Nyhet -
De færreste vet hva en sykmelding egentlig betyr
Veldig få vet hva en sykmelding betyr. Allmennlege Kaveh Rashidi mener mange sykemeldinger er for lange og unødvendige og kunne vært unngått med et bedre samarbeid mellom leder, pasient og sykemelder.
Rashidi var en av flere foredragsholdere på Sykefraværsdagen som Simployer arrangerte tidligere denne måneden. Der delte han entusiastisk blant annet sine tanker og ideer om sykemeldinger med arbeidsgivere og arbeidstakere.
– En 100% sykmelding betyr ikke alltid at du må være 100% borte fra jobb, sier han.
Sykmelder for mange
Fra scenen fortalte Rashidi, som nylig også ble kåret til årets allmennlege, om arbeidshverdagen sin som fastlege, om daglige konsultasjoner som ender i sykemelding, veldig ofte etter at pasientene selv har bedt om det og uten noen særlig dialog om pasientens arbeidsplass, arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Slik burde det ifølge legen ikke være.
– For man kan jo si at sykdommen egentlig er irrelevant for om en pasient skal bli sykmeldt eller ikke. Det er vedkommende sin evne til å jobbe som betyr noe for sykmeldingen, sier Rashidi.
Det er for eksempel mye kontorarbeid som kan gjøres med en brukket ankel eller planleggingsarbeid som kan gjøres med en vond rygg. Det er det imidlertid vanskelig for en fastlege å vurdere i løpet av et kvarters konsultasjon der første prioritet er å finne en løsning på helseproblemene til pasienten.
– Det er relativt sjelden at sykdommen er så alvorlig at arbeidskapasiteten er helt borte, sier han.
Et drømmescenario
Ifølge Rashidi er det imidlertid ikke legen som alene kan vurdere om pasienten kan jobbe eller ikke.
Allmennlege Kaveh Rashidi (til venstre) deltok i paneldebatt med rådgiverne Karoline Dystebakken og Atle Torp fra Simployer under Sykefraværsdagen. Ordstyrer Knut Arild Vold til høyre. Foto: Lise Gro Andersen, Simployer
– Om pasienten kan jobbe avhenger av hva pasienter jobber med, hvilke krav som stilles av arbeidsplassen, hvilken innstilling arbeidstakeren har og ikke minst hvilken relasjon det er mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Et drømmescenario vil ifølge Rashidi være at en pasient etter å ha forlatt legekontoret med sykemelding tar direkte kontakt med arbeidsgiver, avtaler et møte så raskt som mulig, gjerne allerede samme dag og får pratet om situasjonen.
– En åpenhetskultur gjør da at arbeidsgiveren kan si ting som for eksempel: Jeg forstår at arbeidsoppgavene dine ikke lar seg gjøre slik som du har det akkurat nå, men er det et eller annet vi kan gjøre sånn at du kan være en del av oss. Vi er jo glad i å ha deg her.
I en slikt tenkt tilfelle vil sykemeldingen sjelden bli lang, mener Rashidi. Pasienten blir ikke gående hjemme uten mål og mening, opprettholder isteden kontakten med arbeidsplassen og arbeidsgiveren viser at de ønsker å få den ansatte tilbake så raskt som mulig.
Rashidi mener at dersom Folketrygdloven 8-6 hadde blitt fulgt til punkt og prikke ville langt færre være sykemeldt i 100%.
Folketrygdloven 8-6
«Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger».
Trenger samarbeid med arbeidsgivere og pasient
Men loven følges altfor sjelden, ifølge Rashidi, som ønsker bedre samarbeid.
– Arbeidsgiverne må forstå hva arbeidsoppgavene til pasienten kan være og ikke bare hva de har vært, og de må tenke på pasienten som en mulighet og en ressurs i stedet for den tapte evnen som de har fått på grunn av sykdommen, sier han.
Rashidi er overbevist om at dette er en av veiene å gå for å unngå de mange sykemeldingene som går ut over 14 dager og som gjør at «alle» taper.
– Ingen pasienter har lyst til å være langtidssykemeldt. Ingen arbeidsgivere har lyst til å være i de konfliktene. NAV har ikke lyst til å betale og fastlegen har ikke lyst til å skrive sykemeldinger uten mål og mening uke etter uke, sier han.
Respekt for sykemelder
Simployers juridiske rådgiver, Atle Torp, deler Rashidis oppfatning, men legger til at veldig mange arbeidsgivere har stor respekt for det som står i sykemeldingen.
– Mange arbeidsgivere vi snakker med er ganske engstelige for å si eller gjøre noe som går på tvers av det legen har skrevet ut. Vi opplever at veldig mange har for lite kunnskap om at det er lov å ta dialogen med arbeidstakeren. I tillegg tror veldig mange arbeidstakere at dersom de har fått en sykemelding, så kan de ikke jobbe, sier han.
Både Rashidi og Torp er enige om at alle har noe å vinne på økt bevissthet rundt temaet og at arbeidsgivere og arbeidstakere bør ha snakket sammen allerede før sykemeldingen er en realitet.
– Jeg tror at man bruker tiden sin veldig klokt hvis man bruker mer tid enn hva man tror er logisk og naturlig på disse tingene. Da vil man unngå mange konflikter, avslutter Rashidi.
