler for testing og karantene.

  • Mens pandemien fortsatt herjet, økte bonusutbetalingene i næringslivet med mer enn 6 milliarder kroner i fjor. Over en halv million nordmenn mottok bonus i 2021, viser tall Simployer har hentet inn fra a-ordningen. FOTO: Dreamstime

    Bonusfest i næringslivet i 2021

    Mens pandemien fortsatt herjet, økte bonusutbetalingene i næringslivet med mer enn 6 milliarder kroner i fjor. Over en halv million nordmenn mottok bonus i 2021, viser tall Simployer har hentet inn fra a-ordningen.

  • Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Over 16 000 flere fikk tips i fjor, og 32 millioner kroner ekstra ble innberettet til skattemyndighetene, sier Simployers økonomirådgiver Espen Øren. FOTO: Dreamstime

    Restaurantgjester rausere med tips under pandemien

    Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Over 16 000 flere fikk tips i fjor, og 32 millioner kroner ekstra ble innberettet til skattemyndighetene, forteller økonomirådgiver i Simployer Espen Øren.

  • Fra 2. februar blir ingen lenger pålagt karantene av helsemyndighetene. Dermed faller også retten til sykepenger ved karantene bort, påpeker Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm. FOTO: Dreamstime

    Nå er det slutt på sykepenger ved karantene

    Fra 2. februar blir ingen lenger pålagt karantene av helsemyndighetene. Dermed faller også retten til sykepenger ved karantene bort, påpeker Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm.